Daniel 10:17

GT, oversatt fra Hebraisk

Hvordan kan din tjener tale med slike ord som disse? For nå er ingen styrke blitt igjen i meg, og jeg er utmattet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 24:10-11 : 10 De så Israels Gud, og under hans føtter var det noe som så ut som et arbeid av safirstein, klart som himmelens blåfarge. 11 Gud løftet ikke hånden sin mot Israels ledere; de så Gud og de spiste og drakk.
  • Jes 6:1-5 : 1 Det var i det året kong Uzziah døde, at jeg så Herren satt på en høy trone, og kanten av hans kappe fylte tempelet. 2 Serafene sto over ham. Hver av dem hadde seks vinger: med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de. 3 De ropte til hverandre og sa: 'Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud. Hele jorden er full av hans herlighet.' 4 Dørstokkene skalv ved stemmen til dem som ropte, og hele huset ble fylt av røyk. 5 Da sa jeg: 'Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med ureine lepper, og jeg bor blant et folk med ureine lepper. Mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.'
  • 1 Mos 32:20 : 20 Jakob ga samme instruksjoner til den andre tjeneren, den tredje, og alle de som fulgte flokkene, og sa: 'På denne måten skal dere snakke til Esau når dere møter ham.'
  • 2 Mos 33:20 : 20 Han sa: "Du kan ikke se Mitt ansikt, for ingen menneske kan se Meg og leve."
  • Dom 6:22 : 22 Da forstod Gideon at det var Herrens engel, og han sa: 'Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.'
  • Dom 13:21-23 : 21 Herrens engel viste seg aldri mer for Manoah og hans kone. Da innså Manoah at det var Herrens engel. 22 Manoah sa til sin kone: 'Vi skal helt sikkert dø, siden vi har sett Gud.' 23 Men kona hans svarte ham: 'Hadde Herren ønsket å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot vårt brennoffer og matoffer, og han ville ikke ha vist oss alt dette eller nå meddelt oss slike ting.'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    14Nå er jeg kommet for å la deg forstå hva som skal skje med ditt folk i de siste dager, for synet gjelder en tid som kommer.

    15Mens han talte med meg slike ord, bøyde jeg ansiktet mot jorden og var stille.

    16Og se, noe som lignet en menneskehånd rørte ved mine lepper. Så åpnet jeg munnen min og talte, og jeg sa til ham som stod foran meg: 'Min herre, på grunn av synet er jeg plaget, og jeg har ingen krefter igjen.'

  • 79%

    18Igjen rørte han ved meg, han som hadde utseende som en mann, og ga meg styrke.

    19Han sa: 'Frykt ikke, du mann høyt elsket! Fred være med deg, vær sterk, ja, vær sterk! Da han talte med meg, ble jeg styrket og sa: 'La min herre tale, for du har styrket meg.'

    20Da sa han: 'Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå må jeg tilbake for å kjempe mot fyrsten over Persia. Og når jeg går, skal fyrsten over Grekenland komme.'

  • 78%

    7Jeg, Daniel, var den eneste som så synet. Mennene som var med meg, så ikke synet, men stort terror falt over dem, og de løp bort og skjulte seg.

    8Så jeg ble stående alene tilbake og så denne store visjonen. Ingen styrke var igjen i meg, og jeg ble helt utmattet, jeg hadde ingen krefter.

    9Da jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.

    10En hånd rørte ved meg og reiste meg opp på mine knær og håndflater.

    11Og han sa til meg: 'Daniel, du mann høyt elsket, gi akt på de ordene jeg nå skal tale til deg og stå opp på føttene dine, for nå er jeg sendt til deg.' Mens han sa dette til meg, stod jeg skjelvende.

    12Så sa han til meg: 'Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyket deg selv foran Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.'

  • 70%

    22Herrens hånd var over meg kvelden før han som hadde flyktet, kom. Han åpnet min munn, så den var åpen da han kom til meg om morgenen, og jeg var ikke stum lenger.

    23Herrens ord kom til meg og sa:

  • 70%

    17Så kom han nær der jeg stod. Da han kom, ble jeg redd og kastet meg ned med ansiktet mot jorden. Men han sa til meg: «Forstå, menneskesønn, at synet gjelder endens tid.»

    18Mens han talte til meg, lå jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og reiste meg opp der jeg stod.

  • 70%

    15En ånd svevde forbi ansiktet mitt; hårene på kroppen reiste seg.

    16Den sto der, men jeg kunne ikke gjenkjenne den; jeg så en skikkelse foran meg; alt var stille, og jeg hørte en stemme:

  • 10Herre, all min lengsel er åpen for deg, og mine sukk er kjent for deg.

  • 6Men jeg sa: 'Å, suverene Herre, jeg kan ikke tale, for jeg er ennå ung.'

  • 15‘Jeg, Daniel, ble dypt urolig i ånden, og visjonene i hodet mitt forfjamset meg.’

  • 1Min ånd er dypt forstyrret; mine dager er talte; gravene ligger åpne for meg.

  • 19Hvem vil føre sak mot meg? Hvis så, ville jeg bare blitt stille og dødd.

  • 3Så lenge min ånd er i meg, og Guds ånd fortsatt lever i meg,

  • 15«Nå har jeg kommet for å tale til kongen om dette, for frykten for folkets reaksjon har skremt meg. Jeg tenkte: ’Jeg vil tale til kongen. Kanskje han vil gjøre hva sin tjener ber.’

  • 13Han svarte meg og sa: «Vet du ikke hva dette er?» Jeg svarte: «Nei, min herre.»

  • 27Jeg, Daniel, ble utmattet og lå syk i flere dager. Etterpå sto jeg opp og gjorde kongens arbeid. Jeg var helt overveldet av synet og forstod det ikke.

  • Sak 4:4-5
    2 vers
    68%

    4Så tok jeg til orde og spurte engelen som talte med meg: «Hva er dette, min herre?»

    5Engelen som talte med meg svarte: «Vet du ikke hva dette er?» Jeg svarte: «Nei, min herre.»

  • 9Så sa han til meg: 'Kom hit og drep meg! Jeg er i dyp nød, men livet er fortsatt i meg.'

  • 18Hva kan David mer si til deg om den æresbevisningen du har vist din tjener? For du kjenner din tjener.

  • 68%

    1Og Han sa til meg: 'Menneskesønnen, stå opp på føttene dine, så skal jeg tale til deg.'

    2Da kom Guds Ånd over meg mens Han talte til meg og løftet meg opp på føttene. Og jeg hørte Ham som snakket til meg.

  • 13Hør min bønn, Herre, og lyt til mitt rop; vær ikke stille når jeg gråter, for jeg er en fremmed hos deg, akkurat som mine forfedre.

  • 22Herrens hånd var over meg der, og han sa til meg: 'Reis deg, gå ut i dalen, så skal jeg tale med deg der.'

  • 15Jeg renner bort som vann; alle mine bein er ute av ledd. Hjertet mitt smelter som voks; det smelter inne i meg.

  • 16Jeg roper på tjeneren min, men han svarer ikke; jeg må be til ham.

  • 8Jeg hørte, men forsto ikke, så jeg spurte: "Min herre, hva blir slutten på alt dette?"

  • 6Da ble kongens ansikt blekt, og hans tanker skremte ham. Hoftene sviktet, og knærne hans slo sammen.

  • 4Guds Ånd skapte meg; den Allmektige gir meg liv.

  • 10Jeg er stum; jeg åpner ikke munnen min, for du har grepet inn.

  • 10Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er i nød! Mine øyne er sliten av sorg, ja, også min sjel og min kropp.

  • 14Ånden løftet meg opp og tok meg med, og jeg gikk bort i bitterhet og sinne i min ånd, og Herrens hånd var sterkt over meg.

  • 35Da ville jeg tale fritt for ham, men slik er det ikke med meg.

  • 67%

    18Han gir meg ikke pusterom, men fyller meg med bitre kvaler.

    19Er det snakk om styrke? Han er den mektige. Er det snakk om rett? Hvem vil komme med anklage mot ham?

  • 10Hans nysing lyser som lys, og øynene hans glitrer som morgenens gry.

  • 5Da sa jeg: 'Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med ureine lepper, og jeg bor blant et folk med ureine lepper. Mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.'

  • 11Jeg sa: 'Jeg skal ikke se Herren, Herren i de levendes land; jeg skal ikke se mennesker mer blant dem som lever her på jorden.'

  • 16Men jeg har ikke trukket meg tilbake fra å være deres hyrde; jeg har ikke ønsket å oppleve en smertefull dag. Du vet; det som har kommet fra mine lepper har alltid vært rettferdig for deg.