Esters bok 2:10
Ester hadde ikke avslørt sin slekt eller hvilken folk hun kom fra, fordi Mordekai hadde bedt henne om å ikke si noe.
Ester hadde ikke avslørt sin slekt eller hvilken folk hun kom fra, fordi Mordekai hadde bedt henne om å ikke si noe.
Ester hadde ikke røpet sitt folk eller sin slekt, for Mordekai hadde pålagt henne å ikke gjøre det.
Ester fortalte ikke om sitt folk og sin slekt, for Mordekai hadde pålagt henne at hun ikke skulle fortelle det.
Ester fortalte ikke om sitt folk eller sin slekt, for Mordekai hadde pålagt henne at hun ikke skulle si det.
Ester hadde ikke fortalt sitt folk eller sin slekt, for Mordekai hadde befalt henne å ikke fortelle det.
Esther hadde ikke avslørt hvem hun var eller hvilken familie hun tilhørte, for Mordekai hadde instruert henne om ikke å gjøre det.
Esther hadde ikke avslørt sitt folk eller sin slekt, for Mordekai hadde befalt henne å ikke røpe det.
Ester hadde ikke fortalt om sitt folk eller sin slekt, for Mordekai hadde pålagt henne å ikke si noe.
Ester hadde ikke vist sin folkegruppe eller sin slekt, for Mordekai hadde pålagt henne å ikke vise det.
Esther hadde ikke opplyst om sitt folk eller sine slektninger, for Mordekai hadde befalt henne å ikke gjøre det.
Ester hadde ikke vist sin folkegruppe eller sin slekt, for Mordekai hadde pålagt henne å ikke vise det.
Ester fortalte ikke om sitt folk eller sin slekt, fordi Mordekai hadde pålagt henne å ikke si det.
Esther had not revealed her people or her family background because Mordecai had commanded her not to do so.
Ester røpet ikke sitt folk eller sin slekt, for Mordekai hadde befalt henne å ikke røpe det.
(Men) Esther havde ikke kundgjort sit Folk og sin Slægt; thi Mardochæus havde befalet hende, at hun ikke skulde give det tilkjende.
ther had not shewed her people nor her kindred: for Mordecai had charged her that she should not shew it.
Ester hadde ikke fortalt om sitt folk eller sin slekt, for Mordekai hadde gitt henne beskjed om ikke å gjøre det.
Esther had not revealed her people nor her kindred: for Mordecai had charged her that she should not reveal it.
Esther had not shewed her people nor her kindred: for Mordecai had charged her that she should not shew it.
Ester hadde ikke røpet sitt folk eller slekt, for Mordekai hadde pålagt henne å ikke gjøre det kjent.
Ester hadde ikke avslørt sitt folk eller sin slekt, for Mordekai hadde pålagt henne å ikke fortelle det.
Ester hadde ikke fortalt om sitt folk eller sin slekt; for Mordekai hadde instruert henne om ikke å gjøre det kjent.
Ester hadde ikke sagt noe om sin slekt eller sitt folk, for Mordekai hadde pålagt henne å ikke gjøre det.
And Hester shewed it not vnto hir people & hir kynred: for Mardocheus had charged her, yt she shulde not tell it.
But Ester shewed not her people and her kinred: for Mordecai had charged her, that shee should not tell it.
But Esther shewed not her people and her kinred: for Mardocheus had charged her that she shoulde not tell it.
Esther had not shewed her people nor her kindred: for Mordecai had charged her that she should not shew [it].
Esther had not made known her people nor her relatives; for Mordecai had charged her that she should not make it known.
Esther hath not declared her people, and her kindred, for Mordecai hath laid a charge on her that she doth not declare `it';
Esther had not made known her people nor her kindred; for Mordecai had charged her that she should not make it known.
Esther had not made known her people nor her kindred; for Mordecai had charged her that she should not make it known.
Esther had not said what family or people she came from, for Mordecai had given her orders not to do so.
Esther had not made known her people nor her relatives, because Mordecai had instructed her that she should not make it known.
Now Esther had not disclosed her people or her lineage, for Mordecai had instructed her not to do so.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Deretter holdt kongen en stor fest for alle sine fyrster og tjenere, en fest til ære for Ester. Han erklærte en fridag for provinsene og ga gaver med kongelig sjenerøsitet.
19Da jomfruene ble samlet for andre gang, satt Mordekai ved kongens port.
20Ester hadde fortsatt ikke gjort kjent sin slekt eller sitt folk, slik Mordekai hadde befalt henne, og hun fulgte fortsatt Mordekais påbud slik hun hadde gjort under hans tilsyn.
21I de dager mens Mordekai satt ved kongens port, ble Bigtan og Teres, to av kongens hoffmenn som voktet inngangen, rasende og planla å overmanna kong Ahasverus.
22Saken ble kjent for Mordekai, og han fortalte det til dronning Ester, og Ester sa det videre til kongen i Mordekais navn.
11Hver dag vandret Mordekai rundt i forgården til kvinnenes hus for å høre hvordan det stod til med Ester og hva som skjedde med henne.
12Hver ung kvinne fikk sin tur til å gå inn til kong Ahasverus etter å ha fullført tolv måneders skjønnhetsbehandling: seks måneder med myrraolje og seks måneder med parfymer og andre skjønnhetsmidler.
7Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt ham, og om hvor mye penger Haman hadde lovet å betale inn i kongens skattkammer for å få utryddet jødene.
8Han ga også Hatak en kopi av den skriftlige ordren som var utstedt i Sjusan for å ødelegge dem, for å vise den til Ester og forklare henne situasjonen. Han ba henne om å gå inn til kongen og be ham om hjelp for sitt folk.
9Hatak kom tilbake og fortalte Ester hva Mordekai hadde sagt.
10Da sa Ester til Hatak og ba ham om å gi dette budskapet til Mordekai:
11Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver som går inn til kongen i den indre forgården uten å bli kalt, blir dømt til døden, med mindre kongen rekker ut gullsepteret til dem slik at de kan leve. Og jeg har ikke blitt kalt til kongen på tretti dager.
12De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt.
13Mordekai ga dem denne beskjeden tilbake til Ester: 'Ikke tro at du alene av alle jødene skal slippe unna fordi du er i kongens hus.'
14For hvis du tier stille nå, vil hjelp og redning komme til jødene fra et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet, kanskje er det nettopp for en tid som denne at du har kommet til dronningens trone?
15Da sendte Ester denne beskjeden tilbake til Mordekai:
16Gå, samle alle jødene som bor i Sjusan, og hold en faste for meg. Spis ikke og drikk ikke i tre dager, natt eller dag. Jeg og mine piker skal også faste på samme måte. Deretter vil jeg gå inn til kongen, selv om det er imot loven. Og hvis jeg omkommer, så omkommer jeg.
17Så gikk Mordekai bort og gjorde alt som Ester hadde befalt ham.
7Mordekai hadde oppdratt Hadassa, også kalt Ester, datteren til sin onkel, som ikke hadde noen far eller mor. Den unge kvinnen var vakker i skikkelse og utseende. Da foreldrene døde, tok Mordekai henne til seg som sin egen datter.
8Da kongens befaling og lov ble kjent, ble mange unge kvinner samlet til slottet i Susa og overgitt til Hegai, kvinnestyreren; også Ester ble brakt til kongens hus og plassert under Hegais oppsyn, som vokter av kvinnene.
9Den unge kvinnen behaget ham og vant hans velvilje. Han skyndte seg å gi henne skjønnhetsmidler, faste rasjoner, og de syv utvalgte kvinnene fra kongens hus. Han flyttet henne og hennes tjenestejenter til den beste plassen i kvinnenes hus.
14Om kvelden gikk hun inn, og om morgenen vendte hun tilbake til den andre delen av kvinnenes hus, under oppsyn av Sjashgaz, kongens hoffmann, som vokter av medhustruene. Hun kom ikke tilbake til kongen med mindre han var spesielt fornøyd med henne og kalte henne ved navn.
15Da det ble Esters tur, datter av Abihail, onkelen til Mordekai som hadde tatt henne til seg som datter, å gå inn til kongen, ba hun ikke om noe annet enn det Hegai, kongens hoffmann og vokteren av kvinnene, anbefalte. Ester vant alles velvilje som så henne.
16Ester ble tatt til kong Ahasverus' kongelige bolig i det tiende måneden, måneden tebet, i det syvende året av hans regjeringstid.
4Da kom Esters tjenestepiker og evnukker til henne og fortalte det. Dronningen ble dypt opprørt, og hun sendte klær for å kle på Mordekai og ta av ham sekkestrien, men han nektet å ta imot dem.
5Så kalte Ester til seg Hatak, en av kongens evnukker som var satt til å tjene henne, og befalte ham å gå til Mordekai for å finne ut hva dette dreide seg om og hvorfor.
1På den dagen gav kong Ahasverus til dronning Ester huset som hadde tilhørt Haman, jøders fiende. Og Mordokai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hvordan han var i slekt med henne.
2Kongen tok av seg signetringen som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordokai. Og Ester satte Mordokai over Hamans hus.
3Ester snakket igjen til kongen, falt ned for hans føtter og gråt. Hun bønnfalt ham om å avverge ondskapen som Haman, agagitten, hadde planlagt mot jødene.
2Alle kongens tjenere som var samlet ved kongens port, bøyde kne og falt ned for Haman, for slik hadde kongen befalt. Men Mordekai bøyde ikke kne og falt ikke ned.
3Kongens tjenere som var ved porten, spurte Mordekai: Hvorfor ignorerer du kongens ordre?
4Dag etter dag talte de til ham, men han hørte ikke på dem. Til slutt rapporterte de det til Haman for å se om Mordekais standpunkt ville forbli, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
29Dronning Ester, Abihails datter, og Mordekai, jøden, skrev med all myndighet for å stadfeste dette andre brevet om Purim.
31for å fastsette disse dagene med Purim på deres bestemte tid, slik Mordekai, jøden, og dronning Ester hadde beordret, og som de hadde fastsatt for sine etterkommere, med ord om faste og rop om hjelp.
32Esters påbud bekreftet disse ordene om Purim, og det ble skrevet ned i boken.
12Haman sa også: 'Dronning Ester lot ingen andre enn meg komme til kongens gjestebud, og også i morgen er jeg invitert av henne sammen med kongen.'
2Alle hans bemerkelsesverdige gjerninger og hans store ære, som kongen ga ham, er det ikke skrevet om i krønikene til kongene av Media og Persia?
3Mordekai, jøden, var kong Ahasverus' nær rådgiver, stor blant jødene og respektert av mange i sitt land.
5I slottet i Susa bodde en jøde ved navn Mordekai, sønn av Jair, sønn av Sjimi, sønn av Kisj, fra Benjamin.
1På den tredje dagen kledde Ester seg i sitt kongelige antrekk og stilte seg i gården i kongens palass, rett foran inngangen til kongens hall.
7Kong Ahasverus sa til dronning Ester og til Mordokai, jøden: «Se, jeg har gitt Esters hus til Haman, og ham har de hengt på treet fordi han angrep jødene.»
10Kongen sa til Haman: «Skynd deg, ta drakten og hesten som du har foreslått, og gjør dette for jøden Mordekai som sitter i kongens port. Forsøm ingenting av det du har sagt.»
6Han syntes det var for lite å rette seg bare mot Mordekai, fordi de hadde fortalt ham om Mordekais folk. Haman bestemte seg for å utrydde alle jødene, Mordekais folk, i hele kongeriket Ahasverus.
12Mordekai vendte tilbake til kongens port, men Haman skyndte seg hjem, deprimert og med hodet dekket.
2Det ble funnet skrevet at Mordekai hadde informert om Bigtana og Teresj, to av kongens hoffmenn som voktet inngangen, som hadde planlagt å angripe kong Ahasverus.
8Da kongen kom tilbake fra hagen til rommet hvor vinfesten ble holdt, falt Haman desperat på sofaen der Ester satt. Da sa kongen: 'Vil han sågar forulempe dronningen her i mitt hus?' Så snart ordene var ute av kongens munn, dekker de til Hamans ansikt.
14Mens de fortsatt snakket med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg for å hente Haman til Esters festmiddag.
19'Hvis det behager kongen, la det utgå en kongelig bestemmelse fra ham og bli skrevet blant lovene til Persia og Media, slik at det ikke kan oppheves, at Vashti ikke skal komme foran kong Akasverus, og la kongen gi hennes kongelige verdighet til en annen bedre enn hun.'
26Derfor kalles disse dagene Purim, etter navnet Pur. I lys av innholdet i dette brevet og hva de hadde sett og hva som hadde skjedd med dem,
15'Hva skal vi gjøre med dronning Vashti etter loven, fordi hun ikke har adlydt kong Akasverus’ befaling, overlevert gjennom evnukkene?'