Esters bok 3:11
Kongen sa til Haman: Sølvet er ditt, og folket også, og gjør med dem som det synes best i dine øyne.
Kongen sa til Haman: Sølvet er ditt, og folket også, og gjør med dem som det synes best i dine øyne.
Kongen sa til Haman: Sølvet gir jeg deg, og folket også, så du kan gjøre med dem som du finner for godt.
Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt deg, og folket også; gjør med dem som du finner for godt.
Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt deg, og folket også; gjør med dem som du finner for godt.
Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt til deg, og folket også, for å gjøre med dem som det synes godt for deg.
Kongen sa til Haman: «Sølvet er ditt, og folket også; gjør med dem som det passer deg.»
Og kongen sa til Haman: Sølvet er ditt, folket også, gjør med dem som du finner best.
Kongen sa til Haman: «Sølvet er gitt deg, og også folket, for å gjøre med dem som du finner det for godt.»
Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt til deg, folket også, for å gjøre med dem som du finner det godt.
Kongen sa til Haman: «Både sølvet og folket er gitt til deg; du skal gjøre med dem som du mener er riktig.»
Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt til deg, folket også, for å gjøre med dem som du finner det godt.
Kongen sa til Haman: «Sølvet er ditt, og folket også, gjør med dem som du finner godt.»
The king said to Haman, "The silver is given to you, as well as the people, to do with them as it seems good to you."
Kongen sa til Haman: Sølvet er gitt deg, og folket også, til å gjøre med det som virker godt for dine øyne.
Og Kongen sagde til Haman: Det Sølv skal være dig givet, Folket ogsaa, at gjøre dermed, saasom godt (synes) for dine Øine.
And the king said unto Haman, The silver is given to thee, the people also, to do with them as it seemeth good to thee.
Kongen sa til Haman: Sølvet er gitt til deg, folket også, til å gjøre med dem som du finner det godt.
And the king said to Haman, "The silver is given to you, the people also, to do with them as it seems good to you."
And the king said unto Haman, The silver is given to thee, the people also, to do with them as it seemeth good to thee.
Kongen sa til Haman: Sølvet er gitt til deg, folket også, gjør med dem som du synes er best.
Kongen sa til Haman: "Sølvet er ditt, og folket også, gjør med dem som du synes er best."
Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt deg, og folket også, for å gjøre med dem som du finner det godt.
Og kongen sa til Haman: Pengene er dine, og folket, gjør med dem som du synes er riktig.
And the kinge sayde vnto Aman: Let the siluer be geuen the, and that people also, to do withall what pleaseth the.
And the King sayde vnto Haman, Let the siluer be thine, and the people to doe with them as it pleaseth thee.
And the king saide vnto Haman: Let the siluer be thyne, & do with that people as it pleaseth thee.
And the king said unto Haman, The silver [is] given to thee, the people also, to do with them as it seemeth good to thee.
The king said to Haman, The silver is given to you, the people also, to do with them as it seems good to you.
and the king saith to Haman, `The silver is given to thee, and the people, to do with it as `it is' good in thine eyes.'
And the king said unto Haman, The silver is given to thee, the people also, to do with them as it seemeth good to thee.
And the king said unto Haman, The silver is given to thee, the people also, to do with them as it seemeth good to thee.
And the king said to Haman, The money is yours, and the people, to do with them whatever seems right to you.
The king said to Haman, "The silver is given to you, the people also, to do with them as it seems good to you."
The king replied to Haman,“Keep your money, and do with those people whatever you wish.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Etter disse hendelsene opphøyde kong Ahasverus Haman, sønn av Hamedata, agagitten, og ga ham en høyere rang enn alle de andre stormennene som var med ham.
2Alle kongens tjenere som var samlet ved kongens port, bøyde kne og falt ned for Haman, for slik hadde kongen befalt. Men Mordekai bøyde ikke kne og falt ikke ned.
3Kongens tjenere som var ved porten, spurte Mordekai: Hvorfor ignorerer du kongens ordre?
4Dag etter dag talte de til ham, men han hørte ikke på dem. Til slutt rapporterte de det til Haman for å se om Mordekais standpunkt ville forbli, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
5Da Haman så at Mordekai ikke bøyde kne og ikke falt ned for ham, ble han fylt med vrede.
6Han syntes det var for lite å rette seg bare mot Mordekai, fordi de hadde fortalt ham om Mordekais folk. Haman bestemte seg for å utrydde alle jødene, Mordekais folk, i hele kongeriket Ahasverus.
7I den første måneden, nemlig måneden Nisan, i det tolvte året av kong Ahasverus' regjering, kastet de lots, det vil si pur, for å fastsette en dag og en måned. Lottet falt på den trettende dagen i den tolvte måneden, måneden Adar.
8Haman sa til kong Ahasverus: Det finnes et folk spredd blant folkene i alle provinsene av ditt kongerike. Deres lover er annerledes enn alle andre folks, og de følger ikke kongens lover. Det er ikke til nytte for kongen å la dem være.
9Hvis det behager kongen, la det skrives ut en ordre om å ødelegge dem, og jeg vil gi ti tusen talenter sølv til kongens embetsmenn for å bringe dem til kongens skattkamre.
10Kongen tok sin signetring av hånden og ga den til Haman, sønn av Hamedata, agagitten, jødenes fiende.
12Kongens skrivere ble kalt inn på den trettende dagen i den første måneden, og det ble skrevet nøyaktig slik Haman befalte, til kongens satraper og landshøvdingene over hver enkelt provins, og til lederne i hvert folk, i hver provins med sitt eget skriftspråk. Det ble skrevet i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens signetring.
13Skrivelsene ble sendt med ilbud til alle kongens provinser, med ordre om å utrydde, drepe og ødelegge alle jøder, både unge og gamle, kvinner og barn, på én og samme dag, nemlig den trettende dagen i den tolvte måneden, måneden Adar, og å plyndre deres eiendommer.
14En avskrift av skrivelsen skulle offentliggjøres som en lov i hver provins og kunngjøres til alle folk, så de kunne være forberedt denne dagen.
7Kong Ahasverus sa til dronning Ester og til Mordokai, jøden: «Se, jeg har gitt Esters hus til Haman, og ham har de hengt på treet fordi han angrep jødene.»
8«Skriv nå om jødene som dere finner det for godt i kongens navn, og forsegle det med kongens seglring. For et skriv som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens segl kan ikke tilbakekalles.»
9«La drakten og hesten bli betrodd til en av kongens mest ærede hoffmenn, la dem kle den mannen som kongen ønsker å ære, og la ham ri på hesten gjennom byens gater mens de roper foran ham: 'Slik gjøres det med den mannen som kongen ønsker å ære.'»
10Kongen sa til Haman: «Skynd deg, ta drakten og hesten som du har foreslått, og gjør dette for jøden Mordekai som sitter i kongens port. Forsøm ingenting av det du har sagt.»
11Så tok Haman drakten og hesten, kledde Mordekai og førte ham ridende gjennom byens gater mens han ropte foran ham: «Slik blir det gjort for den mannen som kongen ønsker å ære.»
4Kongen spurte: «Hvem er ute i gårdsplassen?» Haman var kommet til den ytre gårdsplassen i kongens hus for å be kongen om å henge opp Mordekai på galgen han hadde forberedt.
5Kongens tjenere svarte ham: «Det er Haman som står i gårdsplassen.» Kongen sa: «La ham komme inn.»
6Da Haman kom inn, spurte kongen ham: «Hva skal gjøres for den mannen som kongen ønsker å ære?» Haman tenkte for seg selv: «Hvem skulle kongen ønske å hedre mer enn meg?»
7Haman svarte kongen: «For den mannen som kongen ønsker å ære, bør dette gjøres for ham.»
1På den dagen gav kong Ahasverus til dronning Ester huset som hadde tilhørt Haman, jøders fiende. Og Mordokai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hvordan han var i slekt med henne.
2Kongen tok av seg signetringen som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordokai. Og Ester satte Mordokai over Hamans hus.
3Ester snakket igjen til kongen, falt ned for hans føtter og gråt. Hun bønnfalt ham om å avverge ondskapen som Haman, agagitten, hadde planlagt mot jødene.
5Hun sa: «Hvis det er behagelig for kongen, og hvis jeg har funnet nåde for hans øyne, og saken er rett i kongens øyne, og hvis jeg er god i hans øyne, la det bli skrevet for å tilbakekalle brevene som Haman, sønn av Hamdata agagitten, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.»
7Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt ham, og om hvor mye penger Haman hadde lovet å betale inn i kongens skattkammer for å få utryddet jødene.
8Han ga også Hatak en kopi av den skriftlige ordren som var utstedt i Sjusan for å ødelegge dem, for å vise den til Ester og forklare henne situasjonen. Han ba henne om å gå inn til kongen og be ham om hjelp for sitt folk.
10de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende. Men de la ikke hånd på byttet.
11Den samme dagen ble kongen informert om antallet drepte i borgbyen Susa.
12Kongen sa til dronning Ester: Jødene har drept og ødelagt fem hundre menn i borgbyen Susa og de ti sønnene til Haman. Hva har de gjort i de andre provinsene? Hva er din forespørsel? Det skal bli innvilget. Hva er ditt ønske? Det skal bli oppfylt.
13Ester svarte: Hvis det behager kongen, la også jødene i Susa få tillatelse til å handle i morgen som i dag, og la de ti sønnene til Haman henge på galgen.
14Kongen befalte at dette skulle gjøres, og det ble kunngjort i Susa. De hengte de ti sønnene til Haman.
11Haman fortalte dem om sin store rikdom, om hvor mange barn han hadde, og alt kongen hadde æret ham med, samt hvordan han hadde hevet ham over alle prinsene og kongens tjenere.
24For Haman, sønnen av Hammedata, agagitten, fienden av alle jøder, hadde planlagt å utrydde jødene. Han kastet pur, det vil si lodd, for å ødelegge og tilintetgjøre dem.
25Men da det kom for kongens kunnskap, befalte han gjennom et skriftlig pålegg at den onde planen som Haman hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at både han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
26Derfor kalles disse dagene Purim, etter navnet Pur. I lys av innholdet i dette brevet og hva de hadde sett og hva som hadde skjedd med dem,
3Kongen sa til henne: 'Hva ønsker du, dronning Ester? Hva er din bønn? Selv om det er halvparten av riket, skal det gis deg.'
4Ester svarte: 'Hvis det behager kongen, la kongen og Haman komme i dag til det viktige gjestebudet som jeg har forberedt for ham.'
5Kongen sa: 'Skynd dere, hente Haman, så vi kan gjøre som Ester har sagt.' Så kom kongen og Haman til gjestebudet som Ester hadde forberedt.
11I disse skrivene ga kongen tillatelse til jødene i hver by til å samle seg og forsvare sine liv - til å ødelegge, drepe og tilintetgjøre enhver fiendtlig styrke som angrep dem, både barn og kvinner, og å plyndre deres eiendom.
5Kong Ahasverus svarte og spurte dronning Ester: 'Hvem er denne som har mot til å gjøre noe slikt?'
6Ester sa: 'En fiende og motstander! Denne onde Haman!' Haman ble skremt av frykt foran kongen og dronningen.
7Kongen reiste seg i sinne fra vinfesten og gikk ut i hagen. Haman ble igjen og ba dronning Ester om hjelp for sitt liv, for han innså at kongen allerede hadde bestemt hans skjebne.
8Da kongen kom tilbake fra hagen til rommet hvor vinfesten ble holdt, falt Haman desperat på sofaen der Ester satt. Da sa kongen: 'Vil han sågar forulempe dronningen her i mitt hus?' Så snart ordene var ute av kongens munn, dekker de til Hamans ansikt.
9Harbona, en av hoffmennene som tjente kongen, sa: 'Se, treet som Haman laget for Mordekai, han som talte godt for kongen, står ved Hamans hus, femti alen høyt.' Kongen sa: 'Heng ham på det treet.'
10Så de hengte Haman på treet han hadde forberedt for Mordekai. Kongens vrede stilnet.
21Dette rådet behaget kongen og fyrstene, og kongen handlet etter Memukans forslag.
18Og hva du og dine brødre finner for godt å gjøre med det gjenværende sølvet og gullet, skal dere gjøre i tråd med deres Guds vilje.
1I den tolvte måneden, Adar, på den trettende dagen, da kongens ordre skulle iverksettes, skjedde det motsatte: Jødene beseiret sine fiender den dagen deres fiender hadde planlagt å overvinne dem.