Dommernes bok 21:2

GT, oversatt fra Hebraisk

Folket kom til Betel og ble værende der foran Guds åsyn til kvelden. De løftet stemmene sine og gråt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 20:26 : 26 Da vendte alle israelittene og hele folket tilbake til Betel. Der gråt de og satt foran Herren; de fastet den dagen til kvelden og ofret brennoffer og fredsoffer for Herren.
  • Dom 20:18 : 18 Så dro israelittene opp til Betel og spurte Gud: 'Hvem av oss skal dra opp først for å kjempe mot Benjamin?' Herren svarte: 'Juda skal dra først.'
  • Dom 20:23 : 23 Israelittene gikk opp og gråt framfor Herren hele kvelden og spurte: 'Skal vi igjen gå til kamp mot våre brødre, Benjamins barn?' Herren svarte: 'Dra opp mot dem.'
  • 1 Mos 27:38 : 38 Esau sa til faren sin: 'Har du ikke noen annen velsignelse, far? Velsign meg også, far!' Da brøt Esau ut i gråt.
  • Jos 18:1 : 1 Hele folket av Israels barn samlet seg i Shilo, hvor de reiste opp sitt telt. Og landet ble gitt dem som arv.
  • Dom 2:4 : 4 Da Herrens engel hadde talt disse ordene til alle Israels barn, hevet folket sin stemme og gråt.
  • Dom 21:12 : 12 Blant innbyggerne i Jabesj-Gilead fant de fire hundre jomfruer som ikke hadde hatt samleie med noen mann, og de førte dem til leiren i Sjilo, som er i Kanaans land.
  • 1 Sam 30:4 : 4 Da gråt David og folket som var med ham med høy røst, til de ikke hadde mer kraft til å gråte.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    23Israelittene gikk opp og gråt framfor Herren hele kvelden og spurte: 'Skal vi igjen gå til kamp mot våre brødre, Benjamins barn?' Herren svarte: 'Dra opp mot dem.'

    24Så kom israelittene nærmere Benjamins barn med styrkene sine den andre dagen.

    25Benjamin kom også ut den andre dagen og drepte flere israelitter, denne gangen atten tusen menn, alle væpnede soldater.

    26Da vendte alle israelittene og hele folket tilbake til Betel. Der gråt de og satt foran Herren; de fastet den dagen til kvelden og ofret brennoffer og fredsoffer for Herren.

  • 1Israelittene sverget i Mispa og sa: 'Ingen av oss skal gi våre døtre til benjaminittene som koner.'

  • 78%

    15Folket følte medlidenhet for Benjamin fordi Herren hadde skapt en kløft blant Israels stammer.

    16De eldste i menigheten sa: 'Hva skal vi gjøre for kvinner til de som er igjen, siden det ikke finnes kvinner i Benjamin?'

    17De sa: 'Overlevningen av Benjamin må ha en arv, og ingen av Israels stammer må utryddes.'

  • 76%

    3De sa: 'Hvorfor, Herre, Israels Gud, har dette skjedd i Israel? Hvorfor mangler en stamme fra Israel denne dagen?'

    4Dagen etter sto folket tidlig opp, bygget et alter der og ofret brennoffer og fredsoffer.

    5Israels barn spurte: 'Hvem blant alle Israels stammer dro ikke opp til Herren i Mispa?' Den store eden sa at den som ikke kom opp til Herren i Mispa, skulle bli straffet med døden.

    6Israels barn følte stor medlidenhet for sin bror Benjamin og sa: 'I dag har en stamme blitt utryddet fra Israel, og vi kan ikke stå passive mens vår bror lider.'

    7Hva skal vi gjøre for å skaffe kvinner til de som er igjen, siden vi har sverget ved Herren at vi ikke skal gi dem våre døtre som koner?

    8De spurte: 'Hvilken av Israels stammer kom ikke opp til Herren i Mispa?' Ingen fra Jabesj-Gilead deltok i forsamlingen.

  • 4Da budbringerne kom til Sauls by, Gibea, og fortalte dette til folket der, begynte hele folket å gråte høyt.

  • Dom 2:4-5
    2 vers
    74%

    4Da Herrens engel hadde talt disse ordene til alle Israels barn, hevet folket sin stemme og gråt.

    5De kalte stedet Bokim, og der ofret de til Herren.

  • 1Da hevet hele menigheten stemningen av klager, og folket gråt hele natten.

  • 4Da gråt David og folket som var med ham med høy røst, til de ikke hadde mer kraft til å gråte.

  • 3Benjamin-stammen hørte at Israel hadde samlet seg til Mispa, og Israelittene spurte: 'Hva har skjedd med denne ugjerningen?'

  • 1Mens Esra ba og tilsto sine synder, gråtende og knelende foran Guds hus, samlet en stor mengde israelitter seg rundt ham; menn, kvinner og barn, og folkemengden gråt bittert over syndene deres.

  • 12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, for Jonatan, hans sønn, for Herren og for Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.

  • 21En stemme høres fra høydene, gråt og inderlige bønner fra Israels barn, fordi de har vridd sine veier og glemt Herren sin Gud.

  • 12Israels stammer sendte menn til hele Benjamin-stammen og sa: 'Hva er denne ugjerningen som har skjedd blant dere?'

  • 10Israels barn ropte til Herren og sa: Vi har syndet mot Deg; vi har forlatt vår Gud og tjent Baalene.

  • 31Men Benjamin sa: 'De blir slått foran oss som første gang.' Men Israels barn sa: 'La oss flykte og lokke dem bort fra byen til veiene.'

  • 70%

    5Samuel sa: "Samle hele Israel i Mispa, så skal jeg be til Herren for dere."

    6De samlet seg i Mispa, hentet vann og helte det ut foran Herren. Den dagen fastet de og sa: "Vi har syndet mot Herren." Samuel holdt rettsmøte for Israels barn i Mispa.

  • 70%

    18Så dro israelittene opp til Betel og spurte Gud: 'Hvem av oss skal dra opp først for å kjempe mot Benjamin?' Herren svarte: 'Juda skal dra først.'

    19Neste morgen dro israelittene ut og slo leir ved Gibea.

    20Israelittene angrep Benjamin-stammen og stilte seg til kamp ved Gibea.

    21Benjamins barn kom ut fra Gibea og drepte den dagen tjuefire tusen israelitter i kampen.

  • 13Hele menigheten sendte budskap og kalte Benjamin, som var ved klippen Rimmon, og de kalte dem i fred.

  • 1Alle israelittene dro ut, og hele menigheten samlet seg som én mann fra Dan til Beersheba og landet Gilead, og de kom fram for Herren i Mispa.

  • 4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, mens jeg fastet og ba for himmelens Gud.

  • 16Men, om kvelden kom en eldre mann inn fra sitt arbeid på marken. Han kom fra Efraim-fjellene og bodde som fremmed i Gibea. Mennene i byen var benjaminitter.

  • 9Alle mennene i Juda og Benjamin samlet seg i Jerusalem innen tre dager, det var i den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden. Folkemengden satt på den åpne plassen foran Guds hus, dirrende av frykt på grunn av situasjonen og av regnet.

  • 12En benjamitt løp fra slagmarken og kom samme dag til Sjilo med klærne flerret og jord på hodet.

  • 1På den tjuefjerde dagen av denne måneden samlet Israels folk seg i faste og ikledd sekker, og de drysset jord på seg.

  • 69%

    21Når dere ser døtre av Sjilo komme ut for å danse i ringdansen, kom da ut av vingårdene og ta hver av dere en kvinne av døtrene til Sjilo og dra til Benjamin-regionen.

    22Når fedrene eller brødrene kommer for å klage til oss, vil vi si til dem: 'Vær barmhjertige mot dem for vår skyld, for vi skaffet dem ikke kvinner under krigen. Dere har heller ikke gitt dem kvinner, så dere kan ikke holdes ansvarlige.'

    23Så gjorde Benjamins barn slik; de tok kvinner fra dem som danset og førte dem bort som koner. De dro så hjem til sin arv og bygde opp byene og bodde der.

  • 41Da vendte Israels menn seg om, og Benjamins menn ble forferdet, for de innså at katastrofen hadde rammet dem.

  • 14Da samlet Benjamin sine menn fra byene til Gibea for å gå til krig mot Israels barn.

  • 17Samuel kalte folket sammen til Herren på Mispa.

  • 16De kastet bort de fremmede gudene blant seg og begynte å tjene Herren, og hans sinn var bedrøvet over Israels nød.

  • 22Josef-husets folk dro også opp mot Betel, og Herren var med dem.

  • 18For klagerop høres fra Sion: 'Hvordan har vi blitt så ødelagte! Vi føler oss ydmyket, for vi har forlatt landet; husene våre er revet ned.'

  • 19De sa: 'Se, det er en årlig fest for Herren i Sjilo, som ligger nord for Betel, øst for veien som går opp fra Betel til Sikem og sør for Lebona.'