Klagesangene 4:15
Bort, urene! ropte de til dem, bort! Kom ikke nær oss! De flyktet blant folkene, men sa: de skal ikke bo her lenger.
Bort, urene! ropte de til dem, bort! Kom ikke nær oss! De flyktet blant folkene, men sa: de skal ikke bo her lenger.
Det ble ropt til dem: Gå bort! Uren! Gå bort, gå bort, rør ikke! Når de flyktet og drev omkring, sa folk blant hedningene: Der skal de ikke bo mer.
Vik! Uren! ropte de til dem. Vik, vik, rør ikke! For de flyktet, også de vandret. Blant folkene sa de: «De får ikke lenger bo her.»
«Gå bort! Uren!» ropte de til dem. «Vik unna, vik unna, rør ikke!» For de flyktet og vandret bort; blant folkene sa man: «Her skal de ikke lenger få bo.»
Folk ropte til dem, Gå bort; det er urent; gå bort, berør ikke: når de flyktet bort og vandret, sa de blant nasjonene, De skal ikke mer bo der.
De ropte til dem: Gå bort! Det er urent; gå bort, rør ikke ved det: Når de flyktet og vandret, sa de blant folkene: De skal ikke oppholde seg der lenger.
'Vik unna, hver uren!' ropte man til dem; 'vik unna, vik unna! Ikke rør dem!' For de flyktet og vandret. Blant nasjonene sa man: 'De skal ikke bo her lenger.'
'Vik unna, uren!' ble det ropt etter dem. 'Vik unna, vik unna, rør oss ikke!' Når de flyktet og vandret, sa folkeslagene: 'De skal ikke bo her lenger.'
De ropte til dem: Gå bort! Det er urent; gå bort! Rør ikke! Da de flyktet og vandret omkring, sa de blant nasjonene: De skal ikke lenger bo her.
De ropte til dem: 'Dra bort, dere! Det er urent! Dra bort, dra bort, berør ikke!' Og da de flyktet og forvillet seg, sa de blant hedningene: 'De skal ikke lenger oppholde seg der.'
De ropte til dem: Gå bort! Det er urent; gå bort! Rør ikke! Da de flyktet og vandret omkring, sa de blant nasjonene: De skal ikke lenger bo her.
Gå bort, uren! ropte de til dem, gå bort, gå bort, ikke rør! For de flyktet, selv vandret de fra folket, og sa: De vil ikke mer bo her.
“Go away! You are unclean!” people shouted at them. “Away, away! Do not touch us!” When they fled and wandered, the nations said, “They can stay here no longer.”
Bort! Uren! ropte de til dem. Bort! Bort! Rør oss ikke! For de har flyktet og vandret omkring. Blant nasjonene sies det, de skal ikke bli der lengre.
Viger, (hver) Ureen! raabte man til dem; viger, viger! I skulle ikke røre (ved dem), thi de bortfløi, ja vankede hid og did; man sagde iblandt Hedningerne: De skulle ikke boe ydermere (hos eder).
They cried unto them, Depart ye; it is unclean; depart, depart, touch not: when they fled away and wandered, they said among the heathen, They shall no more sojourn there.
Man ropte til dem: Gå bort, det er urent, gå bort, gå bort, rør ikke! Når de flyktet og vandret, sa man blant hedningene: De skal ikke bo der mer.
They cried to them, 'Depart! Unclean! Depart, depart, do not touch!' When they fled and wandered, they said among the nations, 'They shall no longer dwell there.'
They cried unto them, Depart ye; it is unclean; depart, depart, touch not: when they fled away and wandered, they said among the heathen, They shall no more sojourn there.
Gå bort, ropte de til dem, Uren! gå bort, gå bort, ikke rør! Da de flyktet og vandret omkring, sa folk blant nasjonene, De skal ikke bo her lenger.
«Hold deg unna — uren,» ropte de til dem, «Gå bort, gå bort, rør ikke,» for de flyktet og vandret, de sa blant folkeslagene: «De skal ikke bo her mer.»
Vik unna, ropte de til dem, Uren! vik unna, vik unna, rør ikke! Da de flyktet bort og vandret omkring, sa folk blant nasjonene, De skal ikke lenger være her.
Bort! Uren! ble det ropt til dem, Bort! Bort! Rør dem ikke: når de flyktet og vandret omkring, sa folkene blant nasjonene, Det er ingen hvilested for dem lenger.
But they cried vnto euery ma: fle the staynynge, awaye, get you hece, touch it not. Yee (sayde they) ye must be brent, ye must dwell amonge the Gentiles, & byde no longer here.
But they cried vnto them, Depart, ye polluted, depart, depart, touch not: therefore they fled away, and wandered: they haue sayd among the heathen, They shal no more dwell there.
But they cryed vnto them, flee ye polluted, away, get you hence, touche not: for they are vncleane and be remoued, yea they haue said among the heathen, they shall no more dwell in this citie.
They cried unto them, Depart ye; [it is] unclean; depart, depart, touch not: when they fled away and wandered, they said among the heathen, They shall no more sojourn [there].
Depart you, they cried to them, Unclean! depart, depart, don't touch! When they fled away and wandered, men said among the nations, They shall no more sojourn [here].
`Turn aside -- unclean,' they called to them, `Turn aside, turn aside, touch not,' For they fled -- yea, they have wandered, They have said among nations: `They do not add to sojourn.'
Depart ye, they cried unto them, Unclean! depart, depart, touch not! When they fled away and wandered, men said among the nations, They shall no more sojourn `here'.
Depart ye, they cried unto them, Unclean! depart, depart, touch not! When they fled away and wandered, men said among the nations, They shall no more sojourn [here] .
Away! unclean! they were crying out to them, Away! away! let there be no touching: when they went away in flight and wandering, men said among the nations, There is no further resting-place for them.
Depart! they cried to them, Unclean! depart, depart, don't touch! When they fled away and wandered, men said among the nations, They shall no more live [here].
ס(Samek) People cry to them,“Turn away! You are unclean! Turn away! Turn away! Don’t touch us!” So they have fled and wander about; but the nations say,“They may not stay here any longer.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14De gikk omkring som blinde på gatene, dekket av blod; ingen kunne røre ved klærne deres.
11Gå bort, gå bort, dra ut derfra, rør ikke ved noe urent! Gå ut fra henne, rens dere, dere som bærer Herrens redskaper.
16Herrens ansikt har skilt dem; han vil ikke se på dem mer. Prestene ble ikke respektert, og de eldste fikk ingen nåde.
10Stå opp og dra bort, for dette er ikke et sted for hvile. Urenheten her vil føre til ødeleggelse og sorg.
19Jeg spredte dem blant nasjonene, og de ble spredt over hele jorden; etter deres veier og gjerninger dømte jeg dem.
20Men da de kom til de nasjonene de ble spredt til, vanhelliget de mitt hellige navn, idet det ble sagt om dem: 'Dette er Herrens folk, og de måtte forlate hans land.'
13Så sa Herren: «Slik skal Israels barn spise sitt brød, urent, blant folkene jeg vil drive dem bort til.»
14Men jeg skapte uro blant folkene de ikke kjente, og landet ble forlatt etter dem, uten noen som kunne gå gjennom det eller vende tilbake. Slik gjorde de det verdifulle landet til en ødemark.
11De budene du ga gjennom dine profeter, da du sa: 'Landet dere inntar, er urent på grunn av urenheten fra folkene i de omkringliggende nasjonene, med sine avskyelige skikker, som har fylt det fra den ene enden til den andre med sin urenhet.'
31Slik skal dere advare israelittene mot deres urene tilstander, slik at de ikke dør i sine urene tilstander ved å gjøre min bolig, som er blant dem, urent.
2Gi israelittene denne befaling: De skal utvise alle som har hudsykdom, har utflod, eller er urene.
3Dere skal sende både menn og kvinner utenfor leiren, så leiren ikke blir urent, for jeg bor midt blant dem.
4Israelittene gjorde dette og sendte dem utenfor leiren, slik Herren hadde befalt Moses.
10Så sier Herren til dette folket: De elsker å vandre hit og dit, og deres føtter holder seg ikke tilbake. Derfor vil ikke Herren ta seg av dem; han vil huske deres synder og straffe dem.
24Bli ikke urene ved noen av disse handlingene, for ved alle disse ble folkene urene som jeg driver bort foran dere.
25For landet ble urent, og jeg straffet dets misgjerninger; derfor spyr landet ut sine innbyggere.
27For alle disse avskyelige handlingene ble gjort av de mennesker som bodde i landet før dere, og landet ble urent.
28Så skal ikke landet spy dere ut når dere gjør det urent, som det spydde ut folket som var der før dere.
18Når de kommer dit, skal de fjerne alle sine avskyelige ting og alle sine skammelige handlinger fra den.
26Han talte til menigheten og sa: "Gå bort fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke ved noe som hører dem til, for at dere ikke skal bli revet bort midt i all deres synd."
5De blir avvist av samfunnet; folk roper etter dem, som om de var samfunnets avskum.
17Menneskesønn, da Israels hus bodde på sitt land, gjorde de det urent med sin vei og sine gjerninger. Deres handlinger ble for meg som urenheten fra en kvinne under menstruasjonen.
15Jeg skal spre deg blant folkene og fordrive deg mellom landene og gjøre deg kvitt din urenhet.
17Min Gud vil forkaste dem fordi de ikke vil lytte til ham; de skal bli utstøtt blant folkene.
12Herren skal føre folket langt bort, og det skal bli mange ubebodde steder i landet.
6For se, de må dra bort som en konsekvens av straffen; egyptere vil samle dem, og Memphis vil begrave dem. Deres rikdommer vil bli som torner, og ugress skal vokse opp i teltene deres.
23Dere skal ikke følge skikkene til det folket som jeg driver ut foran dere. De gjorde alt dette, og derfor avskydde jeg dem.
5De sier: 'Hold deg unna, kom ikke nær meg, for jeg er hellig.' De er røyk i min nese, en ild som brenner hele dagen.
22Da skal du vanhellige dine sølvbelagte bilder og dine gulldekkede idoler. Du skal kaste dem bort som noe urent og si til dem: «Bort med dere!»
22Herren kunne ikke lenger bære all den ondskapen dere gjorde. Derfor ble deres land til ruiner og forferdelige ødeleggelse, en forbannelse uten innbyggere, slik det er i dag.
6De går med sauer og storfe for å søke Herren, men de vil ikke finne ham; han har trukket seg tilbake fra dem.
1Og HERREN sa til meg: 'Selv om Moses og Samuel står foran meg, ville jeg ikke ha medfølelse med dette folket. Send dem bort fra mitt nærvær, så de kan forlate det jeg har gitt dem.'
14Som en forfulgt gasell og som en flokk uten noen til å samle dem, vil hver og en vende seg mot sitt eget folk, og hver og en flykte til sitt eget land.
46Så lenge de har sykdommen, er de urene og skal bo alene. De skal bo utenfor leiren.
11De sier: «Vik bort fra veien, bøy av fra stien, la oss ikke se Israels Hellige!»
28Og alle som bærer deres døde kropper, skal vaske sine klær og blir urene til kvelden. De er urene for dere.
7Han sa til dem: Gjør helligdommen skitten, fyll forgårdene med de døde, gå ut! Så gikk de ut og drepte folk i byen.
13Ve dem, for de har flyktet fra meg. Uru sin vil stå for dem, fordi de har gjort opprør mot meg.
3De skal ikke få bo i Herrens land; Efraim vil dra tilbake til Egypt, og i Assyria skal de ikke finne noe å leve av.
7Når dere fører fremmede med uomskårne hjerter og kropper inn i min helligdom, besudler dere mitt tempel. Dere bringer mitt brød, fett og blod for å bryte min pakt på grunn av alle deres avskyelige handlinger.
27Herren vil spre dere blant folkene, og dere vil bli igjen som et lite antall blant nasjonene hvor Herren vil føre dere.
2De bøyer sine tunger som buer for å lyve; de undertrykker folk i landet uten rettferdighet, og de kjenner meg ikke, sier Herren.
15Overalt hvor de gikk, var Herrens hånd mot dem til ulykken, slik som Herren hadde sagt og sverget til dem. De ble i stor nød.
16Så sier hærskarenes Herre: Se, kall på klagesangerne, så de kommer; send bud etter de vise kvinnene, så de må komme.
11er det en gammel hudsykdom som har utviklet seg på huden; presten skal erklære personen uren. De skal ikke isoleres, for de er allerede urene.
10Men levittene, som fjernet seg fra meg da Israel falt fra meg for å følge sine avguder, de skal bære sin straff.
19Når de går ut til den ytre forgården, til folket, skal de ta av seg klærne de har brukt til tjeneste og legge dem i de hellige kamrene. De skal ta på seg andre klær, så de ikke helliger folket med sine klær.
22Alt som det urene rører ved, skal være urent, og den som rører ved det, skal være uren til kvelden.
20Men hvis en mann blir uren og ikke renser seg, skal han utryddes fra menigheten; han har vanhelliget Herrens helligdom. Renselsesvannet har ikke blitt sprøytet på ham, og han er uren.