Salmenes bok 71:11
og sier: 'Gud har forlatt ham, jag ham og grip ham, for ingen kan redde ham.'
og sier: 'Gud har forlatt ham, jag ham og grip ham, for ingen kan redde ham.'
De sier: «Gud har forlatt ham. Forfølg ham og grip ham, for ingen redder ham.»
De sier: «Gud har forlatt ham. Forfølg og grip ham, for det finnes ingen som berger.»
De sier: Gud har forlatt ham; jag ham og grip ham, for det finnes ingen som redder.
De sier: Gud har forlatt ham, forfølg og grip ham, for det er ingen som redder ham.
De sier: Gud har forlatt ham; forfølg og grip ham; for ingen er der til å redde ham.
og sier: Gud har forlatt ham; forfølg og grip ham, for ingen kan redde.
De sier: «Gud har forlatt ham, forfølg og grip ham, for det er ingen som redder.»
og sier: Gud har forlatt ham. Forfølg og ta ham, for det er ingen som redder ham.
De sier: «Gud har forlatt ham; forfølg og fang ham, for ingen er der til å frelse ham.»
og sier: Gud har forlatt ham. Forfølg og ta ham, for det er ingen som redder ham.
De sier: “Gud har forlatt ham, forfølg ham og grip ham, for det er ingen som redder.”
They say, 'God has forsaken him; pursue him and seize him, for no one will deliver him.'
og sier: Gud har forlatt ham; forfølg og grip ham, for det er ingen som redder.
sigende: Gud haver forladt ham; forfølger og griber ham, thi der er Ingen, som frier.
Saying, God hath forsaken him: persecute and take him; for there is none to deliver him.
De sier: Gud har forlatt ham; forfølg og grip ham, for det er ingen som frelser ham.
Saying, God has forsaken him; pursue and take him, for there is none to deliver him.
Saying, God hath forsaken him: persecute and take him; for there is none to deliver him.
og sier: "Gud har forlatt ham. Forfølg og fang ham, for ingen vil redde ham."
De sier: 'Gud har forlatt ham, forfølg og fang ham, det er ingen som redder.'
De sier: Gud har forlatt ham; Forfølg og ta ham, for det er ingen som redder.
De sier: Gud har forlatt ham; jag etter ham og fang ham, for han har ingen hjelper.
Let them be cofounded & perish, that are agaynst my soule: let the be couered with shame & dishonoure, that seke to do me euell.
Saying, God hath forsaken him: pursue and take him, for there is none to deliuer him.
They say, the Lorde hath forsaken hym: do you persecute hym and take hym, for there is none to delyuer hym.
Saying, God hath forsaken him: persecute and take him; for [there is] none to deliver [him].
Saying, "God has forsaken him. Pursue and take him, for no one will rescue him."
Saying, `God hath forsaken him, Pursue and catch him, for there is no deliverer.'
Saying, God hath forsaken him: Pursue and take him; for there is none to deliver.
Saying, God hath forsaken him: Pursue and take him; For there is none to deliver.
Saying, God has given him up; go after him and take him, for he has no helper.
saying, "God has forsaken him. Pursue and take him, for no one will rescue him."
They say,“God has abandoned him. Run and seize him, for there is no one who will rescue him!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Forkast meg ikke når jeg blir gammel; når kreftene svikter, forlat meg ikke.
10For mine fiender taler mot meg; de som nøye vokter mitt liv, rådslår sammen,
12Gud, vær ikke langt fra meg; min Gud, skynd deg å hjelpe meg.
13La dem som står meg imot, bli til skamme og bli fortært; la dem som søker å skade meg, bli kledd med vanære og forakt.
1Til dirigenten: På melodien «Morgenrøden». En salme av David.
11Gud har overgitt meg til onde mennesker og kastet meg i hendene på ugudelige.
11Han har tatt meg bort fra mine veier og gjort meg til et spott.
2Herre, hvor tallrike er mine fiender! Mange reiser seg mot meg.
21De som gjengjelder godt med ondt, motarbeider meg fordi jeg handler rett.
1Døm meg rettferdig, Gud, og ta saken min mot et ondt folk. Red meg fra en svikefull og ond mann.
2For du er Gud, min styrke. Hvorfor har du forkastet meg? Hvorfor må jeg vandre omkring i sorg, presset av fienden?
11Fra mors liv har jeg vært avhengig av deg; fra min mors skjød har du vært min Gud.
4Når min ånd blir svak, ser du min vei; de har lagt en snare på stien min.
1En sang av David til musikkelederen, som en påminnelse.
11Han sier i sitt hjerte: 'Gud har glemt, han skjuler sitt ansikt; han ser aldri.'
1En klagesang som David sang til Herren etter de ord som kom fra Kusj, benjaminitten.
2Herre min Gud, til deg søker jeg tilflukt. Frels meg fra alle som forfølger meg, og redd meg.
3For fienden jager min sjel; han har presset livet mitt ned i støvet.
4Min ånd er nedtrykt; mitt indre er fylt med angst.
9Ikke skjul ditt ansikt for meg, vend ikke din tjener bort i vrede; du har vært min hjelp. Forlat meg ikke, og oppgi meg ikke, min Gud som frelser.
10For min far og min mor har forlatt meg, men Herren vil ta meg imot.
21De har hørt at jeg sukker, men ingen trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min lidelse; de fryder seg over det du har gjort. Du vil bringe den dag som du har kunngjort, og de skal bli som jeg.
9På dagen gir Herren sin nåde, og om natten synger jeg med ham, en bønn til min Gud som lever.
10Jeg vil si til Gud, min klippe: «Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor må jeg gå med sorg på grunn av fiendens press?»
5Har jeg forårsaket noe vondt mot dem som har gitt meg fred, eller skadet den som uten grunn er min fiende?
20Du vet om min skam, min ydmykelse og min fornedrelse; all min motstand er foran deg.
3Gud, frels meg ved ditt navn, og med din styrke dømm meg.
10For jeg hører mange hviske: «Frykt fra alle kanter! Angi ham, så skal vi angi ham!» Alle mine nære venner venter på at jeg skal falle. «Kanskje han vil bli narret, så skal vi få overtaket på ham og hevne oss på ham.»
22For Gud kaster ham bort og skåner ikke; hans sterke hånd tvinger ham til å flykte.
11Hvem vil lede meg til den befestede byen? Hvem fører meg til Edom?
7Men jeg er en ormeaktig skapning og ikke et menneske, hotet av folk og foraktet av mennesker.
8Alle som ser meg, spotter meg; de gjør grimase og rister på hodet.
22Hvorfor forfølger dere meg som om jeg var en fiende, og hvorfor er dere ikke tilfredse med min lidelse?
3Red meg fra dem som gjør urett, og frels meg fra blodtørstige fiender.
15Men jeg, Herre, har satt min lit til deg. Jeg har sagt: 'Du er min Gud.'
4Min Gud, utfri meg fra de onde, fra de urettferdige og undertrykkerne.
19De deler mine klær mellom seg, og de kaster lodd om min kledning.
13Mine brødre har sviktet meg; mine nærmeste venner har vendt meg ryggen.
16Min kraft er blitt tørket som leirskår, og tungen min klistrer seg til ganen min. Du legger meg i dødens støv.
13De river ned veien til min skjebne; de forårsaker min smerte, og ingen vil hjelpe dem.
42De ropte, men ingen kunne redde; de ropte til Herren, men han svarte dem ikke.
6Hele dagen forvansker de mine ord; alle deres tanker er onde mot meg.
26La deres hus bli øde, og la ingen bo i teltene deres.
3Hør på meg! Jeg er i akutt nød; svar meg!
13Jeg er glemt som en død, glemt av mennesker. Jeg er blitt som et knust kar.
6Jeg roper til deg, Herre; jeg sier: Du er mitt skjul, min beskyttelse i de levendes land.
13Hans bueskyttere omringer meg; de rammer mine nyrer uten medfølelse; de heller min galle ut på jorden.