Salmenes bok 71:11

GT, oversatt fra Hebraisk

og sier: 'Gud har forlatt ham, jag ham og grip ham, for ingen kan redde ham.'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 7:2 : 2 Herre min Gud, til deg søker jeg tilflukt. Frels meg fra alle som forfølger meg, og redd meg.
  • Sal 3:2 : 2 Herre, hvor tallrike er mine fiender! Mange reiser seg mot meg.
  • 2 Krøn 32:13-14 : 13 Vet dere ikke hva jeg og mine fedre har gjort mot alle nasjonene i de landene? Var gudene til de folkene i stand til å redde sitt folk fra min hånd? 14 Hvem var blant alle gudene til nasjonene som mine fedre ødela, som kunne redde sitt folk fra min hånd? Hvordan kan da deres Gud redde dere fra min hånd?
  • Sal 37:25 : 25 Jeg har vært ung og er nå gammel, men jeg har aldri sett den rettferdige forlatt eller hans avkom be om brød.
  • Sal 37:28 : 28 For Herren elsker rettferdighet og forlater ikke sine fromme. De blir bevart for alltid, men de ondes avkom vil bli utryddet.
  • Sal 41:7-8 : 7 Og hvis noen kommer for å se meg, snakker han innerst inne. Han samler onde tanker i hjertet; når han går ut, forteller han om det. 8 Alle som hater meg, hvisker sammen om meg; de planlegger noe ondt mot meg.
  • Sal 42:10 : 10 Jeg vil si til Gud, min klippe: «Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor må jeg gå med sorg på grunn av fiendens press?»
  • Sal 50:22 : 22 Vurder dette, dere som glemmer Gud, for at jeg ikke skal rive dere i stykker uten at noen kan redde.
  • Dan 3:15 : 15 Hvis dere nå er villige til å falle ned og tilbe statuen jeg har laget når dere hører lyden av hornet, fløyten, citaren, harpen, lutten, sekkepipen og all slags musikk, er det bra. Men hvis dere ikke tilber, skal dere straks kastes i den brennende ildovnen. Og hvem er den Gud som kan redde dere fra min hånd?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    9Forkast meg ikke når jeg blir gammel; når kreftene svikter, forlat meg ikke.

    10For mine fiender taler mot meg; de som nøye vokter mitt liv, rådslår sammen,

  • 78%

    12Gud, vær ikke langt fra meg; min Gud, skynd deg å hjelpe meg.

    13La dem som står meg imot, bli til skamme og bli fortært; la dem som søker å skade meg, bli kledd med vanære og forakt.

  • 1Til dirigenten: På melodien «Morgenrøden». En salme av David.

  • 11Gud har overgitt meg til onde mennesker og kastet meg i hendene på ugudelige.

  • 11Han har tatt meg bort fra mine veier og gjort meg til et spott.

  • 2Herre, hvor tallrike er mine fiender! Mange reiser seg mot meg.

  • 21De som gjengjelder godt med ondt, motarbeider meg fordi jeg handler rett.

  • 75%

    1Døm meg rettferdig, Gud, og ta saken min mot et ondt folk. Red meg fra en svikefull og ond mann.

    2For du er Gud, min styrke. Hvorfor har du forkastet meg? Hvorfor må jeg vandre omkring i sorg, presset av fienden?

  • 11Fra mors liv har jeg vært avhengig av deg; fra min mors skjød har du vært min Gud.

  • 4Når min ånd blir svak, ser du min vei; de har lagt en snare på stien min.

  • 1En sang av David til musikkelederen, som en påminnelse.

  • 11Han sier i sitt hjerte: 'Gud har glemt, han skjuler sitt ansikt; han ser aldri.'

  • Sal 7:1-2
    2 vers
    74%

    1En klagesang som David sang til Herren etter de ord som kom fra Kusj, benjaminitten.

    2Herre min Gud, til deg søker jeg tilflukt. Frels meg fra alle som forfølger meg, og redd meg.

  • 73%

    3For fienden jager min sjel; han har presset livet mitt ned i støvet.

    4Min ånd er nedtrykt; mitt indre er fylt med angst.

  • 73%

    9Ikke skjul ditt ansikt for meg, vend ikke din tjener bort i vrede; du har vært min hjelp. Forlat meg ikke, og oppgi meg ikke, min Gud som frelser.

    10For min far og min mor har forlatt meg, men Herren vil ta meg imot.

  • 21De har hørt at jeg sukker, men ingen trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min lidelse; de fryder seg over det du har gjort. Du vil bringe den dag som du har kunngjort, og de skal bli som jeg.

  • 73%

    9På dagen gir Herren sin nåde, og om natten synger jeg med ham, en bønn til min Gud som lever.

    10Jeg vil si til Gud, min klippe: «Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor må jeg gå med sorg på grunn av fiendens press?»

  • 5Har jeg forårsaket noe vondt mot dem som har gitt meg fred, eller skadet den som uten grunn er min fiende?

  • 20Du vet om min skam, min ydmykelse og min fornedrelse; all min motstand er foran deg.

  • 3Gud, frels meg ved ditt navn, og med din styrke dømm meg.

  • 10For jeg hører mange hviske: «Frykt fra alle kanter! Angi ham, så skal vi angi ham!» Alle mine nære venner venter på at jeg skal falle. «Kanskje han vil bli narret, så skal vi få overtaket på ham og hevne oss på ham.»

  • 22For Gud kaster ham bort og skåner ikke; hans sterke hånd tvinger ham til å flykte.

  • 11Hvem vil lede meg til den befestede byen? Hvem fører meg til Edom?

  • 72%

    7Men jeg er en ormeaktig skapning og ikke et menneske, hotet av folk og foraktet av mennesker.

    8Alle som ser meg, spotter meg; de gjør grimase og rister på hodet.

  • 22Hvorfor forfølger dere meg som om jeg var en fiende, og hvorfor er dere ikke tilfredse med min lidelse?

  • 3Red meg fra dem som gjør urett, og frels meg fra blodtørstige fiender.

  • 15Men jeg, Herre, har satt min lit til deg. Jeg har sagt: 'Du er min Gud.'

  • 4Min Gud, utfri meg fra de onde, fra de urettferdige og undertrykkerne.

  • 19De deler mine klær mellom seg, og de kaster lodd om min kledning.

  • 13Mine brødre har sviktet meg; mine nærmeste venner har vendt meg ryggen.

  • 16Min kraft er blitt tørket som leirskår, og tungen min klistrer seg til ganen min. Du legger meg i dødens støv.

  • 13De river ned veien til min skjebne; de forårsaker min smerte, og ingen vil hjelpe dem.

  • 42De ropte, men ingen kunne redde; de ropte til Herren, men han svarte dem ikke.

  • 6Hele dagen forvansker de mine ord; alle deres tanker er onde mot meg.

  • 26La deres hus bli øde, og la ingen bo i teltene deres.

  • 3Hør på meg! Jeg er i akutt nød; svar meg!

  • 13Jeg er glemt som en død, glemt av mennesker. Jeg er blitt som et knust kar.

  • 6Jeg roper til deg, Herre; jeg sier: Du er mitt skjul, min beskyttelse i de levendes land.

  • 13Hans bueskyttere omringer meg; de rammer mine nyrer uten medfølelse; de heller min galle ut på jorden.