Og se, du har hos deg Sjime'i, sønn av Gera, fra Bahurim, som forbannet meg med en svær forbannelse den dagen jeg dro til Mahanajim. Men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren og sa: Jeg skal ikke drepe deg med sverdet.
Og se, du har også hos deg Sjimi, Geras sønn, en benjaminit fra Bahurim. Han forbannet meg med en hard forbannelse den dagen jeg dro til Mahanaim. Men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget for ham ved Herren og sa: Jeg skal ikke drepe deg med sverd.
Se, hos deg er også Sjimi, Gera, en benjaminitten fra Bahurim. Han forbannet meg med en hard forbannelse den dagen jeg drog til Mahanaim. Men han kom ned til Jordan for å møte meg, og jeg sverget ved Herren at jeg ikke skulle drepe deg med sverd.
Hos deg er også Sjimi, Geras sønn, benjaminitten fra Bahurim. Han forbannet meg med en bitter forbannelse den dagen jeg dro til Mahanaim. Men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren: ‘Jeg vil ikke drepe deg med sverd.’
«Men husk at Sjimi, Geras sønn, benjaminitten fra Bahurim, forbannet meg med sterke ord den dagen jeg dro til Mahanaim. Men da han kom ned og møtte meg ved Jordan, sverget jeg ved Herren at jeg ikke skulle drepe ham med sverdet.»
Og se, du har hos deg Sjimei, sønn av Gera, benjaminitten fra Bahurim, som forbannet meg med en bitter forbannelse den dagen jeg dro til Mahanaim; men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren og sa: Jeg vil ikke drepe deg med sverdet.
Men se, du har med deg Sjemi, sønn av Gera, en benjaminit fra Bahurim, som talte ille til meg den dagen jeg dro til Mahanaim; men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren og sa: Jeg vil ikke drepe deg med sverdet.
Og se, du har Simei, Geras sønn fra Bahurim i Benjamin, som forbannet meg med en forferdelig forbannelse den dagen jeg dro til Mahanaim. Men da han kom ned til Jordan for å møte meg, sverget jeg ved Herren og sa: Jeg skal ikke drepe deg med sverdet.
Se, du har også med deg Sjim'i, Geras sønn, benjaminitten fra Bahurim, som forbannet meg kraftig den dagen jeg drog til Mahanajim. Da han kom ned for å møte meg ved Jordan, sverget jeg ved Herren til ham at jeg ikke ville drepe ham med sverdet.
Og se, hos deg er også Sjimi, Geras sønn, en benjaminit fra Bahurim, som forbannet meg hardt den dagen jeg dro til Mahanajim; men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren, og sa: Jeg vil ikke drepe deg med sverdet.
Og se, du har med deg Shimei, Gera sønn, en benjamitt fra Bahurim, som forbannet meg med en alvorlig forbannelse den dag jeg drog til Mahanaim; men han møtte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren og sa: ‘Jeg skal ikke drepe deg med sverd.’
Og se, hos deg er også Sjimi, Geras sønn, en benjaminit fra Bahurim, som forbannet meg hardt den dagen jeg dro til Mahanajim; men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren, og sa: Jeg vil ikke drepe deg med sverdet.
Og se, du har også Sjimi, Geras sønn, fra Bahurim i Benjamin. Han forbannet meg med en voldsom forbannelse den dagen jeg dro til Mahanaim, men kom meg i møte ved Jordan. Jeg lovte ved Herren at jeg ikke skulle gi ham døden med sverdet.
And behold, you have with you Shimei son of Gera, the Benjamite from Bahurim, who cursed me bitterly on the day I went to Mahanaim. When he came down to meet me at the Jordan, I swore to him by the LORD that I would not put him to death by the sword.
Og se, hos deg er også Sjimi, Geras sønn, Benjamineren fra Bahurim. Han forbannet meg med en usedvanlig forbannelse den dagen jeg dro til Mahanajim. Men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren: 'Jeg vil ikke drepe deg med sverd.'
Og see, du har hos dig Simei, Geras Søn, den Benjaminit, af Bahurim, som bandede mig med en gruelig Forbandelse paa den Dag, jeg gik til Mahanaim; men han, han kom ned mod mig til Jordanen, og jeg svoer ham ved Herren og sagde: Jeg vil ikke slaae dig ihjel med Sværdet.
And behold, you have with you Shimei the son of Gera, a Benjamite of Bahurim, who cursed me with a grievous curse on the day I went to Mahanaim; but he came down to meet me at the Jordan, and I swore to him by the Lord, saying, I will not put you to death with the sword.
And, behold, thou hast with thee Shimei the son of Gera, a Benjamite of Bahurim, which cursed me with a grievous curse in the day when I went to Mahanaim: but he came down to meet me at Jordan, and I sware to him by the LORD, saying, I will not put thee to death with the sword.
Se, der er med deg Sjimi, sønn av Gera, benjaminitten fra Bahurim, som forbannet meg grovt den dagen jeg dro til Mahanajim. Men han kom ned og møtte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren, og sa: Jeg skal ikke drepe deg med sverdet.
Nå har du hos deg Simei, sønn av Gera, benjaminitten fra Bahurim, som en gang forbannet meg hardt da jeg dro til Mahanajim. Men han kom meg i møte ved Jordan, og jeg sverget ved Herren at jeg ikke ville drepe ham med sverdet.
Se, du har hos deg Sjimei, Geras sønn, benjaminitten fra Bahurim, som forbannet meg med en bitter forbannelse den dagen jeg dro til Mahanaim. Han kom ned til meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren og sa: Jeg vil ikke drepe deg med sverd.
Og se, du har hos deg Sjime'i, Geras sønn, benjaminitten fra Bahurim, som forbannet meg stygt den dagen jeg dro til Mahanaim. Men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget for ham ved Herren og sa: Jeg vil ikke drepe deg med sverdet.
And, behold, there is with thee Shimei the son of Gera, the Benjamite, of Bahurim, who cursed me with a grievous curse in the day when I went to Mahanaim; but he came down to meet me at the Jordan, and I sware to him by Jehovah, saying, I will not put thee to death with the sword.
And, behold, thou hast with thee Shimei the son of Gera, a Benjamite of Bahurim, which cursed me with a grievous curse in the day when I went to Mahanaim: but he came down to meet me at Jordan, and I sware to him by the LORD, saying, I will not put thee to death with the sword.
And beholde, thou hast with the Semei the sonne of Gera the sonne of Iemini of Bahurim, which cursed me with very bytter and shamefull cursynges, what tyme as I wente to Mahanaim. Yet came he downe to mete me at Iordan, where I sware vnto him by the LORDE, and sayde: I wyll not slaye the with the swerde.
And beholde, with thee is Shimei the sonne of Gera, the sonne of Iemini, of Bahurim, which cursed mee with an horrible curse in the day when I went to Mahanaim: but hee came downe to meete me at Iorden, & I sware to him by the Lorde, saying, I will not slay thee with the sword.
And behold, thou hast with thee Semei the sonne of Gera the sonne of Iemini of Bahurim, whiche cursed me with an horrible curse, in the day when I went to Mahanaim: But he came to meete me at Iordane, & I sware to him by the Lord, saying: I wil not slay thee with the sworde.
And, behold, [thou hast] with thee Shimei the son of Gera, a Benjamite of Bahurim, which cursed me with a grievous curse in the day when I went to Mahanaim: but he came down to meet me at Jordan, and I sware to him by the LORD, saying, I will not put thee to death with the sword.
Behold, there is with you Shimei the son of Gera, the Benjamite, of Bahurim, who cursed me with a grievous curse in the day when I went to Mahanaim; but he came down to meet me at the Jordan, and I swore to him by Yahweh, saying, I will not put you to death with the sword.
`And lo, with thee `is' Shimei son of Gera, the Benjamite of Bahurim, and he reviled me -- a grievous reviling -- in the day of my going to Mahanaim; and he hath come down to meet me at the Jordan, and I swear to him by Jehovah, saying, I do not put thee to death by the sword;
And, behold, there is with thee Shimei the son of Gera, the Benjamite, of Bahurim, who cursed me with a grievous curse in the day when I went to Mahanaim; but he came down to meet me at the Jordan, and I sware to him by Jehovah, saying, I will not put thee to death with the sword.
And, behold, there is with thee Shimei the son of Gera, the Benjamite, of Bahurim, who cursed me with a grievous curse in the day when I went to Mahanaim; but he came down to meet me at the Jordan, and I sware to him by Jehovah, saying, I will not put thee to death with the sword.
Now you have with you Shimei, the son of Gera the Benjamite of Bahurim, who put a bitter curse on me on the day when I went to Mahanaim; but he came down to see me at Jordan, and I gave him my oath by the Lord, saying, I will not put you to death by the sword.
"Behold, there is with you Shimei the son of Gera, the Benjamite, of Bahurim, who cursed me with a grievous curse in the day when I went to Mahanaim; but he came down to meet me at the Jordan, and I swore to him by Yahweh, saying, 'I will not put you to death with the sword.'
“Note well, you still have to contend with Shimei son of Gera, the Benjaminite from Bahurim, who tried to call down upon me a horrible judgment when I went to Mahanaim. He came down and met me at the Jordan, and I solemnly promised him by the LORD,‘I will not strike you down with the sword.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Da kong David kom til Bahurim, kom det ut en mann fra Sauls slekt, ved navn Sjimei, sønn av Gera. Han gikk ut og forbannet mens han kom.
6Han kastet steiner mot David og alle kongens tjenere. Alle folket og de mektige mennene var på Davids høyre og venstre side.
7Sjimei sa mens han forbannet: Gå vekk, gå vekk, du blodige mann, du ondskapsfulle mann!
8HERREN har gjengjeldt deg for alt blodet fra Sauls hus, som du har styrt i stedet for, og HERREN har gitt riket i din sønn Absaloms hånd. Se, nå er du grepet i din ondskap, for du er en blodig mann.
9Da sa Abisjai, Serojas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden forbannner min herre og konge? La meg gå over og ta hodet av ham.
10Men kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serojas sønner? La ham forbannne, for HERREN har sagt til ham: Forbann David. Hvem kan da spørre: Hvorfor har du gjort dette?
11David sa til Abisjai og alle sine tjenere: Se, min egen sønn, som er kommet fra meg, søker mitt liv. Hvor mye mer da denne benjaminitten! La ham være, og la ham forbannne, for HERREN har bedt ham om det.
12Kanskje vil HERREN se min nød og gi meg godt igjen for hans forbannelse denne dagen.
13Mens David og hans menn fortsatte langs veien, gikk Sjimei langs høyden mot dem, forbannet mens han gikk, kastet steiner mot dem og kastet støv.
16Shimei, sønn av Gera, en benjaminit fra Bahurim, skyndte seg ned med Judas menn for å møte kong David.
17En tusen mann fra Benjamin var med ham, Ziba, tjeneren til Sauls hus, og hans femten sønner og tjue tjenere med ham; de gikk over Jordan foran kongen.
18En ferjebåt gikk over for å frakte kongens husstand og gjøre hva han ønsket. Shimei, sønn av Gera, kastet seg ned foran kongen da han krysset Jordan.
19Han sa til kongen: Må ikke min herre tilregne meg urett, og ikke ta til hjerte det tjenesten din gjorde feil da min herre kongen dro ut fra Jerusalem.
20Din tjener vet at jeg har syndet. Derfor har jeg i dag vært den første av hele Josefs hus som har kommet ned for å møte min herre kongen.
21Abisjai, sønn av Seruja, svarte: Skal ikke Shimei dø fordi han forbannet HERRENS salvede?
22David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere sønner av Seruja, siden dere i dag er motstandere for meg? Skal noen bli henrettet i dag i Israel? Vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?
23Derfor sa kongen til Shimei: Du skal ikke dø. Og kongen sverget overfor ham.
5Videre vet du hva Joab, sønn av Seruja, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, mot Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jeter, som han drepte. Han utøste krigsblod i fredstid, og lot krigsblod være på beltet rundt sine hofter og på sandaler som var på hans føtter.
6Gjør derfor som din visdom tilsier, og la ikke hans grå hode gå i fred ned til graven.
7Vis derimot barmhjertighet mot sønnene til Barsillai, gileaditten, og la dem spise ved ditt bord, for slik kom de til meg da jeg flyktet fra din bror Absalom.
41Og det ble fortalt Salomo at Sjime'i hadde dratt fra Jerusalem til Gat, og hadde kommet tilbake.
42Og kongen sendte bud og kalte på Sjime'i og sa til ham: Ga jeg deg ikke et ed ved Herren, og advarte deg og sa: Vit for visst at den dagen du går ut og går noe sted, skal du visselig dø? Og du sa til meg: Ordet som jeg har hørt er godt.
43Hvorfor har du da ikke holdt Herrens ed og den befalingen som jeg ga deg?
44Kongen sa videre til Sjime'i: Du vet om all ondskapen som ditt hjerte kjenner til, som du gjorde mot min far David: derfor skal Herren la din ondskap komme tilbake på ditt eget hode;
9Hold ham nå ikke skyldfri; for du er en klok mann og vet hva du skal gjøre med ham, men la hans grå hår gå med blod ned til graven.
36Og kongen sendte bud og kalte på Sjime'i og sa til ham: Bygg deg et hus i Jerusalem og bli der, og gå ikke ut derfra noe sted.
37For det skal være slik at den dagen du går ut og krysser Kedronbekken, skal du vite for visst at du vil dø; ditt blod vil være på ditt eget hode.
38Og Sjime'i sa til kongen: Det du sier er godt; slik min herre kongen har sagt, skal din tjener gjøre. Og Sjime'i bodde i Jerusalem i mange dager.
39Og det hendte etter tre år at to av Sjime'is tjenere rømte til Akisj, sønn av Maaka, kongen av Gat. Og de fortalte Sjime'i og sa: Se, dine tjenere er i Gat.
31Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham ned og begrav ham, for å fjerne uskyldig blod som Joab utøste, fra meg og min fars hus.
32Og Herren skal la hans blod komme tilbake på hans eget hode, som falt på to menn mer rettferdige og bedre enn han, og drepte dem med sverdet, uten min far David visste om det, nemlig Abner, sønn av Ner, hærføreren for Israel, og Amasa, sønn av Jeter, hærføreren for Juda.
11Se, min far, ja se fliken av kappen din i min hånd! Da jeg skar av fliken av kappen din og ikke drepte deg, forstår du at jeg ikke har noen ondskap eller opprør i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg. Likevel jakter du på meg for å ta mitt liv.
15David spurte ham: «Kan du føre meg til denne gruppen?» Han svarte: «Sverg ved Gud for meg at du verken vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg føre deg til denne gruppen.»
16David sa til ham: Ditt blod være over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
10David sa videre: «Så sant Herren lever, Herren skal slå ham, enten hans dag kommer at han dør, eller han drar ned i krigen og omkommer.
9Måtte Gud gjøre så med Abner og mer til, dersom jeg ikke gjør for David som Herren har lovet ham,
23Da sverget kong Salomo ved Herren og sa: Gud la dette skje med meg, og enda mer, om ikke Adonja har talt dette mot sitt eget liv.
18Sjime'i, sønn av Ela, var i Benjamin.
27Da David kom til Mahanaim, kom Sjobi, Nahasj' sønn fra Rabba av Ammonittenes barn, Makir, Ammiels sønn fra Lo-Debar, og Barsillai, Gileaditten fra Rogelim,
21Sverg nå for meg ved Herren at du ikke vil utrydde min slekt etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
8Vis derfor velvilje mot din tjener, for du har ført din tjener inn i en pakt med Herren. Men hvis det er noe misgjerning i meg, så drep meg selv, for hvorfor skulle du føre meg til din far?"
17David gikk ut for å møte dem og sa til dem: "Hvis dere har kommet fredelig til meg for å hjelpe meg, skal mitt hjerte forenes med dere. Men hvis dere har kommet for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er urett i mine hender, la våre fedres Gud se det og dømme."
19Hvis en mann finner sin fiende, vil han la ham gå uskadd? Måtte Herren lønne deg med godt for det du har gjort mot meg i dag.
8For da din tjener bodde i Geshur i Syria, ga jeg et løfte og sa: Hvis Herren lar meg vende tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene Herren.
13Ellers ville jeg selv ha forrådt mitt eget liv; for ingenting er skjult for kongen, og du ville selv ha vendt deg mot meg.
8Da sa Abisaj til David: «Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg derfor stikke ham til jorden med spydet én gang, og jeg skal ikke slå to ganger.»
25Og kong Salomo sendte ved Benaia, sønn av Jojada; og han gikk og slo ham ned, så han døde.
19Så la nå min herre kongen høre sin tjeners ord. Hvis Herren har opphisset deg mot meg, la Ham ta imot et offer; men hvis det er menneskene, måtte de være forbannet for Herrens åsyn, for de har drevet meg bort i dag fra å få bo i Herrens arv, idet de sier: 'Gå, tjen andre guder.'
21David hadde sagt: «Forgjeves har jeg beskyttet alt denne mannen eier i ørkenen, så ingenting av det som tilhørte ham ble borte, og likevel har han gjengjeldt meg ondt for godt.
29Kongen sverget og sa, Så sant Herren lever, som har forløst meg fra all nød,