1 Samuelsbok 14:8

KJV 1769 norsk

Da sa Jonatan: 'Se, vi vil gå over til disse mennene og vise oss for dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 7:9-9 : 9 Den natten sa Herren til ham: Stå opp, gå ned mot leiren, for jeg har gitt den i din hånd. 10 Men hvis du er redd for å gå ned, gå du med din tjener Pura ned til leiren. 11 Og du skal høre hva de sier. Deretter skal dine hender bli styrket til å gå ned mot leiren. Da gikk han ned med sin tjener Pura til utkanten av de væpnede mennene som var i leiren. 12 Midianittene, amalekittene og alle folkene fra øst lå i dalen som gresshopper i tallrikhet, og kamelene deres var uten tall, som sanden ved havets bredd i mengde. 13 Da Gideon kom nær, var det en mann som fortalte en drøm til sin nabo og sa: Se, jeg drømte en drøm, og se, et byggbrød rullet inn i midianitterleiren, traff et telt og kastet det ned, så teltet falt. 14 Hans medsoldat svarte: Dette er ikke annet enn sverdet til Gideon, Joas' sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt i hans hånd Midian og hele hæren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar rustningen hans: 'Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden.' Men han fortalte det ikke til faren sin.

  • 82%

    9Hvis de sier til oss: Vent til vi kommer til dere, da skal vi stå stille der vi er, og ikke gå opp til dem.

    10Men hvis de sier: Kom opp til oss, da vil vi gå opp, for da har Herren gitt dem i vår hånd. Dette skal være tegnet for oss.'

    11Da de begge viste seg for filisternes forpost, sa filisterne: 'Se, hebreerne kommer ut fra hullene der de har gjemt seg.'

    12Mennene i forposten ropte til Jonatan og hans væpner: 'Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe.' Jonatan sa til den som bar rustningen hans: 'Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.'

    13Jonatan klatret opp på hender og føtter, og den som bar rustningen fulgte etter ham. Filisterne falt for Jonatan, og rustningsbæreren drepte dem bak ham.

    14Den første nedslaktingen som Jonatan og hans rustningsbærer utførte, utgjorde omkring tjue menn på et halv mål land, som en okse kan pløye på en dag.

  • 80%

    6Jonatan sa til den unge mannen som bar rustningen hans: 'Kom, la oss gå over til forposten til disse uomskårne. Kanskje Herren vil handle for oss, for ingenting hindrer Herren fra å gi seier, enten ved mange eller få.'

    7Den unge mannen som bar rustningen hans, svarte: 'Gjør alt som er i ditt hjerte. Snu deg, jeg er med deg i det du har i sinne.'

  • 78%

    8Vis derfor velvilje mot din tjener, for du har ført din tjener inn i en pakt med Herren. Men hvis det er noe misgjerning i meg, så drep meg selv, for hvorfor skulle du føre meg til din far?"

    9Jonatan svarte: "Langt derifra! Hvis jeg visste sikkert at det var bestemt ondt av min far mot deg, skulle jeg ikke da fortelle deg det?"

    10David sa til Jonatan: "Hvem vil da fortelle meg det, hvis din far gir et strengt svar?"

    11Jonatan sa til David: "Kom, la oss gå ut på marken." Så gikk de ut sammen på marken.

    12Jonatan sa til David: "Herren, Israels Gud, være vitne! Når jeg undersøker min far i morgen eller overmorgen, og det er noe godt overfor David, og jeg ikke sender bud til deg og gjør deg kjent med det,

    13må Herren gjøre slik og enda mer med Jonatan: hvis min far har bestemt ondt mot deg, skal jeg gjøre det kjent for deg og sende deg bort, så du kan dra i fred. Måtte Herren være med deg, som han har vært med min far.

  • 77%

    2Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede i David, og Jonathan fortalte David: «Min far Saul søker å drepe deg. Så jeg ber deg, ta vare på deg selv til morgenen, og opphold deg på et hemmelig sted og skjul deg.»

    3«Og jeg vil gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er, og jeg vil snakke med min far om deg; og det jeg får vite, det vil jeg fortelle deg.”

  • 17Da sa Saul til folket som var med ham: 'Teller nå og se hvem som har gått bort fra oss.' Da de talte, se, Jonatan og hans rustningsbærer manglet.

  • 75%

    39For så sant Herren lever, han som frelste Israel, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.' Men ingen av folket svarte ham.

    40Da sa han til hele Israel: 'Dere skal stå på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, skal stå på den andre siden.' Folket sa til Saul: 'Gjør hva som synes godt for deg.'

    41Så sa Saul til Herren, Israels Gud: 'Gi et fullkomment kast.' Og lotten falt på Saul og Jonatan, men folket gikk fri.

  • 7Og Jonathan kalte på David, og Jonathan fortalte ham alt dette. Jonathan brakte David til Saul, og han var i hans nærvær som før.

  • 4Jonathan tok av seg kappen sin og ga den til David, sammen med sine klær, sitt sverd, sin bue og sitt belte.

  • 73%

    2Jonatan svarte ham: "Gud forby; du skal ikke dø! Se, min far vil ikke gjøre noe, verken stort eller smått, uten at han forteller det til meg. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Det er ikke slik."

    3David svarte og sa: "Din far vet godt at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han tenker: 'La ikke Jonatan få vite dette, for at han ikke skal bli bedrøvet.' Men så sant Herren lever, og så sant du selv lever, det er bare ett skritt mellom meg og døden."

    4Da sa Jonatan til David: "Hva enn du ønsker, vil jeg gjøre for deg."

  • 73%

    16Jonatan, Sauls sønn, sto opp og gikk til David i skogen, og styrket hans hånd i Gud.

    17Og han sa til ham: Frykt ikke; for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Også min far Saul vet dette.

    18De to gjorde en avtale foran Herren, og David ble værende i skogen, mens Jonatan gikk hjem.

  • 21Dessuten, de hebreere som tidligere hadde vært med filisterne, og som hadde gått opp med dem til leiren fra omkringliggende steder, også de sluttet seg til israelittene som var med Saul og Jonatan.

  • 73%

    39Men gutten visste ikke noe om dette; bare Jonatan og David visste hva som foregikk.

    40Jonatan ga sitt våpen til gutten og sa til ham: "Gå, bær det til byen."

    41Så snart gutten var gått, reiste David seg fra stedet i sør, kastet seg med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger, og de kysset hverandre og gråt sammen, David mest av alt.

    42Jonatan sa til David: "Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: 'Herren være mellom meg og deg, og mellom min ætt og din ætt for evig.'" Så reiste han seg og dro av sted, og Jonatan vendte tilbake til byen.

  • 27Men Jonatan hadde ikke hørt at faren hadde latt folket sverge en ed, så han rakte ut staven han hadde i hånden og dyppet den i et bihonning, førte hånden til munnen, og øynene hans ble lyse.

  • 29Da sa Jonatan: 'Min far har brakt ulykke over landet. Se hvordan øynene mine ble lysere fordi jeg smakte litt honning.

  • 35Neste morgen gikk Jonatan ut i marken til avtalt tid med David, og en liten gutt var med ham.

  • 71%

    3Og Ahia, sønn av Ahitub, bror til Ikabod, sønn av Pinehas, sønn av Eli, Herrens prest i Shilo, hadde på seg en efod. Ingen visste at Jonatan hadde gått bort.

    4Mellom passasjene som Jonatan planla å bruke for å komme til filisternes forpost, var det en skarp klippe på den ene siden og en skarp klippe på den andre siden. Den ene het Bozes, og den andre het Sene.

  • Jos 8:5-6
    2 vers
    71%

    5Jeg og alt folket som er med meg, vil nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss som første gang, vil vi flykte for dem.

    6For de vil komme ut etter oss til vi har lurt dem bort fra byen. For de vil si: De flykter for oss som første gang. Derfor vil vi flykte for dem.

  • 1Da det skjedde, etter at han hadde snakket ferdig med Saul, ble Jonatans sjel forent med Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sitt eget liv.

  • 70%

    43Saul sa til Jonatan: 'Fortell meg hva du har gjort.' Jonatan fortalte ham og sa: 'Jeg smakte bare litt honning med enden av staven jeg hadde i hånden, og se, jeg må dø.'

    44Saul svarte: 'Gud gjøre slik og mer også, for du skal sikkert dø, Jonatan.'

  • 70%

    28Jonatan svarte Saul: "David spurte om lov til å dra til Betlehem,"

    29og sa: 'La meg dra, jeg ber deg, for vår slekt har et offer i byen, og min bror har befalt meg å være der; om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, la meg få gå og se mine brødre.' Derfor kom han ikke til kongens bord."

  • 4David spurte: Hvordan gikk det? Fortell meg det, ber jeg deg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, mange har falt og er døde. Saul og hans sønn Jonatan er også døde.

  • 3Jonatan slo den filistinske garnisonen som var i Geba, og filisterne fikk høre om det. Da blåste Saul i trompeten over hele landet og sa: La hebréerne høre det.

  • 37Da gutten kom til stedet der pilen som Jonatan hadde skutt var, ropte Jonatan etter gutten og sa: "Er ikke pilen lenger framme?"