1 Samuelsbok 18:9
Fra den dagen holdt Saul et skarpt øye med David.
Fra den dagen holdt Saul et skarpt øye med David.
Fra den dagen og utover så Saul skjevt til David.
Fra den dagen og framover så Saul med mistenksomt øye på David.
Fra den dagen og framover så Saul med mistenksomt blikk på David.
Fra den dagen og framover så Saul på David med mistro.
Fra den dagen så Saul på David med mistenksomhet.
Fra den dagen og fremover så Saul mistroisk på David.
Fra den dagen holdt Saul et våkent øye med David.
Fra den dagen og framover så Saul mistenksomt på David.
Fra den dagen av så Saul med misunnelse på David.
Fra den dagen av holdt Saul stadig øye med David.
Fra den dagen av så Saul med misunnelse på David.
Og Saul betraktet David med mistillit fra den dagen og fremover.
From that day onward, Saul kept a close and suspicious eye on David.
Fra den dagen holdt Saul øye med David med misunnelse.
Og Saul fæstede Øie paa David fra den Dag og derefter.
And Saul eyed David from that day forward.
And Saul eyed David from that day and forward.
Saul så skjevt på David fra denne dagen og videre.
Fra den dagen så Saul skjevt til David.
Og Saul så skjevt på David fra den dagen og fremover.
Fra den dagen så Saul med misunnelse på David.
And from that daye forth, Saul loked sowerly vpo Dauid.
Wherefore Saul had an eye on Dauid from that day forward.
Wherfore Saul had an eye on Dauid from that day forwarde.
And Saul eyed David from that day and forward.
Saul eyed David from that day and forward.
and Saul is eyeing David from that day and thenceforth.
And Saul eyed David from that day and forward.
And Saul eyed David from that day and forward.
And from that day Saul was looking with envy on David.
Saul eyed David from that day and forward.
So Saul was keeping an eye on David from that day onward.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Saul så og forstod at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.
29Saul ble enda mer redd for David, og Saul ble Davids fiende til stadighet.
30Da filisternes fyrster dro ut, oppførte David seg klokere enn alle Sauls tjenere, og hans navn ble meget omtalt.
10Neste dag kom en ond ånd fra Gud over Saul, og han profeterte i huset. David spilte på harpen, som han pleide, og Saul hadde et spyd i hånden.
11Saul kastet spydet, for han sa: Jeg skal stikke David fast i veggen. Men David unngikk ham to ganger.
12Saul fryktet David, for Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
13Saul fjernet David fra seg og gjorde ham til høvding over tusen mann; han gikk inn og ut blant folket.
15Da Saul så at han oppførte seg meget klokt, fryktet han ham.
8Saul ble meget sint, og disse ordene mislikte han; han sa: De har gitt David ti tusener, og meg bare tusener. Hva mer kan han få enn kongeriket?
7Og Jonathan kalte på David, og Jonathan fortalte ham alt dette. Jonathan brakte David til Saul, og han var i hans nærvær som før.
8Og det ble krig igjen, og David dro ut og kjempet mot filisterne, og han slo dem med et stort slag, og de flyktet for ham.
9Og en ond ånd fra Herren kom over Saul mens han satt i sin hus med spydet i hånden, og David spilte på harpen.
10Og Saul forsøkte å spidde David mot veggen med spydet, men David smatt unna Sauls nærvær, og spydet satt fast i veggen. David flyktet og unnslapp den natten.
1Saul snakket til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere, og sa at de skulle drepe David.
2Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede i David, og Jonathan fortalte David: «Min far Saul søker å drepe deg. Så jeg ber deg, ta vare på deg selv til morgenen, og opphold deg på et hemmelig sted og skjul deg.»
9David sa til Saul: Hvorfor lytter du til folks ord som sier: Se, David søker å skade deg?
10I dag har dine egne øyne sett at Herren har overgitt deg i min hånd i hulen. Noen ba meg drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke løfte min hånd mot min herre, for han er Herrens salvede.
2Saul tok ham den dagen og lot ham ikke lenger dra hjem til sin fars hus.
31Da ordene som David hadde sagt, ble kjent, ble de gjentatt for Saul, og han kalte ham til seg.
5David gikk ut hvor enn Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt. Saul satte ham over krigerne, og han ble godt akseptert av folket og Sauls tjenere.
21David kom til Saul og trådte frem for ham. Han ble svært glad i ham, og David ble hans våpenbærer.
22Saul sendte bud til Isai og sa: «La David bli hos meg, for han har funnet nåde for mine øyne.»
23Hver gang den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte. Da ble Saul lindret og følte seg bedre, og den onde ånden vek fra ham.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og hans menn på den andre siden av fjellet. David hastet for å komme unna for frykt for Saul; for Saul og hans menn hadde omringet David og hans menn for å fange dem.
10David gjorde seg klar og flyktet den dagen av frykt for Saul og gikk til Akisj, kongen av Gat.
13Saul sa til ham: "Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, siden du har gitt ham brød og sverd og spurt Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, som han gjør i dag?"
24Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.
25Saul sa: Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, men hundre filisterforhuder for å hevne kongens fiender. Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
33Saul kastet et spyd mot ham for å treffe ham; og Jonatan skjønte at det var bestemt av hans far å drepe David.
17Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» David svarte: «Ja, det er min stemme, min herre, konge.»
3Saul slo leir på haugen Hakila, som ligger foran Jesjimon, ved veien. Men David holdt seg i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham i ørkenen.
4Davids menn sa til ham: Se, dette er dagen Herren har sagt om deg: Se, jeg vil overgi fienden din i din hånd, slik at du kan gjøre mot ham som det virker godt for deg. Da reiste David seg og skar av en flik av Sauls kappe i det skjulte.
5Men etterpå slo Davids samvittighet ham fordi han hadde skåret av fliken på Sauls kappe.
9Da han snudde seg for å gå fra Samuel, ga Gud ham et nytt hjerte, og alle disse tegnene gikk i oppfyllelse den dagen.
25Da sa Saul til David: «Velsignet være du, min sønn David. Du skal gjøre store ting og fortsatt lykkes.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
1Og David sa i sitt hjerte: En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å raskt flykte til filisternes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg i noen av Israels områder, og slik vil jeg unnslippe hans hånd.
9David visste at Saul hemmelig planla ondt mot ham, og han sa til presten Abiatar: Bring hit efoden.
17David klaget med denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan:
21Saul sa: Jeg skal gi ham henne, slik at hun kan bli en felle for ham, og filisternes hånd kan være mot ham. Derfor sa Saul til David: Nå skal du bli min svigersønn i dag med den ene av de to.
22Saul befalte sine tjenere: Snakk med David i hemmelighet og si: Se, kongen er glad i deg, og alle hans tjenere elsker deg; bli derfor kongens svigersønn.
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med og førte ham til Saul med filisterens hode i hånden.
16Da David var ferdig med å tale disse ordene til Saul, sa Saul: Er dette stemmen din, min sønn David? Og Saul løftet sin røst og gråt.
15Da sendte Saul budbringerne tilbake for å se David, og sa: «Før ham opp til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.»
1Det var en langvarig krig mellom Sauls hus og Davids hus, men David ble sterkere og sterkere, mens Sauls hus ble svakere og svakere.
15Herren hadde røpet for Samuel dagen før Sauls ankomst:
37David sa videre: Herren som reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han vil redde meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg.
19Det ble sagt til Saul: «Se, David er i Naiot i Rama.»
20Så sendte Saul budbringere for å ta David; men da de så gruppen av profeter som profeterte, og Samuel som sto blant dem, kom Guds Ånd over Sauls budbringere, og de begynte også å profetere.
14Men Herrens Ånd vek fra Saul, og en ond ånd fra Herren forstyrret ham.
22Og David sverget for Saul. Saul dro så hjem, men David og hans menn dro opp til sitt tilholdssted.