2 Krønikebok 18:14
Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? Og han sa: Dra opp og seir, de skal bli gitt i dine hender.
Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? Og han sa: Dra opp og seir, de skal bli gitt i dine hender.
Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la det være? Han sa: Dra opp og ha framgang; de blir overgitt i deres hånd.
Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra mot Ramot i Gilead til krig, eller skal jeg la være?» Han svarte: «Dra opp og få lykke! De blir gitt i deres hånd.»
Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi gå til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? Han svarte: Dra opp og lykkes! De blir gitt i deres hånd.
Da han kom til kongen, spurte kongen ham: 'Mika, skal vi dra til Ramot-Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?' Han svarte: 'Dra opp og ha framgang! De skal bli gitt i deres hånd.'
Og da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?» Og han sa: «Dra opp, og ha fremgang, og de skal bli gitt i dine hender.»
Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mikaiah, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?» Han svarte: «Dra opp og lykkes; de vil bli overgitt til deres hender.»
Da han kom til kongen, spurte kongen: Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal vi la være? Mika svarte: Dra opp og ha fremgang, og de skal bli gitt i din hånd.
Da han kom til kongen, sa kongen til ham: 'Mika, skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?' Han svarte: 'Dra opp, og vær seiersrik! De vil bli overgitt i deres hånd.'
Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? Han svarte: Dra opp, og lykkes, for de skal bli gitt i deres hånd.
Da han kom til kongen, spurte denne: «Mikaia, skal vi dra til kamp ved Ramot Gilead eller avstå?» Han svarte: «Dra opp og seir, for de vil bli overgitt i dine hender.»
Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? Han svarte: Dra opp, og lykkes, for de skal bli gitt i deres hånd.
Da han kom fram til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal vi la være?» Han svarte: «Dra opp og lykkes, og de skal bli gitt i deres hånd.»
When Micaiah arrived, the king asked him, 'Micaiah, shall we go to war against Ramoth Gilead, or should I refrain?' 'Attack and be victorious,' he answered, 'for they will be given into your hand.'
Da han kom til kongen, spurte kongen ham: 'Mika, skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal vi la være?' Han svarte: 'Dra opp, og ha fremgang; de skal bli gitt i deres hånd.'
Og han kom til Kongen, og Kongen sagde til ham: Michæas, skulle vi drage til Ramoth i Gilead i Krig, eller skal jeg lade være? og han sagde: Drager op og værer lykkelige, og de skulle gives i eders Haand.
And when he came to the king, the king said to him, Micaiah, shall we go to Ramoth-gilead to battle, or shall I refrain? And he said, Go up, and prosper; they shall be delivered into your hand.
And when he was come to the king, the king said unto him, Micaiah, shall we go to Ramothgilead to battle, or shall I forbear? And he said, Go ye up, and prosper, and they shall be delivered into your hand.
Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? Han sa: Dra opp og ha fremgang; de vil bli overgitt i din hånd.
Da han kom til kongen, sa kongen til ham: 'Mika, skal vi dra til krig mot Ramot-Gilead, eller skal jeg la være?' Og han sa: 'Dra opp og seir, for de blir gitt i din hånd.'
Og da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra til Ramot-Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? Og han sa: Dra opp og lykkes; de skal bli overgitt i din hånd.
Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å føre krig eller ikke? Og han sa: Dra opp, og det skal gå godt for deg; de vil bli gitt i dine hender.
And whan he came to the kynge, the kynge sayde vnto him: Micheas, shulde we go vnto Ramoth in Gilead to the battayll, or shulde we let it alone? He saide: Go vp, and ye shal prospere. It shal be geue you in youre handes.
So he came to the King, and the King said vnto him, Michaiah, shall we go to Ramoth Gilead to battel, or shall I leaue off? And he said, Goe yee vp, and prosper, and they shalbe deliuered into your hand.
And when he was come to the king, the king sayd vnto him: Michea, should we go to Ramoth in Gilead to fight, or leaue of? And he sayd: Go vp, & al shalbe well, and they shalbe deliuered into your hande.
And when he was come to the king, the king said unto him, Micaiah, shall we go to Ramothgilead to battle, or shall I forbear? And he said, Go ye up, and prosper, and they shall be delivered into your hand.
When he was come to the king, the king said to him, Micaiah, shall we go to Ramoth-gilead to battle, or shall I forbear? He said, Go up, and prosper; and they shall be delivered into your hand.
And he cometh in unto the king, and the king saith unto him, `Micaiah, do we go unto Ramoth-Gilead to battle, or do I forbear?' And he saith, `Go ye up, and prosper, and they are given into your hand.'
And when he was come to the king, the king said unto him, Micaiah, shall we go to Ramoth-gilead to battle, or shall I forbear? And he said, Go ye up, and prosper; and they shall be delivered into your hand.
And when he was come to the king, the king said unto him, Micaiah, shall we go to Ramoth-gilead to battle, or shall I forbear? And he said, Go ye up, and prosper; and they shall be delivered into your hand.
When he came to the king, the king said to him, Micaiah, are we to go to Ramoth-gilead to make war or not? And he said, Go up, and it will go well for you; and they will be given up into your hands.
When he had come to the king, the king said to him, "Micaiah, shall we go to Ramoth Gilead to battle, or shall I forbear?" He said, "Go up, and prosper. They shall be delivered into your hand."
Micaiah came before the king and the king asked him,“Micaiah, should we attack Ramoth Gilead or not?” He answered him,“Attack! You will succeed; they will be handed over to you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Alle profetene profeterte likt og sa: Dra opp til Ramot i Gilead, og seir: for Herren vil gi det i kongens hånd.
13Budbringeren som gikk for å hente Mika, talte til ham og sa: Se, ordene til profetene er som én stemme om at kongen skal få lykke. La ditt ord, ber jeg deg, være som en av dem, og tal godt.
14Og Mika sa: Så sant Herren lever, hva Herren sier til meg, det vil jeg tale.
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal vi avstå? Og han svarte ham: Dra opp, og seir, for Herren vil gi det i kongens hånd.
16Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger må jeg ta ed av deg at du ikke skal si noe annet enn sannheten i Herrens navn?
17Han sa: Jeg så hele Israel spredd på fjellene, som sauer uten hyrde. Herren sa: Disse har ingen herre. La dem vende tilbake, hver til sitt hus i fred.
18Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han ikke ville profetere noe godt om meg, bare ondt?
19Og han sa: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre hånd.
20Herren sa: Hvem skal overtale Ahab til å dra opp og falle i Ramot i Gilead? Og en sa sånn, en annen slik.
11Alle profetene profeterte det samme og sa: Dra opp til Ramot i Gilead, og seir; for Herren skal gi det i kongens hånd.
12Budbringeren som hadde gått for å hente Mika, snakket til ham og sa: Se, profetene har alle enstemmig lovet godt for kongen; la ditt ord være som deres, og tal godt.
13Men Mika svarte: Så sant Herren lever, det som min Gud sier, det vil jeg tale.
2Etter noen år dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet sauer og okser i stort antall for ham og folket som var med ham, og overtale ham til å dra opp sammen med ham til Ramot i Gilead.
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du bli med meg til Ramot i Gilead? Og han svarte ham: Jeg er som du, og mitt folk er som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
4Josjafat sa til Israels konge: La oss be om råd fra Herren i dag.
5Da samlet Israels konge sammen profetene, fire hundre menn, og spurte dem: Skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? De svarte: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.
3Og Israels konge sa til sine tjenere: Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi er stille og tar det ikke fra kongen av Syria?
4Han sa til Josjafat: Vil du dra med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead? Og Josjafat sa til Israels konge: Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
5Josjafat sa til Israels konge: Søk råd, ber jeg deg, fra Herren i dag.
6Da samlet Israels konge profetene, omtrent fire hundre menn, og sa til dem: Skal jeg dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg avstå? Og de svarte: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.
23Da gikk Sakarja, sønn av Kena'ana, frem, og slo Mika på kinnet og sa: Hvor gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?
24Mika svarte: Se, du skal få se på den dagen når du gjemmer deg i et rom innerst inne.
25Israels konge sa: Ta Mika og bring ham tilbake til Amon, byens leder, og Joasj, kongens sønn.
26Og si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel, og gi ham lite brød og vann til jeg kommer tilbake i fred.
27Mika sa: Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, da har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Lytt, alle folk.
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
29Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkle meg og gå i kamp; men ha du på deg dine kapper. Så forkledde Israels konge seg, og de dro i kamp.
30Syrias konge hadde befalt lederne av stridsvognene sine: Strid ikke mot liten eller stor, men bare mot Israels konge.
28Mika sa: Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Lytt, dere folk, alle sammen.
29Så dro Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot i Gilead.
30Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil kle meg ut og gå inn i kampen; men du, ta på deg dine drakter. Så kledde Israels konge seg ut og gikk inn i kampen.
15Kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg besverge deg om å ikke tale annet enn sannheten til meg i Herrens navn?
24Men Sedechia, sønn av Kena'ana, gikk nær og slo Mika på kinnet og sa: Hvor gikk Herrens ånd fra meg for å tale med deg?
25Mika sa: Se, du skal få se på den dagen når du går inn i innerste kammer for å skjule deg.
26Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens leder, og til Joasj, kongens sønn,
7Israels konge svarte Josjafat: Det er ennå én mann gjennom hvem vi kan spørre Herren, men jeg hater ham, for han profeterer aldri godt for meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla. Og Josjafat sa: La ikke kongen si slikt.
8Da kalte Israels konge på en av sine offiserer og sa: Hent raskt Mika, sønn av Jimla.
8Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå en mann, Mika, sønn av Jimla, som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt. Og Josjafat sa: Ikke la kongen si slik.
9Så kalte Israels konge på en offiser og sa: Skynd deg å hente Mika, sønn av Jimla.
17Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg deg ikke at han ikke ville profetere godt for meg, men ondt?
18Igjen sa han: Derfor hør Herrens ord; jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær stod på hans høyre og venstre side.
19Og Herren sa: Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? Og en talte slik, og en annen slik.
7Men det kom en Guds mann til ham og sa: Å kong, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med hele Efraims barn.
8Men hvis du vil gå, gjør det, vær sterk til krigen. Gud skal la deg falle for fienden, for Gud har makt til å hjelpe og til å styrte.
13Da kom det en profet til Ahab, Israels konge, og sa: Så sier HERREN: Har du sett hele denne store hæren? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, og du skal vite at jeg er HERREN.
5Da sa de til ham: Vi ber deg, spør Gud om råd for oss, så vi kan vite om vår reise vil bli vellykket.
10David spurte Gud: Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du overgi dem i min hånd? Og Herren sa til ham: Dra opp, for jeg vil gi dem i din hånd.
7Og han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg mot Moab i kamp?» Josjafat sa: «Jeg vil dra opp; jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
5Han fulgte deres råd og dro med Joram, sønn av Ahab, Israels konge, for å kjempe mot Hasael, Syrias konge, ved Ramot i Gilead. Og syrerne såret Joram.
12Josjafat sa: «Herrens ord er med ham.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.