2 Krønikebok 25:10

KJV 1769 norsk

Da skilte Amasja dem fra hverandre, nemlig hæren som hadde kommet til ham fra Efraim, og lot dem vende hjem igjen. Derfor ble deres vrede stor mot Juda, og de vendte hjem i stor vrede.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Da skilte Amasja dem ut, nemlig den hæren som var kommet til ham fra Efraim, og lot dem dra hjem igjen. Derfor ble sinnet deres sterkt tent mot Juda, og de vendte hjem i stor vrede.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Da skilte Amasja ut den troppen som var kommet til ham fra Efraim, og sendte dem hjem. De ble svært sinte på Juda og vendte tilbake til sitt sted i brennende harme.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Da skilte Amasja ut den troppen som var kommet til ham fra Efraim, så de måtte gå tilbake til sitt sted. De ble meget vrede på Juda og vendte tilbake til sitt sted i brennende harme.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Så Amasja avskjediget troppene som hadde kommet til ham fra Efraim, og lot dem vende tilbake til sitt hjem. De ble veldig sinte på Juda og returnerte hjem i stor vrede.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Da skilte Amazja dem, nemlig hæren som kom til ham fra Efraim, for å dra hjem igjen. Og de ble meget sinte på Juda og dro tilbake til hjemmet i stor vrede.

  • Norsk King James

    Da separerte Amaziah hærstyrken som var kommet til ham fra Efraim og sendte dem tilbake til sine hjem. Derfor ble de svært sinte på Juda og returnerte med stor vrede.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Amazja skilte så ut troppen som hadde kommet til ham fra Efraim, og sendte dem hjem. De ble svært sinte på Juda, og vendte tilbake dit de kom fra i stor vrede.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Så Amasja skilte ut troppene som hadde kommet til ham fra Efraim for å dra tilbake til sitt eget sted. De ble meget sinte på Juda og dro tilbake i stor vrede.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Da skilte Amazja dem fra hverandre, hæren som var kommet til ham fra Efraim, for å gå hjem igjen. Derfor ble deres sinne kraftig oppildnet mot Juda, og de dro hjem igjen i stor vrede.

  • o3-mini KJV Norsk

    Da skilte Amaziah den hæren fra ham – den som var kommet fra Efraim – slik at de kunne vende hjem; derfor ble de svært sinte på Juda, og de dro hjem i stor vrede.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Da skilte Amazja dem fra hverandre, hæren som var kommet til ham fra Efraim, for å gå hjem igjen. Derfor ble deres sinne kraftig oppildnet mot Juda, og de dro hjem igjen i stor vrede.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Da skilte Amazja ut troppen som kom til ham fra Efraim, og sendte dem hjem. Men de ble svært sinte på Juda og vendte tilbake i brennende vrede.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    So Amaziah dismissed the troops who had come to him from Ephraim and sent them home. They were furious with Judah and left in a rage.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Så skilte Amazja ut den hæren som var kommet til ham fra Efraim, for at de skulle dra hjem igjen. Da ble de veldig sinte på Juda, og de vendte tilbake til sitt land i brennende sinne.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Da fraskilte Amazia den Trop, som var kommen til ham af Ephraim, at gaae til deres Sted; men deres Vrede optændtes saare imod Juda, og de vendte tilbage til deres Sted med fnysende Vrede.

  • KJV1611 – Modern English

    Then Amaziah separated them, the army that had come to him out of Ephraim, to go home again; and their anger was greatly kindled against Judah, and they returned home in great anger.

  • King James Version 1611 (Original)

    Then Amaziah separated them, to wit, the army that was come to him out of Ephraim, to go home again: wherefore their anger was greatly kindled against Judah, and they returned home in great anger.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Da skilte Amazja fra seg den hæren som kom til ham fra Efraim for å dra hjem igjen, derfor ble deres sinne stort mot Juda, og de vendte hjem i stor vrede.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Så skillte Amazja dem ut – troppene som hadde kommet til ham fra Efraim – og lot dem vende tilbake til sitt hjemsted. Men deres vrede mot Juda flammet opp sterkt, og de vendte tilbake full av sinne.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Da skilte Amasja dem fra hverandre, hæren som var kommet til ham fra Efraim, for å dra hjem igjen. Deres vrede blusset stort opp mot Juda, og de vendte hjem i vilt sinne.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Så skilte Amazja seg fra de væpnede mennene som hadde kommet til ham fra Efraim, og sendte dem tilbake; dette gjorde dem svært sinte på Juda, og de dro tilbake i vrede.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    Then Amaziah separated them, [to wit], the army that was come to him out of Ephraim, to go home again: wherefore their anger was greatly kindled against Judah, and they returned home in fierce anger.

  • King James Version with Strong's Numbers

    Then Amaziah separated them, to wit, the army that was come to him out of Ephraim, to go home again: wherefore their anger was greatly kindled against Judah, and they returned home in great anger.

  • Coverdale Bible (1535)

    So Amasias separated out the men of warre which were come to him out of Ephraim, yt they shulde departed vnto their place. Then waxed their wrath very whote agaynst Iuda, and they wente agayne vnto their place in wrothfull displeasure.

  • Geneva Bible (1560)

    So Amaziah separated them, to wit, the armie that was come to him out of Ephraim, to returne to their place: wherefore their wrath was kindled greatly against Iudah, and they returned to their places with great anger.

  • Bishops' Bible (1568)

    And Amaziahu separated them, to wit the armie that was come to him out of Ephraim, to go home againe: Wherefore they were exceeding wroth with Iuda, & returned home in great anger.

  • Authorized King James Version (1611)

    Then Amaziah separated them, [to wit], the army that was come to him out of Ephraim, to go home again: wherefore their anger was greatly kindled against Judah, and they returned home in great anger.

  • Webster's Bible (1833)

    Then Amaziah separated them, [to wit], the army that had come to him out of Ephraim, to go home again: therefore their anger was greatly kindled against Judah, and they returned home in fierce anger.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And Amaziah separateth them -- for the troop that hath come in unto him from Ephraim to go to their own place, and their anger doth burn mightily against Judah, and they turn back to their place in the heat of anger.

  • American Standard Version (1901)

    Then Amaziah separated them, `to wit', the army that was come to him out of Ephraim, to go home again: wherefore their anger was greatly kindled against Judah, and they returned home in fierce anger.

  • American Standard Version (1901)

    Then Amaziah separated them, [to wit], the army that was come to him out of Ephraim, to go home again: wherefore their anger was greatly kindled against Judah, and they returned home in fierce anger.

  • Bible in Basic English (1941)

    So Amaziah, separating the armed band which had come to him from Ephraim, sent them back again; which made them very angry with Judah, and they went back burning with wrath.

  • World English Bible (2000)

    Then Amaziah separated them, [to wit], the army that had come to him out of Ephraim, to go home again: therefore their anger was greatly kindled against Judah, and they returned home in fierce anger.

  • NET Bible® (New English Translation)

    So Amaziah dismissed the troops that had come to him from Ephraim and sent them home. They were very angry at Judah and returned home incensed.

Henviste vers

  • 2 Sam 19:43 : 43 Mennene fra Israel svarte mennene fra Juda og sa: Vi har ti deler i kongen, og vi har også mer rett til David enn dere. Hvorfor gjorde dere oss små, slik at vårt råd ikke først ble hørt om å hente tilbake vår konge? Ordene fra mennene fra Juda var sterkere enn ordene fra mennene fra Israel.
  • 1 Kong 12:24 : 24 Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp, og dere skal ikke kjempe mot deres brødre, Israels barn. Gå tilbake hver mann til sitt eget hus, for dette er fra meg. De hørte derfor på Herrens ord og vendte tilbake, slik Herren hadde sagt.
  • Ordsp 29:22 : 22 En vred mann skaper strid, og en heftig mann fører til mange overtredelser.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 11Amasja styrket seg selv, ledet folket sitt, og gikk til Saltdalen, hvor han slo ti tusen av se'irittenes barn.

    12Og ti tusen andre, som ble holdt i live, ble ført til toppen av klippen av Judas barn og kastet ned derfra, slik at de alle ble knust i stykker.

    13Men soldatene i hæren som Amasja sendte tilbake, for at de ikke skulle gå med ham i krig, falt over Judas byer, fra Samaria til Bet-Horon, og slo tre tusen av dem, og tok mye bytte.

    14Etter at Amasja kom tilbake fra å ha slått edomittene, brakte han tilbake gudene til Se'irs barn, satte dem opp som sine guder, bøyde seg for dem og brente røkelse til dem.

    15Derfor ble Herrens vrede tent mot Amasja, og han sendte en profet til ham, som sa: Hvorfor har du søkt etter folkets guder, som ikke kunne redde sitt eget folk fra din hånd?

  • 19Du sier: Se, du har slått edomittene, og ditt hjerte har løftet deg opp til å skryte. Bli hjemme nå. Hvorfor skulle du blande deg inn til din skade, så du faller, du og Juda med deg?

    20Men Amasja ville ikke høre; for det kom fra Gud, slik at han kunne gi dem i hendene til fiendene, fordi de hadde søkt gudene i Edom.

    21Så dro Joasj, Israels konge, ut, og de møtte hverandre ansikt til ansikt, både han og Amasja, Judas konge, ved Bet-Sjemesj som tilhører Juda.

    22Og Juda ble slått av Israel, og de flyktet hver mann til sitt telt.

    23Og Joasj, Israels konge, tok Amasja, Judas konge, sønn av Joasj, sønn av Joahaz, ved Bet-Sjemesj, og førte ham til Jerusalem. Han brøt ned Jerusalems mur fra Efraims port til hjørneporten, fire hundre alen.

  • 74%

    5Amasja samlet også Juda sammen og gjorde dem til høvdinger over tusen og over hundre, etter deres fedres hus, over hele Juda og Benjamin. Han talte alle fra tjue år og oppover, og fant tre hundre tusen utvalgte menn, i stand til å gå i krig, som kunne bruke spyd og skjold.

    6Han leide også hundre tusen sterke krigere fra Israel for hundre talenter sølv.

    7Men det kom en Guds mann til ham og sa: Å kong, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med hele Efraims barn.

    8Men hvis du vil gå, gjør det, vær sterk til krigen. Gud skal la deg falle for fienden, for Gud har makt til å hjelpe og til å styrte.

    9Og Amasja sa til Guds mannen: Men hva skal vi gjøre med de hundre talentene som jeg har gitt til hæren fra Israel? Og Guds mannen svarte: Herren er i stand til å gi deg mye mer enn dette.

  • 73%

    10Du har visstnok slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig: Gled deg over dette og bli hjemme. Hvorfor gjør du det til skade for deg selv, så du faller, og med deg og hele Juda?

    11Men Amazja ville ikke høre. Derfor drog Joash, Israels konge, opp, og han og Amazja, kongen av Juda, møttes ansikt til ansikt ved Bet-Semes i Juda.

    12Juda ble overvunnet av Israel, og de flyktet, hver mann til sitt telt.

    13Joash, Israels konge, tok Amazja, kongen av Juda, sønn av Joash, sønn av Ahazja, ved Bet-Semes, og kom til Jerusalem, hvor han rev ned Jerusalems mur fra Efraims port til hjørneporten, over fire hundre alen.

  • 14Efraim vakte hans vrede sterkt; derfor skal han etterlate sin blodskyld på ham, og skammen skal hans herre betale tilbake til ham.

  • 27Etter at Amasja vendte seg bort fra å følge Herren, gjorde de en sammensvergelse mot ham i Jerusalem, og han flyktet til Lakisj. Men de sendte etter ham til Lakisj og drepte ham der.

  • 11Hør derfor på meg, og send de fangene dere har tatt fra deres brødre, tilbake, for Herrens brennende vrede er over dere.»

    12Deretter reiste noen av lederne blant Efraims barn seg, Azarja, sønn av Johanan, Berekja, sønn av Mesjillemot, Jehizkia, sønn av Shallum, og Amasa, sønn av Hadlai, mot dem som kom fra krigen.

    13De sa til dem: «Dere skal ikke føre fangene hit, for allerede har vi syndet mot Herren, og nå har dere tenkt å legge enda mer til våre synder og vår skyld, for vår skyld er stor, og det er brennende vrede mot Israel.»

  • 43Mennene fra Israel svarte mennene fra Juda og sa: Vi har ti deler i kongen, og vi har også mer rett til David enn dere. Hvorfor gjorde dere oss små, slik at vårt råd ikke først ble hørt om å hente tilbake vår konge? Ordene fra mennene fra Juda var sterkere enn ordene fra mennene fra Israel.

  • 9Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraim-stammen, og Israel var i stor nød.

  • 13Efraims misunnelse skal ta slutt, og Judas fiender skal bli avskåret; Efraim skal ikke misunne Juda, og Juda skal ikke plage Efraim.

  • 16Herrens vrede har delt dem; han vil ikke lenger se på dem: de har ikke respektert prestene, de har ikke hatt medlidenhet med de eldste.

  • 18Derfor ble Herren meget vred på Israel og fjernet dem fra hans åsyn; bare Judas stamme ble igjen.

  • 4Da samlet Jefta alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim. Mennene fra Gilead slo Efraim fordi de hadde sagt: Dere gileaditter er flyktninger fra Efraim, blant efraimittene og manassittene.

  • 17Så tok Amasja, Judas konge, råd, og sendte til Joasj, sønn av Joahaz, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: Kom, la oss møte hverandre ansikt til ansikt.

  • 12Så sier Herren Gud: Fordi Edom har handlet mot Judas hus med hevn, og grovt fornærmet dem ved å hevne seg,

  • 1Mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover. De sa til Jefta: Hvorfor gikk du for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss, så vi kunne gå med deg? Vi vil brenne huset ditt over deg med ild.

  • 1Mennene fra Efraim sa til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss og ikke kalt på oss da du gikk for å kjempe mot midianittene? De irettesatte ham skarpt.

  • 21Manasse mot Efraim, og Efraim mot Manasse; og sammen skal de være mot Juda. Tross alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.

  • 27Så vendte de tilbake, hver mann av Juda og Jerusalem, og Josjafat i spissen for dem, for å dra tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde fått dem til å fryde seg over sine fiender.

  • 3Min vrede ble opptent mot hyrdene, og jeg straffet geitene. For Herren, hærskarenes Gud, har besøkt flokken sin, Judas hus, og gjort dem som sin strålende hest i striden.

  • 1Nok en gang ble Herrens vrede tent mot Israel, og han påvirket David til å si: «Gå og tell folket i Israel og Juda.»

  • 10Da sendte Amasja, presten i Betel, bud til Jeroboam, Israels konge, og sa: Amos har sammensverget seg mot deg midt i Israels hus; landet kan ikke bære alle hans ord.

  • 68%

    14Han vant hjertet til alle menn i Juda, som om de var én mann, så de sendte ord til kongen: Kom tilbake med alle dine tjenere.

    15Kongen drar så tilbake og kommer til Jordan. Juda kom til Gilgal for å møte kongen og følge ham over Jordan.

  • 9Og Herrens vrede ble tent mot dem; og han dro bort.

  • 7Da David hørte om dette, sendte han Joab og hæren av mektige krigere.

  • 24Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp, og dere skal ikke kjempe mot deres brødre, Israels barn. Gå tilbake hver mann til sitt eget hus, for dette er fra meg. De hørte derfor på Herrens ord og vendte tilbake, slik Herren hadde sagt.

  • 7Han drepte ti tusen i Edom i Saltdalen, og tok byen Sela i kamp, og kalte den Jokteel, noe som den heter den dag i dag.

  • 26Men Herren vendte ikke bort sin store, brennende vrede som hadde flammet opp mot Juda på grunn av alt det som Manasse hadde utfordret ham med.

  • 9Efraims barn, bevæpnet med buer, vendte tilbake på kampens dag.

  • 7Herrens vrede flammet opp mot Israel, og han overga dem i hendene på Filisterne og Ammonittene.

  • 67%

    27Og Herrens vrede flammet opp mot dette landet, for å bringe over det alle forbannelsene som er skrevet i denne boken.

    28Og Herren rykket dem ut av deres land i vrede, og i harme, og med stor forbitrelse, og kastet dem inn i et annet land, slik det er i dag.