2 Kongebok 5:24
Da de kom til tårnet, tok han dette fra deres hender og gjemte det i huset. Han sendte mennene bort, og de dro.
Da de kom til tårnet, tok han dette fra deres hender og gjemte det i huset. Han sendte mennene bort, og de dro.
Da han kom opp på høyden, tok han det fra deres hender og gjemte det i huset. Så lot han mennene gå, og de dro sin vei.
Da han kom opp på haugen, tok han det av deres hender, la det i huset og sendte mennene av sted; de dro sin vei.
Da han kom opp på høyden, tok han det fra dem, bar det inn i huset og satte det på plass. Så lot han mennene gå, og de dro.
Da han kom til høyden, tok han sekkene fra dem og oppbevarte dem i huset. Så sendte han mennene bort, og de dro.
Da Gehazi kom til tårnet, tok han dem fra deres hender, lagret dem i huset, og sendte mennene bort, og de dro.
Og da han kom til tårnet, tok han dem fra deres hånd og satte dem i huset; og han lot mennene gå, og de dro.
Da Gehazi kom til en høyde, tok han dem fra deres hender og la dem i huset sitt, og så lot han mennene gå, og de dro.
Når Gehazi kom til høyden, tok han det fra dem og la det i huset. Så sendte han mennene bort, og de dro.
Da han kom til tårnet, tok han dem fra deres hender og plasserte dem i huset, og lot mennene gå, og de dro.
Da han kom til tårnet, tok han dem fra deres hender og la dem i huset; så lot han mennene dra videre.
Da han kom til tårnet, tok han dem fra deres hender og plasserte dem i huset, og lot mennene gå, og de dro.
Da han kom til høyden, tok Gehasi sekkene fra dem og la dem i huset sitt. Så sendte han mennene av gårde, og de dro.
When Gehazi came to the hill, he took the gifts from the servants and stored them inside the house. Then he sent the men away, and they left.
Da Gehasi kom til høyden, tok han det fra dem og la det inn i huset. Så lot han mennene gå, og de dro.
Og han kom til en Høi, da tog han det af deres Haand og nedlagde det i et Huus; og han lod Mændene gaae, og de gik bort.
And when he came to the hill, he took them from their hands, and stored them in the house: and he let the men go, and they departed.
And when he came to the tower, he took them from their hand, and bestowed them in the house: and he let the men go, and they departed.
Da han kom til åsen, tok han dem fra deres hånd og la dem i huset; og han lot mennene gå, og de dro.
Da han kom til høyden, tok han tingene fra deres hånd og lagret dem i huset. Så sendte han mennene av sted, og de dro.
Da han kom til høyden, tok han det fra dem, la det i huset, og lot mennene gå, og de dro.
Da han kom til haugen, tok han det fra dem og la det i huset. Så sendte han mennene bort, og de dro av sted.
And whan he came in ye darcke, he toke it from their handes, & layed it a syde in the house, & let the men go.
And when he came to the towre, he tooke them out of their handes, and laide them in the house, & sent away the men: & they departed.
And when he came to the lower place, he toke them from their hand, and bestowed them in the house, and he let the men go, and they departed.
And when he came to the tower, he took [them] from their hand, and bestowed [them] in the house: and he let the men go, and they departed.
When he came to the hill, he took them from their hand, and bestowed them in the house; and he let the men go, and they departed.
and he cometh in unto the high place, and taketh out of their hand, and layeth up in the house, and sendeth away the men, and they go.
And when he came to the hill, he took them from their hand, and bestowed them in the house; and he let the men go, and they departed.
And when he came to the hill, he took them from their hand, and bestowed them in the house; and he let the men go, and they departed.
When he came to the hill, he took them from their hands, and put them away in the house; and he sent the men away, and they went.
When he came to the hill, he took them from their hand, and stored them in the house. Then he let the men go, and they departed.
When he arrived at the hill, he took them from the servants and put them in the house. Then he sent the men on their way.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Så vendte han tilbake til Guds mann med hele sitt følge, kom og stod foran ham og sa: "Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden uten i Israel. Så ta imot en gave fra din tjener."
16Men han sa: "Så sant Herren lever, han som jeg står for, jeg vil ikke ta imot noe." Da Naaman presset på for at han skulle ta det, nektet han.
17Da sa Naaman: "Om du ikke vil, ber jeg deg la din tjener få to muldyrsbyrder med jord. For heretter vil ikke din tjener ofre brennoffer eller andre ofre til andre guder enn Herren.
18Men må Herren tilgi din tjener for dette: når min herre går inn i Rimmons tempel for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg kneiser meg i Rimmons tempel - må Herren tilgi din tjener for dette."
19Da sa han til ham: "Gå i fred." Så dro han en kort strekning fra ham.
20Men Gehazi, Guds mann Elishas tjener, sa: "Se, min herre har spart Naaman, denne syreren, ved ikke å ta imot fra hans hånd det han brakte. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham."
21Så løp Gehazi etter Naaman. Da Naaman så ham komme løpende etter seg, steg han ned fra vognen for å møte ham og spurte: "Er alt vel?"
22Han svarte: "Alt er vel. Min herre har sendt meg og sier: Akkurat nå har to unge menn fra profetenes sønner fra Efraims fjell kommet til meg. Gi dem, ber jeg deg, en talent sølv og to skift med klær."
23Naaman sa: "Vær så snill, ta to talenter." Han presset på og bandt to talenter sølv i to sekker, med to skift med klær, og ga dem til to av sine tjenere, som bar dem foran ham.
25Deretter gikk han inn og stilte seg foran sin herre. Elisha sa til ham: "Hvor har du vært, Gehazi?" Han svarte: "Din tjener har ikke vært noe sted."
26Men han sa til ham: "Gikk ikke hjertet mitt med deg da mannen vendte seg fra vognen for å møte deg? Er dette tiden for å motta penger, klær, olivenlunder, vingårder, sauer, okser, tjenere og tjenestepiker?
27Naaman's spedalskhet skal derfor holde seg til deg og dine etterkommere for alltid." Så gikk Gehazi ut fra ham, hvit av spedalskhet som snø.
1Naaman, hærføreren til kongen av Syria, var en stor mann for sin herre, og aktet høyt fordi Herren hadde gitt seier til Syria gjennom ham. Han var også en mektig kriger, men han hadde spedalskhet.
2Syrerne hadde dratt ut i flokker og ført med seg en ung tjenestepike fra Israels land, og hun tjente Naaman's kone.
3Hun sa til sin frue: "Å, måtte min herre være hos profeten som er i Samaria! Da ville han helbrede ham fra hans spedalskhet."
4En av dem gikk inn og fortalte sin herre: "Slik og slik sa piken fra Israels land."
5Kongen av Syria sa: "Dra av sted, så skal jeg sende et brev til kongen i Israel." Så dro han av sted og tok med seg ti talenter av sølv, seks tusen stykker gull og ti skift med klær.
6Han brakte brevet til kongen i Israel, og det lød: "Når du mottar dette brevet, har jeg sendt Naaman, min tjener, til deg for at du skal helbrede ham fra hans spedalskhet."
9Naaman kom med hester og vogn og stanset ved døren til Elishas hus.
10Elisha sendte en budbringer til ham og sa: "Gå og vask deg sju ganger i Jordanelven, så skal kroppen din bli frisk igjen, og du blir ren."
11Naaman ble sint og dro vekk og sa: "Se, jeg trodde han ville komme ut til meg, stå her og påkalle Herrens navn, sin Gud, og vifte hånden sin over det syke stedet for å helbrede spedalskheten.
12Er ikke elvene Abana og Pharpar i Damaskus bedre enn alle Israels vann? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?" Så vendte han seg bort i sinne.
14Da forlot han Elisa og vendte tilbake til sin herre, som spurte: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa at du helt sikkert vil bli frisk.
29Da sa han til Gehazi: Spenn opp beltet, ta staven min i hånden og gå. Møter du noen, skal du ikke hilse, og hvis noen hilser deg, skal du ikke svare. Legg staven min på guttens ansikt.
4Kongen snakket med Gehasi, tjeneren til Guds mann, og sa: Fortell meg, jeg ber deg, om alle de store tingene Elisa har gjort.
5Da Gehasi fortalte kongen hvordan han hadde vekket en død til live, kom kvinnen, hvis sønn han hadde vekket til live, for å klage til kongen for sitt hus og sin jord. Gehasi sa: Min herre konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn, som Elisa vekket til live.
16De sa til ham: Se nå, det er femti sterke menn hos dine tjenere; la dem gå og lete etter din mester, for kanskje har Herrens Ånd løftet ham opp og kastet ham på et eller annet fjell eller i en dal. Han svarte: Dere skal ikke sende noen.
11En dag kom han dit, og han gikk opp til rommet og la seg der.
12Han sa til sin tjener Gehazi: Kall på denne kvinnen fra Sunem. Da han hadde kalt på henne, sto hun foran ham.
13Han sa til ham: Si til henne: Se, du har tatt deg av oss med alt dette strevet. Hva kan vi gjøre for deg? Ønsker du at vi skal tale til kongen eller hærføreren for deg? Hun svarte: Jeg bor blant mitt eget folk.
36Han ropte på Gehazi og sa: Kall på kvinnen fra Sunem. Når han hadde kalt på henne, kom hun inn, og han sa: Ta sønnen din.
37Hun gikk inn, falt ned foran føttene hans, bøyde seg til bakken, tok sønnen sin og gikk ut.
20Da de kom til Samaria, sa Elisa: Herre, åpne øynene til disse mennene, så de kan se. Herren åpnet deres øyne, og de så at de befant seg midt i Samaria.
27Da hun kom til Guds mann på høyden, grep hun om føttene hans. Gehazi gikk frem for å skyve henne bort, men Guds mann sa: La henne være, for hun er i stor nød, og Herren har skjult det for meg og ikke fortalt meg det.
13Kongen sa: Gå og se hvor han er, så jeg kan sende og få ham tatt. Og det ble fortalt ham: Se, han er i Dotan.
23Han gjorde i stand et stort måltid til dem, og da de hadde spist og drukket, sendte han dem tilbake til deres herre. Så kom syriske krigsflokker ikke mer inn i Israels land.
6vil jeg likevel sende mine tjenere til deg i morgen på denne tiden, og de skal undersøke ditt hus og husene til dine tjenere. Det som er dyrebart i dine øyne, skal de ta med seg.
18Da han hadde gitt fra seg gaven, sendte han bort folkene som hadde fulgt med.
32Elisa satt i sitt hus, og de eldste satt sammen med ham. Kongen sendte en mann foran seg, men før budet kom fram til ham, sa han til de eldste: Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt for å ta mitt hode? Hold døren lukket og steng ham ute når budet kommer. Er ikke lyden av hans herres føtter rett bak ham?
9Hazael dro for å møte ham, tok med seg en gave, bestående av alt det beste Damaskus hadde å by på, som førti kamel-lass, og kom og sto foran ham. Han sa: Din sønn Ben-Hadad, kongen av Syria, har sendt meg til deg og spør: Skal jeg bli frisk av denne sykdommen?
18Da de kom tilbake til ham mens han fortsatt var i Jeriko, sa han til dem: Sa jeg ikke til dere at dere ikke skulle gå?
39Da kongen passerte, ropte han til kongen og sa: Din tjener var ute midt i slaget, og se, en mann snudde seg til siden og brakte en mann til meg, og sa: Pass godt på denne mannen, hvis han mangler på noen måte, skal ditt liv være for hans, eller du skal betale en talent sølv.
14Så lot de væpnede menn fangene og byttet ligge igjen foran høvdingene og hele menigheten.
15Og mennene som var nevnt ved navn, reiste seg, tok fangene og med byttet kledde de alle de nakne blant dem, gjorde dem i stand, ga dem mat og drikke, salvet dem, og satte de svakeste på esler og førte dem til Jeriko, palmebyen, til sine brødre; så vendte de tilbake til Samaria.
13Han tok også opp Elias kappe, som hadde falt fra ham, og vendte tilbake og sto ved Jordanbredden.
54De spiste og drakk, både han og mennene med ham, og ble værende der natten over. Da de sto opp om morgenen, sa han: La meg dra til min herre.
15De fulgte etter dem til Jordan, og se, hele veien var full av klær og ting som syrerne hadde kastet fra seg i hasten. Budene kom tilbake og fortalte det til kongen.
8Og da de spedalske kom til den ytterste delen av leiren, gikk de inn i et telt og spiste og drakk, og de tok med seg sølv, gull og klær derfra, og gikk bort og gjemte det. De kom tilbake og gikk inn i et annet telt, og tok også derfra, og gikk bort og gjemte det.
24Og han tok alt gull og sølv og alle karene som ble funnet i Guds hus med Obed-Edom, og skattene i kongens hus, gislene også, og vendte tilbake til Samaria.
7Elisa kom til Damaskus mens Ben-Hadad, kongen av Syria, var syk, og det ble fortalt ham at Guds mann var kommet dit.