2 Samuelsbok 10:1
Etter dette skjedde det at kongen av ammonittene døde, og hans sønn Hanun ble konge i hans sted.
Etter dette skjedde det at kongen av ammonittene døde, og hans sønn Hanun ble konge i hans sted.
Etter dette døde ammonittenes konge, og sønnen hans, Hanon, ble konge etter ham.
Senere døde ammonittenes konge, og sønnen hans, Hanun, ble konge i hans sted.
Siden hendte det at ammonittenes konge døde, og sønnen hans, Hanun, ble konge etter ham.
Senere døde kongen av Ammonittene, og hans sønn Hanun ble konge etter ham.
Det skjedde etter dette at kongen av ammonittene døde, og Hanun, hans sønn, regjerte i hans sted.
Og det skjedde etter dette at kongen av ammonittene døde, og hans sønn Hanun regjerte i hans sted.
Etter dette skjedde det at kongen av Ammonittene døde, og sønnen hans, Hanun, ble konge i hans sted.
En tid senere døde kongen av Ammonittenes barn, og Hans sønn Hanun ble konge etter ham.
Og det skjedde etter dette at kongen av ammonittene døde, og Hanun, hans sønn, ble konge i hans sted.
Og det skjedde etter dette at kongen over Ammonittene døde, og hans sønn Hanun tok tronen i hans sted.
Og det skjedde etter dette at kongen av ammonittene døde, og Hanun, hans sønn, ble konge i hans sted.
Det skjedde etter dette at ammonittenes konge døde, og Hans sønn Hanun ble konge etter ham.
After this, the king of the Ammonites died, and his son Hanun became king in his place.
Etter dette skjedde det at kongen av ammonittene døde, og sønnen hans, Hanun, ble konge i hans sted.
Og det skede derefter, at Ammons Børns Konge døde, og Hanon, hans Søn, blev Konge i hans Sted.
And it happened after this that the king of the children of Ammon died, and Hanun his son reigned in his place.
And it came to pass after this, that the king of the children of Ammon died, and Hanun his son reigned in his stead.
Det skjedde etter dette at kongen av Ammons barn døde, og Hanun, hans sønn, ble konge i hans sted.
Og det skjedde deretter at kongen av ammonittene døde, og sønnen Hans, Hanun, ble konge i hans sted.
Det skjedde etter dette at kongen av Ammonittene døde, og Hanun, hans sønn, regjerte i hans sted.
Etter dette døde kongen av ammonittene, og hans sønn Hanun ble konge etter ham.
And it fortuned after this, that ye kynge of the children of Ammon dyed, & his sonne Hanun was kynge in his steade.
After this, the King of the children of Ammon dyed, and Hanun his sonne reigned in his steade.
After this, the king of the children of Ammon dyed, and Hanon his sonne raigned in his steade.
¶ And it came to pass after this, that the king of the children of Ammon died, and Hanun his son reigned in his stead.
It happened after this, that the king of the children of Ammon died, and Hanun his son reigned in his place.
And it cometh to pass afterwards, that the king of the Bene-Ammon dieth, and Hanun his son reigneth in his stead,
And it came to pass after this, that the king of the children of Ammon died, and Hanun his son reigned in his stead.
And it came to pass after this, that the king of the children of Ammon died, and Hanun his son reigned in his stead.
Now after this, death came to the king of the children of Ammon, and Hanun, his son, became king in his place.
It happened after this, that the king of the children of Ammon died, and Hanun his son reigned in his place.
David and the Ammonites Later the king of the Ammonites died and his son Hanun succeeded him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Etter dette skjedde det at Nahasj, kongen av ammonittene, døde, og hans sønn ble konge etter ham.
2David sa: «Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj, fordi hans far viste meg godhet.» Så David sendte budbringere for å trøste ham på grunn av hans far. Davids tjenere kom til ammonittenes land til Hanun for å trøste ham.
3Men ammonittenes ledere sa til Hanun: «Tror du at David ærer din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke hans tjenere kommet til deg for å undersøke, ødelegge og spionere i landet?»
4Derfor grep Hanun Davids tjenere, barberte av dem skjegget, kuttet av klærne deres midt på, nær bakdelen, og sendte dem bort.
2Da sa David: Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj, slik som hans far viste godhet mot meg. Og David sendte sine tjenere for å trøste ham etter farens død. Så kom Davids tjenere til ammonittenes land.
3Men fyrstene blant ammonittene sa til Hanun, deres herre: Tror du at David egentlig ønsker å ære din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David heller sendt sine tjenere for å undersøke og spionere og for å ødelegge byen?
4Da tok Hanun Davids tjenere og barberte av dem halve skjegget, kuttet av klærne deres midt på, så det nådde bakdelen, og sendte dem bort.
5Da David fikk høre om det, sendte han bud for å møte dem, for de var sterkt skamfulle: og kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake.
6Da ammonittene innså at de var blitt hatefulle for David, sendte de bud og leide inn syrerne fra Bet-Rehob og syrerne fra Soba, tjue tusen fotsoldater, og av kong Maakas menn tusen, samt tolv tusen fra landet Tob.
7Da David hørte om dette, sendte han Joab og hæren av mektige krigere.
8Ammonittene rykket ut og stilte seg opp til kamp ved byporten, mens syrerne fra Soba, Rehob, Isj-Tob og Maaka stod separate på marken.
6Når ammonittene så at de hadde gjort seg selv avskylige for David, sendte Hanun og ammonittene tusen talenter sølv for å leie stridsvogner og ryttere fra Mesopotamia, Syria-Ma’aka og Zoba.
19Da alle kongene som var Hadadesers tjenere så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Dermed våget ikke syrerne å hjelpe ammonittene mer.
19Når Hadarezers tjenere så at de hadde lidd nederlag for Israel, sluttet de fred med David og ble hans tjenere; og syrerne ville ikke lenger hjelpe ammonittene.
1Etter at året var omme, på den tiden da konger drar ut i krig, sendte David Joab og tjenestemennene sine med hele Israel, og de ødela ammonittene og beleiret Rabba. Men David ble værende i Jerusalem.
10Resten av folket overlot han til sin bror Abisjai, så han kunne stille dem opp mot ammonittene.
11Og han sa: Hvis syrerne blir for sterke for meg, skal du hjelpe meg; men hvis ammonittene blir for sterke for deg, kommer jeg og hjelper deg.
14Da ammonittene så at syrerne flyktet, flyktet de også for Abisjai og gikk inn i byen. Så vendte Joab tilbake fra å kjempe mot ammonittene og dro til Jerusalem.
1Etter Sauls død, da David hadde vendt tilbake fra slaget mot amalekittene og hadde vært i Ziklag i to dager;
1Da dro Nahash, ammonitten, opp og beleiret Jabesh-gilead. Alle mennene i Jabesh sa til Nahash: Lag en avtale med oss, så skal vi tjene deg.
4Etter en tid hendte det at ammonittene gjorde krig mot Israel.
12Fra Syria, Moab, ammonittene, filisterne, Amalek og fra byttet av Hadadezer, sønn av Rehob, kongen av Zoba.
24Så døde Hasael, kongen av Syria, og Ben-Hadad, hans sønn, regjerte i hans sted.
24David kom til Mahanaim, mens Absalom krysset Jordan, han og hele Israels hær med ham.
9Da Tou, kongen av Hamat, hørte at David hadde beseiret hele hæren til Hadarezer, kongen av Soba,
1En tid etter dette hendte det at Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster som hette Tamar. Amnon, også en sønn av David, elsket henne.
9Da Toi, kongen av Hamat, hørte at David hadde slått hele hæren til Hadadezer,
32Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, sa: Min herre, la ikke troen ta overhånd på at alle unge menn, kongens sønner, er drept. For bare Amnon er død. Dette var Absaloms plan siden den dag Amnon tvang sin søster Tamar.
33Så nå, la ikke min herre kongen ta dette for sterkt inn, som om alle kongens sønner er døde. For bare Amnon er død.
39Kong David lengtet etter å gå ut til Absalom, for han hadde blitt trøstet over Amnons død.
2David fikk sønner født i Hebron. Hans førstefødte var Amnon, sønn av Ahinoam fra Jisreel.
36Da han avsluttet å snakke, kom kongens sønner, hevet stemmene og gråt. Kongen og alle hans tjenere gråt også meget høyt.
27Da David kom til Mahanaim, kom Sjobi, Nahasj' sønn fra Rabba av Ammonittenes barn, Makir, Ammiels sønn fra Lo-Debar, og Barsillai, Gileaditten fra Rogelim,
10Og alle byene til Sihon, amorittenes konge, som regjerte i Hesjbon, helt til ammonittenes grense;
36Hun sa til ham: «Min far, hvis du har åpnet din munn til Herren, gjør da med meg som du har sagt, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.»
11Resten av folket overga han til Abisjaj, sin bror, og de stilte seg opp mot ammonittene.
12Han sa: «Hvis syrerne er for sterke for meg, skal du hjelpe meg. Men hvis ammonittene er for sterke for deg, vil jeg hjelpe deg.
17David klaget med denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan:
1Etter dette skjedde det også at Moabs barn, Ammons barn, og med dem noen andre av ammonittene, kom for å kjempe mot Josjafat.
30Mens de var på vei, kom det nyheter til David: Absalom har drept alle kongens sønner. Ikke en eneste av dem er igjen.
18Og på den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere våget ikke å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: Se, mens barnet ennå levde, snakket vi til ham, og han lyttet ikke til hva vi sa. Hvordan vil han da plaget seg selv hvis vi forteller ham at barnet er dødt?
5Da han hadde befestet riket i sin makt, drepte han de tjenerne som hadde myrdet hans far, kongen.
1Det skjedde etter at året var omme, på den tiden da kongene pleier å dra ut i krig, at Joab førte hæren og herjet landet til ammonittene. Han kom til Rabbah og beleiret byen. Men David ble værende i Jerusalem. Joab angrep Rabbah og ødela den.
38Og Saul døde, og Ba'al-Hanan, sønn av Akbor, regjerte i hans sted.
14Jefta sendte igjen budbringere til kongen av Ammon
13David spurte den unge mannen som hadde fortalt dette: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en utlending, en amalekitt.
28Men kongen av Ammon lyttet ikke til ordene Jefta sendte ham.
49Da Saul døde, ble Baal-Hanan, sønn av Akbor, konge etter ham.
12Men da dere så Nahasj, kongen av Ammons barn, komme mot dere, sa dere til meg: Nei, en konge skal herske over oss!—enda Herren deres Gud var deres konge.
15Når ammonittene så at syrerne flyktet, flyktet de også for Abisjaj, hans bror, og gikk inn i byen. Deretter dro Joab tilbake til Jerusalem.