2 Samuelsbok 14:26
Når han klippet håret sitt, skjedde det en gang i året fordi det ble tungt for ham, veide han håret, og det veide 200 skjeker etter kongens vekt.
Når han klippet håret sitt, skjedde det en gang i året fordi det ble tungt for ham, veide han håret, og det veide 200 skjeker etter kongens vekt.
Når han klippet håret (han klippet det ved hvert års slutt, for håret ble så tungt for ham), veide han håret på hodet til to hundre sjekel etter kongens vekt.
Når han klipte håret på hodet — det skjedde ved slutten av hvert år når han klipte det, fordi det ble for tungt for ham — veide han håret på hodet: to hundre sekel etter kongens vekt.
Når han klippet håret på hodet – det gjorde han fra tid til tid når det ble for tungt for ham, og han klippet det – veide han håret på hodet: to hundre sekel etter kongens vekt.
Når han klipte håret sitt, som han gjorde ved slutten av hvert år fordi det ble for tungt, veide det to hundre skjela etter kongens vekt.
Når han klipte håret sitt - det var ved slutten av hvert år at han klipte det, for det var tungt på ham, derfor klipte han det - veide han vekten av håret sitt til to hundre sjekel etter kongens vekt.
Og når han klippet hodet sitt, (for det var ved slutten av hvert år at han klippet det, fordi håret var tungt for ham, derfor klippet han det): veide han håret sitt til to hundre shekler etter kongens vekt.
Når han klippet håret—og det skjedde en gang i året når det ble for tungt for ham, så han måtte klippe det—veide håret hans to hundre sekel etter kongens vekt.
Når han klippet håret – det var ved hver tidskyldig tid – for håret ble for tungt for ham, klippet han det, og han veide håret, som var to hundre skjekel etter kongens vekt.
Og når han klippet håret sitt, (for han klippet det hvert år fordi det ble tungt for ham,) veide han håret sitt til 200 sekler etter kongens vekt.
Når han lot håret bli klippet – for det var ved slutten av hvert år, fordi håret var så tungt for ham – veide håret på hodet hans to hundre sekler, målt etter kongens vekt.
Og når han klippet håret sitt, (for han klippet det hvert år fordi det ble tungt for ham,) veide han håret sitt til 200 sekler etter kongens vekt.
Når han klipte sitt hår – og det gjorde han hvert år fordi det ble for tungt for ham – veide håret hans to hundre sjekel etter kongens vekt.
When he shaved his head—an event that occurred at the end of every year because his hair became heavy for him, so he shaved it—he would weigh the hair of his head, and it weighed two hundred shekels by the royal standard.
Når han klippet håret sitt – det pleide å være på slutten av hvert år at han klippet det, fordi det ble for tungt for ham. Når han klippet det, veide håret fra hans hode to hundre sekel etter kongens vekt.
Og naar han ragede sit Hoved, — og det skede, naar hvert Aar var til Ende, at han ragede det, thi det var ham for svart, saa han maatte rage det — da veiede hans Hovedhaar to hundrede Sekel med Kongens Vægt.
And when he cut the hair of his head, (for it was at the end of every year that he cut it: because the hair was heavy on him, therefore he cut it:) he weighed the hair of his head at two hundred shekels by the king's weight.
And when he polled his head, (for it was at every year's end that he polled it: because the hair was heavy on him, therefore he polled it:) he weighed the hair of his head at two hundred shekels after the king's weight.
Når han klippet håret på hodet (det var på slutten av hvert år han klippet det, fordi det var tungt for ham, derfor klippet han det); han veide håret på hodet til to hundre skjeker, etter kongens vekt.
Når han klippet håret sitt - og det var hvert år han klippet det fordi det var tungt for ham - veide han det, og det var to hundre skjekel etter kongens vekt.
Og når han klipte sitt hode - det var hvert år han klipte det, for det var tungt for ham, derfor klipte han det - veide håret fra hans hode to hundre sekel etter kongens vekt.
Når han klippet håret sitt (som han gjorde ved slutten av hvert år, fordi det var så tungt for ham), veide håret hans to hundre sekel etter kongens vekt.
And whan his heade was rounded (that was comonly euery yeare, for it was to heuy for him, so that it must nedes haue bene rounded) the heer of his heade weyed two hudreth Sicles after ye kynges weight.
And when he polled his head, (for at euery yeeres ende he polled it: because it was too heauie for him, therefore he polled it) he weyghed the heare of his head at two hundreth shekels by the Kings weight.
And when he polled his head (for at euery yeres ende he polled it, because the heere was heauy on him therfore he polled it) he weighed the heere of his head at two hundreth sicles, after the kinges wayght.
And when he polled his head, (for it was at every year's end that he polled [it]: because [the hair] was heavy on him, therefore he polled it:) he weighed the hair of his head at two hundred shekels after the king's weight.
When he cut the hair of his head (now it was at every year's end that he cut it; because it was heavy on him, therefore he cut it); he weighed the hair of his head at two hundred shekels, after the king's weight.
and in his polling his head -- and it hath been at the end of year by year that he polleth `it', for it `is' heavy on him, and he hath polled it -- he hath even weighed out the hair of his head -- two hundred shekels by the king's weight.
And when he cut the hair of his head (now it was at every year's end that he cut it; because it was heavy on him, therefore he cut it); he weighed the hair of his head at two hundred shekels, after the king's weight.
And when he cut the hair of his head (now it was at every year's end that he cut it; because it was heavy on him, therefore he cut it); he weighed the hair of his head at two hundred shekels, after the king's weight.
And when he had his hair cut, (which he did at the end of every year, because of the weight of his hair;) the weight of the hair was two hundred shekels by the king's weight.
When he cut the hair of his head (now it was at every year's end that he cut it; because it was heavy on him, therefore he cut it); he weighed the hair of his head at two hundred shekels, after the king's weight.
When he would shave his head– at the end of every year he used to shave his head, for it grew too long and he would shave it– he used to weigh the hair of his head at three pounds according to the king’s weight.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Så reiste Joab seg og dro til Gesjur og førte Absalom til Jerusalem.
24Kongen sa: "La ham dra til sitt eget hus, og la ham ikke se mitt ansikt." Så vendte Absalom hjem til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.
25Men i hele Israel fantes det ingen som ble så mye rost for sin skjønnhet som Absalom. Fra fotsålen til hodet var det ingen feil på ham.
23To år senere hadde Absalom saueklippere i Ba'al-Hazor, som ligger nær Efraim. Absalom inviterte alle kongens sønner.
24Absalom kom til kongen og sa: Se, din tjener har saueklippere. Jeg ber deg komme med ditt tjenerskap til din tjener.
25Men kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle dra, for det ville bli for tungt for deg. Selv om han presset ham, ville kongen ikke dra, men han velsignet ham.
27Absalom fikk tre sønner og en datter. Datterens navn var Tamar, og hun var en vakker kvinne.
28Absalom bodde i Jerusalem i to hele år uten å se kongens ansikt.
29Derfor sendte Absalom bud etter Joab for å få sendt ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Da han sendte igjen, for andre gang, ville han heller ikke komme.
5Når noen nærmet seg ham for å bøye seg for ham, rakte han hånden ut, tok vedkommende og kysset ham.
6På denne måten gjorde Absalom overfor hele Israel som kom til kongen for å få dom, og slik vant han Israels folks hjerter.
7Etter fire år sa Absalom til kongen: La meg dra og oppfylle et løfte jeg har gitt til Herren, i Hebron.
22Men håret på hodet hans begynte å vokse igjen etter at det var barbert.
11Og Joab sa til mannen som fortalte ham det: Og se, du så ham? Hvorfor slo du ham ikke til jorden? Jeg ville ha gitt deg ti sekel sølv og et belte.
12Men mannen svarte Joab: Selv om jeg hadde fått tusen sekel sølv i hånden, ville jeg ikke ha lagt min hånd på kongens sønn; for i vår hørsel befalte kongen deg og Abisjai og Ittai og sa: Pass dere for å skade den unge mannen, Absalom.
30Han tok kongens krone fra hodet hans, som veide en talent gull med edle steiner; og den ble satt på Davids hode. Han førte ut byttet fra byen i stor mengde.
1Og du, menneskesønn, ta en skarp kniv, ta en barberkniv, og la den fare over hodet og skjegget ditt. Så skal du ta vektskåler for å veie og dele håret.
2David tok kronen fra hodet til deres konge, som veide en talent gull, og den var besatt med edelstener. Kronen ble satt på Davids hode, og han tok med seg en stor mengde bytte fra byen.
40En mann hvis hår faller av hodet er skallet, men han er ren.
41Og hvis håret faller av den fremre delen av hodet mot ansiktet, er han panne-skallet, men han er ren.
26Vekten av gulløreringene han ba om var sytten hundre sekel gull, i tillegg til medaljer, halskjeder og purpurklærne som var på midianittenes konger, og kjedene som var om kamelenes nakker.
18Nå hadde Absalom i sin levetid reist en søyle for seg selv, som er i kongens dal; for han sa: Jeg har ingen sønn til å holde mitt navn i minne: og han kalte søylen etter sitt eget navn: og den heter den dag i dag Absaloms sted.
52Salomo sa, Hvis han viser seg å være en verdig mann, skal ikke et hår falle til jorden fra ham; men hvis det blir funnet ondskap i ham, skal han dø.
11Sammen med Absalom dro to hundre menn ut fra Jerusalem. De var blitt invitert og de dro i god tro, uten å vite noe.
12Absalom sendte bud på Ahitofel fra Gilo, Davids rådgiver, fra hans by Giloh, mens han ofret. Og sammensvergelsen ble sterk, for stadig flere av folket sluttet seg til Absalom.
14Vekten av gullet som kom til Salomo på ett år, var seks hundre og sekstiseks talenter av gull,
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med og førte ham til Saul med filisterens hode i hånden.
1Joab, sønn av Seruja, forsto at kongens hjerte lengtet etter Absalom.
32Absalom svarte Joab: "Se, jeg sendte bud til deg og ba deg komme, så jeg kunne sende deg til kongen for å spørre: 'Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg å være der enn her. Nå, la meg se kongens ansikt. Hvis det er noen misgjerning i meg, la ham drepe meg.'"
33Så gikk Joab til kongen og fortalte ham dette. Da kongen kalte på Absalom, kom han til kongen, kastet seg ned med ansiktet mot bakken for kongen, og kongen kysset Absalom.
19Hun lot ham sovne på fanget sitt, kalte inn en mann som barberte av de sju lokkene på hodet hans. Dermed begynte hun å tukte ham, og hans styrke forlot ham.
10Kongen svarte: "Hvis noen sier noe til deg, bring ham til meg, så skal han ikke røre deg mer."
11Kvinnen sa: "Vær så snill, la kongen huske Herren din Gud, så ingen får utføre blodhevn og ødelegge min sønn." Han sa: "Så sant Herren lever, ikke et hår på din sønns hode skal falle til jorden."
37Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen av Geshur, mens David sørget over sin sønn hver dag.
38Absalom flyktet til Geshur og ble der i tre år.
15Til og med vekten for lysestakene av gull, og for deres gullamper, etter vekt for hver lysestake og for lampene derpå, og for lysestakene av sølv etter vekten, både for lysestaken og for deres lamper, etter bruken for hver lysestake.
2Absalom sto opp tidlig og stilte seg ved siden av porten. Når folk som hadde en sak, kom til kongen for å få dom, ropte Absalom til dem og spurte: Fra hvilken by er du? Når de svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer,
28Av de ett tusen sju hundre og fem og sytti sekler lagde han kroker for søylene, kledde hodeprydelsen på dem og satte bånd på dem.
5Ditt hode er som Karmel, og håret ditt som purpur; kongen er fanget i lokkene.
7Spydskaftet hans var som en vevbjelke, og spydspissen veide seks hundre sjekel jern, og en skjoldbærer gikk foran ham.
15Og ti unge menn som bar Joabs våpen, omringet ham og slo Absalom og drepte ham.
21Da sa kongen til Joab: "Se, nå har jeg gjort dette. Dra og hent den unge mannen Absalom tilbake."
9Men på den sjuende dagen skal han barbere av alt håret på hodet, skjegget og øyenbrynene, ja alt håret skal han barbere av. Han skal også vaske sine klær og bade sin kropp i vann, og da skal han være ren.
24David kom til Mahanaim, mens Absalom krysset Jordan, han og hele Israels hær med ham.
5Og kongen befalte Joab og Abisjai og Ittai og sa: Vær skånsom mot den unge mannen, Absalom, for min skyld. Og alt folket hørte da kongen gav alle høvedsmennene befaling angående Absalom.
15Absalom og alle Israels menn kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.
17Så fortalte han hele sin hemmelighet og sa til henne: Det har aldri kommet barberkniv på mitt hode, for jeg har vært en nasireer for Gud fra min mors liv. Om jeg blir barbert, vil min styrke forlate meg, og jeg vil bli svak og som alle andre menn.
5Han hadde en hjelm av bronse på hodet, og var kledd i en panserkjortel, og vekten av kjortelen var fem tusen sjekel bronse.
4Men kongen dekket til ansiktet sitt og ropte med høy røst: Å min sønn Absalom, å Absalom, min sønn, min sønn!