Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok han de ti kvinnene som var hans medhustruer, som han hadde etterlatt for å passe huset, og satte dem under bevoktning. Han forsørget dem, men gikk ikke inn til dem mer, og de var innesperret til den dagen de døde, levde som enker.
Da David kom til huset sitt i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene, medhustruene hans, som han hadde latt bli igjen for å passe huset, og satte dem under bevoktning. Han sørget for dem, men gikk ikke inn til dem. Slik levde de avsondret som enker til den dagen de døde.
Da David kom hjem til huset sitt i Jerusalem, tok kongen de ti medhustruene som han hadde latt bli igjen for å vokte huset. Han satte dem i forvaring og forsørget dem, men han gikk ikke inn til dem. De levde som enker til sin dødsdag.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene, medhustruene som han hadde latt bli igjen for å holde vakt over huset, og satte dem i forvaring. Han forsørget dem, men gikk ikke inn til dem. De levde som enker til sin dødsdag.
Da David kom tilbake til sitt hus i Jerusalem, tok han de ti kvinnene som han hadde latt bli igjen for å passe på huset. Han satte dem under vakthold og sørget for deres behov, men han gikk ikke inn til dem. De ble innesperret til den dagen de døde, og de levde som enker uten mulighet til å se solen.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene, hans medhustruer, som han hadde satt til å ta vare på huset, og satte dem i forvaring. Han sørget for dem, men gikk ikke inn til dem. Så levde de innestengt til deres død, i enkestand.
Og David kom hjem til huset sitt i Jerusalem; og kongen tok de ti kvinnene, hans konkubiner, som han hadde latt bli igjen for å ta seg av huset, og satte dem under bevoktning. Han sørget for dem med mat, men gikk ikke inn til dem. De ble innesperret som enker hele livet.
David kom hjem til Jerusalem, og han tok de ti medhustruene han hadde latt bli igjen for å ta vare på huset, og plasserte dem i et hus under vakthold. Han sørget for dem, men hadde ikke omgang med dem. De levde i enkemanskap inntil deres død.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti medhustruene han hadde latt være igjen for å passe huset, og satte dem i et bevoktet hus. Han sørget for deres underhold, men lå ikke med dem. De var innelukket til deres dødsdag, levde som enke i live.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti medhustruene han hadde etterlatt for å passe på huset, satte dem i forvaring, og lot dem få mat. Men han gikk ikke inn til dem. Så ble de stengt der til sin død, levde som enker.
David kom til sitt hus i Jerusalem, og kongen tok de ti konkubiner han hadde latt bli for å pleie huset. Han la dem i forvaring og forsynte dem med mat, men gikk ikke inn til dem. Slik forble de innesperret til sin død og levde som enker.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti medhustruene han hadde etterlatt for å passe på huset, satte dem i forvaring, og lot dem få mat. Men han gikk ikke inn til dem. Så ble de stengt der til sin død, levde som enker.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok han de ti kvinnene han hadde latt være igjen til å vokte huset, og satte dem i et hus under oppsyn. Han forsørget dem, men gikk ikke inn til dem. Således ble de holdt i en form for enkeomsorg til sin dødsdag.
When David returned to his palace in Jerusalem, he took the ten concubines he had left to take care of the house and placed them in confinement, providing for them but no longer going to them. They remained confined like widows until the day of their death.
Da David kom hjem til Jerusalem, tok han de ti medhustruene som han hadde latt bli igjen for å ta vare på huset, og satte dem i et hus under vakt. Han sørget for deres underholdning, men gikk ikke til dem. De levde i isolasjon som enker til sin død.
Og David kom til sit Huus til Jerusalem, og Kongen tog de ti Qvinder, de Medhustruer, som han lod blive til at bevare Huset, og satte dem hen i et Huus i Forvaring og forsørgede dem, og han gik ikke ind til dem; og de vare indelukkede indtil deres Dødsdag, levende i Enkestand.
And David returned to his house in Jerusalem, and the king took the ten concubines whom he had left to keep the house and put them in confinement. He provided for them but did not go in to them. So they were shut up until the day of their death, living as widows.
And David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women his concubines, whom he had left to keep the house, and put them in ward, and fed them, but went not in unto them. So they were shut up unto the day of their death, living in widowhood.
David kom til sitt hus i Jerusalem. Der tok kongen de ti kvinnene som var hans medhustruer, som han hadde latt være igjen for å ta hånd om huset, og satte dem i forvaring. Han sørget for dem, men hadde ikke omgang med dem. Slik levde de innesperret til sin dødsdag, som enker.
David vendte tilbake til sitt hus i Jerusalem. Kongen tok de ti medhustruene han hadde latt være igjen til å passe huset, satte dem i et bevoktet hus og forsørget dem, men gikk ikke inn til dem. De ble holdt innesperret til sin død og levde som enker.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene, hans medhustruer, som han hadde latt bli igjen for å ta vare på huset, og satte dem under bevoktning, forsørget dem, men gikk ikke inn til dem. Således ble de holdt i forvaring til sin dødsdag, og levde som enker.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene som han hadde satt til å passe huset, og sperret dem inne. Han sørget for deres behov, men nærmet seg dem ikke. Således forble de innesperret som enker til sin død.
And David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women his concubines, whom he had left to keep the house, and put them in ward, and provided them with sustenance, but went not in unto them. So they were shut up unto the day of their death, living in widowhood.
Whan Dauid came home to Ierusalem, he toke the ten concubynes ( whom he had lefte to kepe the house) and put them in a holde to be kepte, and made prouysion for them: but he laye not with them, and so were they shut vp vnto their death, and lyued wedowes.
When Dauid then came to his house to Ierusalem, the King tooke the ten women his concubines, that hee had left behinde him to keepe the house, and put them in warde, and fed them, but lay no more with them: but they were enclosed vnto the day of their death, liuing in widowhode.
And Dauid came to his house to Hierusalem, and the king toke the ten women his concubines, that he had left behind him to kepe ye house, & put them in warde, & fed them, but lay no more with them: And so they were inclosed vnto the day of their death, lyuing in wydowhood.
And David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women [his] concubines, whom he had left to keep the house, and put them in ward, and fed them, but went not in unto them. So they were shut up unto the day of their death, living in widowhood.
David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women his concubines, whom he had left to keep the house, and put them in custody, and provided them with sustenance, but didn't go in to them. So they were shut up to the day of their death, living in widowhood.
And David cometh in unto his house at Jerusalem, and the king taketh the ten women-concubines -- whom he had left to keep the house, and putteth them in a house of ward, and sustaineth them, and unto them he hath not gone in, and they are shut up unto the day of their death, in widowhood living.
And David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women his concubines, whom he had left to keep the house, and put them in ward, and provided them with sustenance, but went not in unto them. So they were shut up unto the day of their death, living in widowhood.
And David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women his concubines, whom he had left to keep the house, and put them in ward, and provided them with sustenance, but went not in unto them. So they were shut up unto the day of their death, living in widowhood.
And David came to his house at Jerusalem: and the king took the ten women to whom he had given the care of the house, and had them shut up, and gave them the necessaries of life, but did not go near them. So they were shut up till the day of their death, living as widows.
David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women his concubines, whom he had left to keep the house, and put them in custody, and provided them with sustenance, but didn't go in to them. So they were shut up to the day of their death, living in widowhood.
Then David went to his palace in Jerusalem. The king took the ten concubines he had left to care for the palace and placed them under confinement. Though he provided for their needs, he did not sleep with them. They remained under restriction until the day they died, living out the rest of their lives as widows.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Kongens tjenere sa til kongen: Se, dine tjenere er klare til å gjøre det min herre kongen vil.
16Kongen dro av sted, og hele hans husholdning fulgte han. Men kongen lot ti kvinner, som var konkubiner, bli igjen for å ta vare på huset.
17Og kongen dro videre, og alle folkene fulgte han, og de stanset på et sted langt unna.
13Etter at David kom fra Hebron, tok han seg flere medhustruer og hustruer fra Jerusalem, og flere sønner og døtre ble født til David.
3David tok flere koner i Jerusalem, og han fikk flere sønner og døtre.
2De hadde tatt kvinnene som var der, til fange. De hadde ikke drept noen, verken små eller store, men hadde ført dem bort og gått sin vei.
3Så kom David og hans menn til byen, og se, den var brent med ild; deres koner, sønner og døtre var tatt til fange.
4Da løftet David og folket som var med ham, sine stemmer og gråt, til de ikke hadde mer krefter igjen til å gråte.
5Davids to koner, Ahinoam fra Jisre'el og Abigail, kona til Nabal fra Karmel, ble også tatt til fange.
21Ahitofel sa til Absalom: Gå inn til din fars medhustruer som han har latt være igjen for å ta vare på huset. Da vil hele Israel høre at du er forhatt av din far, og alle som er med deg vil få styrke.
22Så satte de opp et telt for Absalom på hustaket, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer i synet til hele Israel.
3Og David bodde hos Achis i Gat, han og hans menn, hver mann med sin husstand, også David med sine to koner, Ahinoam fra Jisre'el og Abiga'il fra Karmel, Nabals kone.
5Joab kom inn i huset til kongen og sa: Du har ydmyket dine tjenere i dag, dem som har reddet livet ditt, livet til dine sønner og døtre, og livet til dine koner og medhustruer.
2Da forlot alle Israels menn David og fulgte Seba, sønn av Bikri. Men Judas menn holdt seg til sin konge, fra Jordan til Jerusalem.
9Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til sitt eget hus.
10Da de fortalte David at Uria ikke hadde gått ned til sitt hus, spurte David ham: Har du ikke kommet fra en reise? Hvorfor gikk du ikke hjem?
11Uria svarte David: Arken og Israel og Juda bor i telt, og min herre Joab og min herres tjenere er leiret ute i åkeren. Skulle jeg da gå inn i huset mitt for å spise, drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, jeg vil ikke gjøre noe slikt.
3Han hadde syv hundre hustruer som var prinsesser, og tre hundre medhustruer, og hans hustruer vendte hjertet hans bort.
26Da Uria's kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over mannen sin.
27Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, mishaget HERREN.
9Hvorfor har du foraktet Herrens bud ved å gjøre det onde i hans øyne? Du har slått Uria hetitten med sverdet, og tatt hans kone til din hustru, og drept ham med ammonittenes sverd.
10Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg, og tatt Uria hetittens kone til din hustru.
11Så sier Herren: Se, jeg vil la ulykken reise seg mot deg fra ditt eget hus, og jeg vil ta dine hustruer foran dine øyne og gi dem til din neste, og han skal ligge med dine hustruer i solens lys.
9David slo landet og lot verken menn eller kvinner leve, men tok med seg småfeet, oksene, eslene, kamelene og klærne, og vendte tilbake til Achis.
2Så dro David dit opp, sammen med sine to koner, Ahinoam fra Jisre'el og Abigail, enken etter Nabal fra Karmel.
3David tok med seg mennene sine, hver med sitt husfolk, og de bosatte seg i byene rundt Hebron.
1Etter at året var omme, på den tiden da konger drar ut i krig, sendte David Joab og tjenestemennene sine med hele Israel, og de ødela ammonittene og beleiret Rabba. Men David ble værende i Jerusalem.
2En kveld sto David opp fra sengen og gikk rundt på taket av kongens hus. Derfra fikk han se en kvinne som badet, og kvinnen var svært vakker å se på.
3David sendte noen for å finne ut hvem kvinnen var. En av dem sa: Er ikke dette Batseba, datter av Eliam, kona til Uria, hetitten?
4Så sendte David bud og fikk henne hentet. Hun kom inn til ham, og han lå med henne; for hun hadde renset seg etter sin urenhet. Deretter vendte hun tilbake til sitt hus.
2Medhustruen var utro mot ham og dro bort til sin fars hus i Betlehem i Juda og ble der i fire måneder.
4Så sa kongen til Amasa: «Kall sammen mennene fra Juda til meg innen tre dager, og vær så her selv.»
15Betsabe gikk inn til kongen på rommet; kongen var meget gammel, og Abisjag fra Sunem tjente kongen.
20Da David vendte tilbake for å velsigne sitt hus, kom Mikal, Sauls datter, ut for å møte ham og sa: Hvor herlig var Israels konge som viste seg avkledd for tjenestepikenes øyne, som en av de lettere menn.
21David kom til de to hundre menn som var for trette til å følge ham, de som de hadde latt bli igjen ved Besor-elven. De dro ut for å møte David og folket som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem fredfullt.
22Men alle de onde og skamløse menn blant dem som hadde dratt med David, sa: «Fordi de ikke ble med oss, vil vi ikke gi dem noe av byttet vi har gjenvunnet, bortsett fra hver manns kone og barn, så de kan ta dem med og dra bort.»
17Han kalte på sin tjener som betjente ham, og sa: Sett denne kvinnen ut herfra og lås døren etter henne.
1Kong David var nå gammel og langt oppe i årene, og de dekket ham med klær, men han holdt seg ikke varm.
11David lot ikke leve noen mann eller kvinne som kunne bringe nyheter til Gat, og sa: For at de ikke skal fortelle om oss og si: Slik gjorde David, og slik vil han gjøre så lenge han bor i filisternes land.
43David tok også Ahinoam fra Jisreel, og begge ble hans koner.
18David reddet alt det amalekittene hadde tatt, og reddet også sine to koner.
5David svarte presten: Ja, vi har holdt oss unna kvinner i dagene siden vi dro ut. Mennene har holdt seg rene, og dette brødet vil i en viss grad være som vanlig, selv om det er helliget i dag.
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, sa de: Hvor er Ahimaas og Jonatan? Kvinnen sa til dem: De har gått over bekkefaret. Da de lette men ikke fant dem, vendte de tilbake til Jerusalem.
13David inviterte ham til å spise og drikke hos seg, og han gjorde ham drukken. Men om kvelden gikk Uria for å sove på sin seng blant sin herres tjenere, og han gikk ikke ned til sitt hus.
12Da vendte Davids unge menn tilbake og fortalte ham alt dette.
24David trøstet Batseba, sin kone, gikk inn til henne og lå med henne. Og hun fødte en sønn, og han kalte ham Salomo. Herren elsket ham.
22Kvinnen gikk i sin visdom til hele folket, og de hogg hodet av Seba, sønn av Bikri, og kastet det til Joab. Han blåste i trompeten, og de spredte seg fra byen, enhver til sitt telt. Og Joab vendte tilbake til kongen i Jerusalem.
5Og mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten og tenkte å drepe meg; og min medhustru har de krenket, så hun døde.
15Dette skjedde da David var i Edom, og Joab, hærens kommandant, hadde dratt opp for å begrave de døde etter å ha slått hver mannlig i Edom.
1Det skjedde etter at året var omme, på den tiden da kongene pleier å dra ut i krig, at Joab førte hæren og herjet landet til ammonittene. Han kom til Rabbah og beleiret byen. Men David ble værende i Jerusalem. Joab angrep Rabbah og ødela den.