Daniel 10:12
Han sa til meg: Frykt ikke, Daniel, for fra den dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyket deg foran din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
Han sa til meg: Frykt ikke, Daniel, for fra den dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyket deg foran din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
Han sa: Frykt ikke, Daniel. Fra den første dagen du satte deg fore å forstå og ydmyket deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
Han sa: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dagen da du satte deg fore å forstå og ydmyket deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
Han sa til meg: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dagen da du satte deg fore å forstå og å ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
Så sa han til meg: 'Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyket deg selv foran Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.'
Da sa han til meg: "Frykt ikke, Daniel, for fra den første dag du begynte å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
Da sa han til meg: Frykt ikke, Daniel; for fra første dag du satte ditt hjerte på å forstå, og ydmyket deg for din Gud, ble ordene dine hørt, og jeg er kommet for å svare på dine bønn.
Han sa: 'Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du vendte ditt hjerte for å forstå og ydmyket deg for Gud, er dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
Så sa han til meg: "Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, er dine ord blitt hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
Så sa han til meg: «Frykt ikke, Daniel: for fra den første dagen da du vendte ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
Han fortsatte: «Frykt ikke, Daniel, for fra den dagen du fastsatte ditt hjerte for å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet for ditt ord.»
Så sa han til meg: «Frykt ikke, Daniel: for fra den første dagen da du vendte ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
Så sa han til meg: 'Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte deg for å forstå og ydmyke deg foran din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
Then he said, 'Do not be afraid, Daniel. From the first day that you set your heart to understand and to humble yourself before your God, your words were heard, and I have come because of your words.'
Da sa han til meg: 'Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen da du gav ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, har dine ord blitt hørt. Jeg er kommet på grunn av dine ord.
Og han sagde til mig: Frygt ikke, Daniel! thi fra den første Dag, da du gav dit Hjerte til at forstaae og til at ydmyge dig for din Gud, ere dine Ord hørte, og jeg, jeg er kommen for dine Ords Skyld.
Then he said to me, Fear not, Daniel; for from the first day that you set your heart to understand and to humble yourself before your God, your words were heard, and I have come in response to your words.
Then said he unto me, Fear not, Daniel: for from the first day that thou didst set thine heart to understand, and to chasten thyself before thy God, thy words were heard, and I am come for thy words.
Så sa han til meg, Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte ditt hjerte på å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
Han sa til meg: Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen da du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyket deg for din Gud, har dine ord blitt hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
Han sa videre til meg: «Frykt ikke, Daniel; for fra den første dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
Han fortsatte: Frykt ikke, Daniel; for fra den første dagen du bestemte deg for å få visdom og ydmyket deg for din Gud, har dine ord nådd ham: og jeg har kommet på grunn av dine ord.
Then saide he vnto me: feare not Daniel: for why, sence the first daye that thou set thine herte to vnderstonde, and didest chasten thy self before thy God: thy wordes haue bene herde. And I had come vnto the whe thou begannest to speake,
Then sayd he vnto me, Feare not, Daniel: for from the first day that thou diddest set thine heart to vnderstand, and to humble thy selfe before thy God, thy wordes were heard, and I am come for thy wordes.
Then saide he vnto me, Feare not Daniel: for since the first day that thou didst set thyne heart to vnderstand, and to chasten thy selfe before thy God, thy wordes were hearde, and I am come for thy wordes.
Then said he unto me, Fear not, Daniel: for from the first day that thou didst set thine heart to understand, and to chasten thyself before thy God, thy words were heard, and I am come for thy words.
Then said he to me, Don't be afraid, Daniel; for from the first day that you did set your heart to understand, and to humble yourself before your God, your words were heard: and I am come for your words' sake.
And he saith unto me: Do not fear, Daniel, for from the first day that thou didst give thy heart to understand, and to humble thyself before thy God, thy words have been heard, and I have come because of thy words.
Then said he unto me, Fear not, Daniel; for from the first day that thou didst set thy heart to understand, and to humble thyself before thy God, thy words were heard: and I am come for thy words' sake.
Then said he unto me, Fear not, Daniel; for from the first day that thou didst set thy heart to understand, and to humble thyself before thy God, thy words were heard: and I am come for thy words' sake.
Then he said to me, Have no fear, Daniel; for from the first day when you gave your heart to getting wisdom and making yourself poor in spirit before your God, your words have come to his ears: and I have come because of your words.
Then he said to me, Don't be afraid, Daniel; for from the first day that you set your heart to understand, and to humble yourself before your God, your words were heard: and I have come for your words' sake.
Then he said to me,“Don’t be afraid, Daniel, for from the very first day you applied your mind to understand and to humble yourself before your God, your words were heard. I have come in response to your words.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Allikevel hørte jeg lyden av ordene hans, og da jeg hørte den, falt jeg inn i en dyp søvn med ansiktet mot jorden.
10Men se, en hånd rørte ved meg, og satte meg på knærne og hendene.
11Han sa til meg: Daniel, du høyt elskede mann, forstå ordene jeg taler til deg og reis deg opp! For nå er jeg sendt til deg. Da han talte til meg, sto jeg skjelvendes.
21ja, mens jeg ennå talte i bønn, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet i begynnelsen, som fløy raskt og rørte ved meg omtrent ved tiden for kveldsofferet.
22Han informerte meg, og talte med meg, og sa: Å, Daniel, nå er jeg kommet fram for å gi deg innsikt og forståelse.
23Ved begynnelsen av dine bønnfallinger kom det et bud, og jeg er kommet for å fortelle deg: for du er høyt elsket; forstå derfor saken og gi akt på synet.
13Men fyrstene i Persia motstod meg i tjueen dager. Da kom Mikael, en av de fremste fyrstene, for å hjelpe meg, og jeg ble igjen der hos kongene i Persia.
14Nå er jeg kommet for å gi deg forståelse om hva som vil hende ditt folk i de siste dager, for dette synet gjelder mange dager fremover.
15Da han talte slik til meg, vendte jeg ansiktet mot jorden og ble stum.
16Se, en som lignet et menneske berørte mine lepper, da åpnet jeg min munn og talte, og sa til han som sto foran meg: Min herre, på grunn av synet har jeg blitt grepet av sorg, og jeg har ingen kraft igjen.
18Da kom en som så ut som et menneske igjen og rørte ved meg, og styrket meg.
19Han sa: Du høyt elskede mann, frykt ikke. Fred være med deg, vær sterk, ja, vær sterk. Da han talte til meg, fikk jeg ny styrke og sa: La min herre tale, for du har styrket meg.
20Så sa han: Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå må jeg vende tilbake for å kjempe mot fyrsten i Persia. Når jeg går, vil fyrsten av Hellas komme.
21Men jeg vil vise deg det som er skrevet i sannhetens bok. Ingen støtter meg i dette unntatt Mikael, din fyrste.
8Jeg hørte, men jeg forsto ikke. Da sa jeg: Å, min Herre, hva skal enden på disse ting være?
9Han sa: Gå din vei, Daniel, for ordene er lukket og forseglet inntil endetiden.
15Da skjedde det, mens jeg, jeg Daniel, hadde sett visjonen, og forsøkte å forstå den, at det plutselig sto en som hadde utseendet som en mann foran meg.
16Jeg hørte en manns røst mellom elvebreddene i Ulai, som kalte og sa: «Gabriel, forklar denne mannen visjonen.»
17Så kom han nær der jeg sto, og da han kom, ble jeg redd og falt på mitt ansikt, men han sa til meg: «Forstå, du menneskesønn, at denne visjonen gjelder tiden for slutten.»
1I det tredje året til Kyros, kongen av Persia, ble en åpenbaring gitt til Daniel, som ble kalt Beltesassar. Åpenbaringen var sann, men det skulle ta lang tid før den skjedde. Han forstod åpenbaringen og hadde innsikt i synet.
2I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre hele uker.
15Jeg, Daniel, var opprørt i min ånd i kroppen, og synene i mitt hode skremte meg.
16Jeg nærmet meg en av dem som stod der og spurte ham hva alt dette skulle bety. Så fortalte han meg og ga meg en forklaring på disse tingene.
19Så ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattlig syn. Da velsignet Daniel himmelens Gud.
20Daniel svarte og sa: Lovet være Guds navn for evig og alltid, for visdom og styrke tilhører ham.
10Hoffmennenes leder sa til Daniel: «Jeg frykter for min herre kongen, som har bestemt deres mat og drikke, for hva om han ser at ansiktene deres ser dårligere ut enn de andre ungdommene? Da risikerer jeg mitt liv for kongen.»
11Daniel sa til vaktmannen, som hoffmennenes leder hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
8Til slutt kom Daniel inn for meg, han som har fått navnet Belteshassar etter navnet på min gud, og som har de hellige guders ånd i seg. Jeg fortalte drømmen til ham, og sa,
1I det tredje året av kong Belsasars regjering kom det en visjon til meg, meg Daniel, etter den som først viste seg for meg.
12Det er på grunn av en utmerket ånd, kunnskap, innsikt til å tyde drømmer, forklare gåter og løse vanskelige problemer at denne Daniel, som kongen kalte Beltesasar, ble kjent. La nå Daniel bli kalt, og han vil gi tolkningen.
13Da ble Daniel ført inn for kongen. Og kongen talte og sa til Daniel: Er du den Daniel som er en av de bortførte fra Juda, som kongen min far førte ut fra Juda?
14Jeg har hørt om deg, at guders ånd er i deg, og at lys, innsikt og enestående visdom finnes i deg.
10Da Daniel fikk vite at skrivelsen var underskrevet, gikk han inn i sitt hus, og med vinduene åpne mot Jerusalem, knelte han på sine knær tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, som han hadde gjort før denne tiden.
11Da samlet disse menn seg og fant Daniel i bønn og i bønnfalling til sin Gud.
13Da svarte de og sa til kongen: Denne Daniel, som er av de bortførte fra Juda, respekterer hverken deg, konge, eller den bestemmelse du har underskrevet, men gjør sin bønn tre ganger om dagen.
14Da kongen hørte disse ord, ble han svært bekymret over Daniel og satte seg fore å redde ham: og han strevde til solnedgang for å frelse ham.
26Synet om kvelden og morgenen som ble sagt, er sant. Så forsegl synet, for det angår dager langt frem i tid.
27Og jeg, Daniel, ble svak og var syk flere dager; etterpå reiste jeg meg og gjorde kongens arbeid. Jeg var forbløffet over synet, men ingen forstod det.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba for himmelens Gud.
7Jeg, Daniel, var den eneste som så synet, for mennene som var med meg så det ikke. En stor frykt kom over dem, og de flyktet for å gjemme seg.
2i det første året av hans regjeringstid, forsto jeg, Daniel, ved bøker tallet på de årene som Herrens ord kom til profeten Jeremia om, at han skulle fullføre sytti år i Jerusalems ødeleggelse.
3Og jeg vendte mitt ansikt mot Herren Gud for å søke ham ved bønn og ydmyke bønner, med faste og i botsdrakt og aske.
23Jeg takker og priser deg, du mine fedres Gud, som har gitt meg visdom og styrke, og har gjort kjent for meg nå det vi har bedt om fra deg, for du har gjort kjent for oss kongens sak.
24Da gikk Daniel inn til Arjok, som kongen hadde utnevnt til å ødelegge de vise menn i Babylon. Han gikk inn og sa til ham: Ødelegg ikke de vise menn i Babylon; før meg inn for kongen, og jeg vil vise kongen tydningen.
25Da førte Arjok Daniel raskt foran kongen og sa til ham: Jeg har funnet en mann blant Judas fanger som kan gjøre kongen kjent med tydningen.
15Han svarte og sa til Arjok, kongens høvding: Hvorfor er dekretet så hastig fra kongen? Så gjorde Arjok saken kjent for Daniel.
16Da gikk Daniel inn og ba kongen om å gi ham tid, så han kunne vise kongen tydningen.
17Da svarte Daniel og sa til kongen: La dine gaver være for deg selv, og gi dine belønninger til en annen; likevel vil jeg lese skriften for kongen og gi ham tolkningen.
16Da befalte kongen, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Men kongen talte til Daniel og sa: Din Gud, som du stadig tjener, vil frelse deg.
26Jeg gir en bestemmelse om at i alle områder av mitt rike, må menn frykte og skjelve for Daniels Gud; for han er den levende Gud, og står fast for evig, og hans kongerike skal ikke ødelegges, og hans herredømme skal vare til slutten.