Forkynneren 2:25
For hvem kan spise, eller hvem kan ha glede, utenom meg?
For hvem kan spise, eller hvem kan ha glede, utenom meg?
For hvem kan spise, eller hvem kan få glede av noe, mer enn jeg?
For hvem kan spise, og hvem kan ha glede, uten ham?
For hvem kan spise, og hvem kan nyte, uten ham?
For hvem kan spise og nyte uten meg?
For hvem kan spise, eller hvem kan nyte noe mer enn jeg?
For hvem kan spise, eller hvem kan lengre mer etter slike ting?
For hvem kan spise, og hvem kan skynde seg å nyte, mer enn jeg?
For hvem kan spise eller hvem kan nyte uten ham?
For hvem kan spise, eller hvem kan nyte uten meg?
For hvem kan spise, eller hvem kan komme nærmere gleden, mer enn jeg?
For hvem kan spise, eller hvem kan nyte uten meg?
For hvem kan spise og hvem kan nyte uten meg?
For who can eat or who can enjoy life apart from Him?
For hvem kan spise, og hvem kan føle, unntatt meg?
Thi hvo kunde æde, og hvo kunde skynde sig mere (til at nyde det), end jeg?
For who can eat, or who can have enjoyment, more than I?
For who can eat, or who else can hasten hereunto, more than I?
For hvem kan spise, eller hvem kan ha glede, mer enn jeg?
For hvem spiser og hvem føler glede mer enn jeg?
For hvem kan spise, eller hvem kan ha glede, mer enn jeg?
Hvem kan spise eller ha glede uten ham?
For who can eat, or who can have enjoyment, more than I?
For who can eat, or who else can hasten hereunto, more than I?
For who maye eate, drynke, or brynge eny thige to passe without him? And why?
For who could eate, and who could haste to outward things more then I?
For who wyll eate or go more lustyly to his worke then I?
For who can eat, or who else can hasten [hereunto], more than I?
For who can eat, or who can have enjoyment, more than I?
For who eateth and who hasteth out more than I?
For who can eat, or who can have enjoyment, more than I?
For who can eat, or who can have enjoyment, more than I?
Who may take food or have pleasure without him?
For who can eat, or who can have enjoyment, more than I?
For no one can eat and drink or experience joy apart from him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Derfor hatet jeg livet, fordi arbeidet som er gjort under solen, var sorgfullt for meg; for alt er forgjengelig og jag etter vind.
18Jeg hatet alt mitt arbeid som jeg hadde gjort under solen, fordi jeg må la det til mannen som skal komme etter meg.
19Og hvem vet om han vil være en vis mann eller en dåre? Likevel skal han ha styring over alt mitt arbeid, som jeg har strevd med og vært klok under solen. Også dette er forgjengelig.
20Så vendte jeg tilbake for å få mitt hjerte til å fortvile over alt mitt arbeid som jeg hadde gjort under solen.
21For det er en mann som arbeider med visdom, kunnskap og dyktighet, men likevel gir han sin del til en som ikke har arbeidet med det. Også dette er forgjengelig og en stor ulykke.
22Hva har mennesket igjen for alt sitt arbeid og alt sitt hjertes strev under solen?
23For alle hans dager er sorg, og hans arbeid gir hans hjerte uro; enda om natten finner han ikke hvile. Også dette er forgjengelig.
24Det er ingenting bedre for et menneske enn å spise og drikke, og la sin sjel glede seg over godt i sitt arbeid. Også dette så jeg som Guds hånd.
15Da roste jeg glede, fordi et menneske ikke har noe bedre under solen enn å spise, drikke og være glad; for det vil følge ham gjennom hans arbeide de dagene han lever, som Gud gir ham under solen.
16Når jeg satte mitt hjerte på å kjenne visdom, og å se arbeidet som gjøres på jorden, (for også er det slik at verken dag eller natt ser man søvn med sine øyne)
17Da betraktet jeg alt Guds verk, at et menneske ikke kan finne ut verket som gjøres under solen: fordi selv om et menneske strever for å finne det, skal han ikke finne det; ja, selv om en vis mann tror han vet det, skal han likevel ikke være i stand til å finne det.
22Så jeg forstår at det ikke er noe bedre enn at et menneske gleder seg over sine gjerninger, for det er hans del; for hvem kan bringe ham til å se hva som skal skje etter ham?
17Alle sine dager spiser han også i mørke, og han har mye sorg, sykdom og harme.
18Se, det jeg har sett: det er godt og passende for en å spise og drikke, og nyte godt av alt sitt arbeid som han arbeider under solen alle sine levedager, som Gud har gitt ham: for dette er hans del.
19Hver mann også som Gud har gitt rikdom og eiendom, og gitt ham makt til å nyte det, og å ta sin del, og å glede seg i sitt arbeid; dette er en gave fra Gud.
20For han skal ikke i stor grad minnes sitt livs dager, fordi Gud gir ham glede i hans hjerte.
9Så ble jeg stor og økte mer enn alle som var før meg i Jerusalem; min visdom forble også hos meg.
10Og alt mitt øye ønsket, nektet jeg det ikke; jeg holdt ikke hjertet mitt tilbake fra noen glede; for hjertet mitt gledet seg i alt mitt arbeid, og dette var min del av alt mitt arbeid.
11Da så jeg på alle de verkene mine hender hadde utført, og på det arbeidet jeg hadde strevd for å gjøre, og se, alt var forgjengelig og jag etter vind, og det var ingen vinning under solen.
12Så vendte jeg meg til å se på visdom, dårskap og vannvidd. For hva kan mennesket gjøre som kommer etter kongen? Det som allerede har blitt gjort.
12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å glede seg og gjøre godt i sitt liv.
13Og også at hver mann bør spise og drikke og nyte det gode av all sin møye, det er Guds gave.
26For Gud gir mennesket som behager ham visdom, kunnskap og glede; men til synderen gir han strev, for å samle og stable opp, slik at han kan gi til den som er god i Guds øyne. Også dette er forgjengelig og jag etter vind.
1Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede, derfor nyt det; og se, også dette er forgjengelig.
2Jeg sa om latter: Den er gal; og om glede: Hva gjør den?
3Jeg tenkte i mitt hjerte å gi meg over til vin, men likevel bevare klokskapen i hjertet; og gripe dårskap, inntil jeg kunne se hva som er godt for menneskene å gjøre under himmelen alle dagene i deres liv.
4Jeg gjorde store arbeider; jeg bygde hus for meg selv; jeg plantet vingårder.
7Alt menneskets strev er for munnen, og likevel blir hans begjær ikke tilfredsstilt.
8Hva har den vise mer enn dåren? Hva har den fattige, som vet å vandre blant de levende?
9Bedre er det å se med øynene enn å vandre med sjelen etter begjær: dette er også forgjeves, og en plage for ånden.
13Jeg satte meg for å søke og utforske ved visdom alt som gjøres under himmelen: dette vanskelige arbeidet har Gud gitt menneskene å drive med.
14Jeg har sett alle gjerninger som gjøres under solen; og se, alt er forgjeves og en jakt etter vind.
11Da det er mange ting som øker forgjengeligheten, hva gagner det mennesket?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i dette livet, de få dagene av hans forgjeves liv som han bruker som en skygge? For hvem kan fortelle et menneske hva som skal komme etter ham under solen?
2En mann som Gud har gitt rikdom, velstand og ære, slik at han ikke mangler noe av det hans sjel ønsker, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det, og en fremmed spiser det. Dette er forgjeves, og det er en ond sykdom.
6Bedre er en håndfull med ro enn begge hendene fulle med slit og ond åndskamp.
7Så vendte jeg tilbake, og jeg så forgjengelighet under solen.
8Det er én alene, uten noen sønn eller bror: likevel er det ingen ende på hans arbeid, og hans øyne blir ikke mette av rikdom; han sier heller ikke: For hvem arbeider jeg, og frarøver sjelen min det gode? Dette er også forgjengelighet, ja, en vondt strev.
3Hva utbytte har et menneske av all sin strev under solen?
3Ja, bedre er den som ennå ikke har vært, som ikke har sett det onde arbeidet som blir gjort under solen.
4Igjen betraktet jeg alt strev og alt rett arbeid, at for dette blir en mann misunt av sin nabo. Dette er også tomhet og jagens rykt.
15Da sa jeg i mitt hjerte: Slik det skjer med dåren, slik skjer det også med meg. Hvorfor var jeg da mer vis? Da sa jeg i mitt hjerte at også dette er forgjengelig.
9Hva nytte har den som arbeider av alt sitt strev?
10Jeg har sett det strev Gud har gitt menneskene, for at de skal plage seg med det.
16Jeg tenkte med meg selv, se, jeg har oppnådd stor visdom, mer enn alle som har vært før meg i Jerusalem: min sjel har fått stor erfaring av visdom og kunnskap.
17Jeg satte meg for å forstå visdom, galskap og dårskap: jeg merket at også dette er en jakt etter vind.
11Når eiendeler øker, øker også de som spiser dem: og hvilken nytte har eieren av dette, annet enn å betrakte dem med sine øyne?
7Gå din vei, spis ditt brød med glede, og drikk ditt vin med et lystig hjerte; for Gud har nå godkjent dine gjerninger.
16Det finnes ingen ende på alle folkene, selv de som har vært før dem: de som kommer etter, skal heller ikke glede seg i ham. Sannelig, dette er også forgjengelighet og jagens rykt.
10Hva enn din hånd finner å gjøre, gjør det med din kraft; for det er verken arbeid, plan, kunnskap eller visdom i graven, dit du går.