Det er en ondskap som jeg har sett under solen, og den er vanlig blant mennesker:

There is an evil which I have seen under the sun, and it is common among men:

En mann som Gud har gitt rikdom, velstand og ære, slik at han ikke mangler noe av det hans sjel ønsker, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det, og en fremmed spiser det. Dette er forgjeves, og det er en ond sykdom.

A man to whom God hath given riches, wealth, and honour, so that he wanteth nothing for his soul of all that he desireth, yet God giveth him not power to eat thereof, but a stranger eateth it: this is vanity, and it is an evil disease.

Om en mann får hundre barn og lever mange år, slik at dagene i hans år blir mange, men hans sjel ikke finner glede, og han heller ikke får en begravelse, sier jeg at et tidlig født barn er bedre enn han.

If a man beget an hundred children, and live many years, so that the days of his years be many, and his soul be not filled with good, and also that he have no burial; I say, that an untimely birth is better than he.

For han kommer til verden forgjeves og forsvinner i mørke, og hans navn blir dekket av mørke.

For he cometh in with vanity, and departeth in darkness, and his name shall be covered with darkness.

Han har heller ikke sett solen eller kjent noe: dette har mer hvile enn den andre.

Moreover he hath not seen the sun, nor known any thing: this hath more rest than the other.

Ja, selv om han lever tusen år ikke bare en gang, men to ganger, og likevel ikke ser noe godt: går ikke alle til ett og samme sted?

Yea, though he live a thousand years twice told, yet hath he seen no good: do not all go to one place?

Alt menneskets strev er for munnen, og likevel blir hans begjær ikke tilfredsstilt.

All the labour of man is for his mouth, and yet the appetite is not filled.

Hva har den vise mer enn dåren? Hva har den fattige, som vet å vandre blant de levende?

For what hath the wise more than the fool? what hath the poor, that knoweth to walk before the living?

Bedre er det å se med øynene enn å vandre med sjelen etter begjær: dette er også forgjeves, og en plage for ånden.

Better is the sight of the eyes than the wandering of the desire: this is also vanity and vexation of spirit.

Det som har vært, har allerede fått sitt navn, og det er kjent at det er mennesket: han kan ikke stritte mot den som er mektigere enn han.

That which hath been is named already, and it is known that it is man: neither may he contend with him that is mightier than he.

Da det er mange ting som øker forgjengeligheten, hva gagner det mennesket?

Seeing there be many things that increase vanity, what is man the better?

For hvem vet hva som er godt for mennesket i dette livet, de få dagene av hans forgjeves liv som han bruker som en skygge? For hvem kan fortelle et menneske hva som skal komme etter ham under solen?

For who knoweth what is good for man in this life, all the days of his vain life which he spendeth as a shadow? for who can tell a man what shall be after him under the sun?