Etterpå gikk Moses og Aron inn til farao og sa til ham: «Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk dra, så de kan holde en fest for meg i ørkenen.»

And afterward Moses and Aaron went in, and told Pharaoh, Thus saith the LORD God of Israel, Let my people go, that they may hold a feast unto me in the wilderness.

Men farao sa: «Hvem er Herren, som jeg skulle adlyde hans stemme og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren og vil heller ikke la Israel dra.»

And Pharaoh said, Who is the LORD, that I should obey his voice to let Israel go? I know not the LORD, neither will I let Israel go.

De svarte: «Hebreernes Gud har møtt oss. Vi ber deg, la oss dra en tre-dagers reise ut i ørkenen, så vi kan ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal ramme oss med pest eller sverd.»

And they said, The God of the Hebrews hath met with us: let us go, we pray thee, three days' journey into the desert, and sacrifice unto the LORD our God; lest he fall upon us with pestilence, or with the sword.

Da sa kongen i Egypt til dem: «Moses og Aron, hvorfor vil dere ta folket bort fra arbeidet deres? Kom tilbake til byrdene deres.»

And the king of Egypt said unto them, Wherefore do ye, Moses and Aaron, let the people from their works? get you unto your burdens.

Farao sa videre: «Se, nå er folket i landet mange, og dere får dem til å hvile fra deres arbeid.»

And Pharaoh said, Behold, the people of the land now are many, and ye make them rest from their burdens.

Samme dag ga farao ordre til slavefogdene og oppsynsmennene, og sa:

And Pharaoh commanded the same day the taskmasters of the people, and their officers, saying,

«Dere skal ikke lenger skaffe halm til folket for å lage murstein, som tidligere. La dem selv gå og samle halm.

Ye shall no more give the people straw to make brick, as heretofore: let them go and gather straw for themselves.

Likevel skal dere kreve av dem samme antall murstein som før. Dere skal ikke gi dem mindre, for de er late. Derfor roper de og sier: La oss dra av sted og ofre til vår Gud.

And the tale of the bricks, which they did make heretofore, ye shall lay upon them; ye shall not diminish ought thereof: for they be idle; therefore they cry, saying, Let us go and sacrifice to our God.

La dem få enda mer arbeid, slik at de må streve med det, og ikke lytter til tomme ord.»

Let there more work be laid upon the men, that they may labour therein; and let them not regard vain words.

Slavefogdene og oppsynsmennene gikk ut og sa til folket: «Så sier Farao: Jeg vil ikke gi dere halm.

And the taskmasters of the people went out, and their officers, and they spake to the people, saying, Thus saith Pharaoh, I will not give you straw.

Gå selv og finn dere halm hvor dere kan; men arbeidet deres skal ikke bli mindre.»

Go ye, get you straw where ye can find it: yet not ought of your work shall be diminished.

Så ble folket spredt over hele landet Egypt for å samle halmstubber i stedet for halm.

So the people were scattered abroad throughout all the land of Egypt to gather stubble instead of straw.

Slavefogdene skyndte dem og sa: «Fullfør arbeidet deres, dagens oppdrag, som da dere fikk halm.»

And the taskmasters hasted them, saying, Fulfil your works, your daily tasks, as when there was straw.

Og de israelittiske lederne, som faraos slavefogder hadde satt over dem, ble slått, og de ble spurt: «Hvorfor har dere ikke fullført arbeidet deres med å lage murstein, som før, både i går og i dag?»

And the officers of the children of Israel, which Pharaoh's taskmasters had set over them, were beaten, and demanded, Wherefore have ye not fulfilled your task in making brick both yesterday and to day, as heretofore?

Da kom de israelittiske lederne og ropte til farao og sa: «Hvorfor gjør du dette mot dine tjenere?

Then the officers of the children of Israel came and cried unto Pharaoh, saying, Wherefore dealest thou thus with thy servants?

Det gis ikke halm til dine tjenere, men de sier til oss: Lag murstein! Se, dine tjenere blir slått, men dette er ditt folks feil.»

There is no straw given unto thy servants, and they say to us, Make brick: and, behold, thy servants are beaten; but the fault is in thine own people.

Men han sa: «Dere er late, dere er late, og derfor sier dere: La oss dra og ofre til Herren.

But he said, Ye are idle, ye are idle: therefore ye say, Let us go and do sacrifice to the LORD.

Gå nå og arbeid; halm skal dere ikke få, men antallet murstein skal dere levere.»

Go therefore now, and work; for there shall no straw be given you, yet shall ye deliver the tale of bricks.

De israelittiske lederne forsto at de var i vanskeligheter da det ble sagt: «Dere skal ikke redusere antallet murstein, som er deres daglige arbeidsomfang.»

And the officers of the children of Israel did see that they were in evil case, after it was said, Ye shall not minish ought from your bricks of your daily task.

Da de kom ut fra farao, møtte de Moses og Aron, som ventet på dem.

And they met Moses and Aaron, who stood in the way, as they came forth from Pharaoh:

De sa til dem: «Måtte Herren se dere og dømme, fordi dere har gjort oss motbydelige i faraos øyne og i øynene til hans tjenere, slik at de kan drepe oss med sverdet.»

And they said unto them, The LORD look upon you, and judge; because ye have made our savour to be abhorred in the eyes of Pharaoh, and in the eyes of his servants, to put a sword in their hand to slay us.

Moses vendte seg da tilbake til Herren og sa: «Herre, hvorfor har du gjort så vondt mot dette folket? Hvorfor har du sendt meg?

And Moses returned unto the LORD, and said, Lord, wherefore hast thou so evil entreated this people? why is it that thou hast sent me?

Fra den dag jeg gikk til farao for å tale i ditt navn, har han gjort vondt mot dette folket, og du har ikke reddet ditt folk i det hele tatt.»

For since I came to Pharaoh to speak in thy name, he hath done evil to this people; neither hast thou delivered thy people at all.