Esekiel 11:13
Mens jeg profeterte, da døde Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg ned på mitt ansikt og ropte med høy stemme: Å Herre Gud! Vil du gjøre ende på hele restene av Israel?
Mens jeg profeterte, da døde Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg ned på mitt ansikt og ropte med høy stemme: Å Herre Gud! Vil du gjøre ende på hele restene av Israel?
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, Benajas sønn. Da falt jeg ned på ansiktet, ropte med høy røst og sa: Å, Herren Gud! Vil du gjøre helt slutt på den rest som er igjen av Israel?
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, Benajas sønn. Da kastet jeg meg ned med ansiktet mot jorden og ropte med høy røst: Å, Herre Gud! Vil du gjøre ende på hele resten av Israel?
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg ned på mitt ansikt og ropte med høy røst: Å, Herren Gud, vil du gjøre ende på hele resten av Israel?
Mens jeg profeterte, falt Pelatja, sønn av Benaja, død om. Da kastet jeg meg ned med ansiktet mot bakken og ropte høyt: «Å, Herre Gud, vil du virkelig utrydde hele resten av Israel?'''
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaia. Da falt jeg ned på mitt ansikt og ropte med høy røst: Å, Herre Gud! Vil du gjøre slutt på resten av Israel?
Og det skjedde, da jeg profeterte, at Pelatiah, sønn av Benaiah, døde. Da falt jeg ned på ansiktet mitt og ropte med høy røst og sa: «Å, Herre Gud! Vil du gjøre en fullstendig undergang av resten av Israel?»
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, Benajas sønn. Jeg falt ned på ansiktet og ropte med høy røst: 'Å, Herre Gud, vil du fullstendig utslette det gjenværende av Israel?'
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg på ansiktet og ropte høyt: 'Å, Herre Gud! Vil du fullstendig utrydde resten av Israel?'
Og det skjedde, da jeg profeterte, at Pelatja, sønn av Benaja, døde. Da falt jeg ned på ansiktet mitt og ropte med høy røst: «Å, Herre Gud! Vil du fullstendig utslette resten av Israel?»
Og det skjedde at da jeg profeterte, døde Pelatiah, Benaiahs sønn. Da falt jeg på mitt ansikt og ropte med høy røst: «Å, Herre Gud! Vil du fullstendig utrydde Israels rest?»
Og det skjedde, da jeg profeterte, at Pelatja, sønn av Benaja, døde. Da falt jeg ned på ansiktet mitt og ropte med høy røst: «Å, Herre Gud! Vil du fullstendig utslette resten av Israel?»
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg ned på mitt ansikt og ropte med høy røst: «Å, Herre Gud! Vil du utslette hele Israels rest?»
Now it came to pass, while I was prophesying, that Pelatiah son of Benaiah died. Then I fell face down and cried out with a loud voice, saying, 'Alas, Lord God! Will You completely destroy the remnant of Israel?'
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg på mitt ansikt og ropte med høy røst: 'Å, Herre Gud! Vil du gjøre en ende på hele resten av Israel?'
Og det skede, der jeg spaaede, da døde Pelatja, Benajas Søn; og jeg faldt paa mit Ansigt og raabte med høi Røst og sagde: Ak, Herre Herre! vil du aldeles gjøre en Ende med det Overblevne af Israel?
And it came to pass, when I prophesied, that Pelatiah the son of Benaiah died. Then I fell down upon my face, and cried with a loud voice, and said, Ah Lord GOD! will you make a complete end of the remnant of Israel?
And it came to pass, when I prophesied, that Pelatiah the son of Benaiah died. Then fell I down upon my face, and cried with a loud voice, and said, Ah Lord GOD! wilt thou make a full end of the remnant of Israel?
Det skjedde, mens jeg profeterte, at Pelatja, sønn av Benaja, døde. Da kastet jeg meg ned på ansiktet, ropte med høy røst og sa: Å, Herre Gud, vil du gjøre ende på hele resten av Israel?
Og det skjedde under min profeti, at Pelatja, sønn av Benaja, døde, og jeg falt ned på mitt ansikt og ropte med høy røst og sa: 'Å, Herre Gud, vil du virkelig gjøre ende på den rest av Israel?'
Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg ned på ansiktet mitt og ropte med høy røst: Å Herre Gud, vil du gjøre ende på resten av Israel?
Mens jeg sa disse tingene, kom døden til Pelatja, sønn av Benaja. Da falt jeg ned på ansiktet, ropte med høy stemme og sa: Å, Herre! Vil du gjøre ende på hele resten av Israel?
Now when I preached, Pheltias the sonne of Banias dyed. Then fell I downe vpo my face, & cried with a loude voyce: O LORDE God, wilt thou then vterly destroye all the remnaunt in Israel?
And when I prophesied, Pelatiah the sonne of Benaiah dyed: then fell I downe vpon my face, and cryed with a loude voyce, and saide, Ah Lorde God, wilt thou then vtterly destroy all the remnant of Israel?
Nowe when I prophecied, Pheltiah the sonne of Banaiahu dyed: then fell I downe vpon my face, and cryed with a loude voyce, saying, Ah Lorde God, wylt thou then vtterly destroy all the remnaunt in Israel?
And it came to pass, when I prophesied, that Pelatiah the son of Benaiah died. Then fell I down upon my face, and cried with a loud voice, and said, Ah Lord GOD! wilt thou make a full end of the remnant of Israel?
It happened, when I prophesied, that Pelatiah the son of Benaiah died. Then fell I down on my face, and cried with a loud voice, and said, Ah Lord Yahweh! will you make a full end of the remnant of Israel?
And it cometh to pass, at my prophesying, that Pelatiah son of Benaiah is dying, and I fall on my face, and cry -- a loud voice -- and say, `Ah, Lord Jehovah, an end Thou art making of the remnant of Israel.'
And it came to pass, when I prophesied, that Pelatiah the son of Benaiah died. Then fell I down upon my face, and cried with a loud voice, and said, Ah Lord Jehovah! wilt thou make a full end of the remnant of Israel?
And it came to pass, when I prophesied, that Pelatiah the son of Benaiah died. Then fell I down upon my face, and cried with a loud voice, and said, Ah Lord Jehovah! wilt thou make a full end of the remnant of Israel?
Now while I was saying these things, death came to Pelatiah, the son of Benaiah. Then falling down on my face and crying out with a loud voice, I said, Ah, Lord! will you put an end to all the rest of Israel?
It happened, when I prophesied, that Pelatiah the son of Benaiah died. Then fell I down on my face, and cried with a loud voice, and said, Ah Lord Yahweh! will you make a full end of the remnant of Israel?
Now, while I was prophesying, Pelatiah son of Benaiah died. Then I threw myself face down and cried out with a loud voice,“Alas, Sovereign LORD! You are completely wiping out the remnant of Israel!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Så kom Herrens ord til meg igjen, og sa:
8Og det skjedde, mens de drepte dem og jeg var alene igjen, at jeg falt på mitt ansikt og ropte og sa: Å, Herre Gud! Vil du utslette hele resten av Israel når du utøser din vrede over Jerusalem?
9Da sa han til meg: Urettferdigheten til Israels hus og Juda er overmåte stor, og landet er fullt av blod, og byen full av perversitet; for de sier: Herren har forlatt landet, og Herren ser det ikke.
11Herrens ord kom til meg igjen, og sa,
1Ånden løftet meg opp og førte meg til østporten på Herrens tempel, som vender mot øst. Ved portens inngang så jeg tjuefem menn. Blant dem så jeg Ja’azanja, sønn av Assur, og Pelatja, sønn av Benaja, ledere i folket.
11Så sa han til meg: Menneskesønn, disse beina er hele Israels hus. Se, de sier: Våre bein er tørre, vårt håp er tapt; vi er avskåret.
1Det skjedde i det ellevte året, på den første dagen i måneden, at Herrens ord kom til meg og sa:
13Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, profetene sier til dem: Dere skal ikke se sverdet, heller ikke skal dere oppleve hungersnød; men jeg vil gi dere sikker fred på dette stedet.
1Og Herrens ord kom til meg, og sa:
2Menneskesønn, vend ditt ansikt mot Jerusalem, og tal mot de hellige stedene, og profetér mot Israels land.
17Herrens ord kom også til meg og sa:
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
15Og Herrens ord kom til meg igjen, og sa:
26Herrens ord kom igjen til meg og sa:
11Og Herrens ord kom til meg igjen, og sa:
21Og Herrens ord kom til meg og sa:
17Det skjedde også i det tolvte året, på den femtende dagen i måneden, at Herrens ord kom til meg og sa:
1Og det skjedde i det ellevte året, i den tredje måneden, på den første dagen i måneden, at Herrens ord kom til meg og sa,
15Også kom Herrens ord til meg, og sa:
20Igjen kom Herrens ord til meg, og sa,
12Dere skal forstå at jeg er Herren, for dere har ikke vandret i mine lover og ikke oppfylt mine dommer, men har handlet etter skikkene til de folkeslagene som er rundt dere.
8Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
1Herrens ord kom igjen til meg og sa:
16Så hør nå Herrens ord: Du sier, profeter ikke mot Israel, og tal ikke mot Isaks hus.
8Da kom Herrens ord til meg og sa:
16Og det skjedde ved slutten av de sju dager at Herrens ord kom til meg, og sa,
23Da kom Herrens ord til meg og sa:
1Herrens ord kom til meg, og sa:
1Herrens ord kom også til meg og sa:
1Herrens hånd var over meg, og han førte meg ut i Herrens ånd og satte meg ned midt i en dal som var full av bein.
20Da svarte jeg dem: Herrens ord kom til meg, og sa:
1Herrens ord kom igjen til meg, og sa,
4Derfor, profetér mot dem, profetér, menneskesønn.
5Herrens Ånd kom over meg, og han sa til meg: Tal! Så sier Herren: Dette er hva dere har sagt, Israels hus, for jeg kjenner de tankene som kommer inn i deres sinn, hver eneste av dem.
16som er Israels profeter, de som profeterer om Jerusalem og ser syner av fred for henne, og det er ingen fred, sier Herren Gud.
21Det skjedde i det tolvte året av vårt fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dag i måneden, at en som hadde unnsluppet fra Jerusalem, kom til meg og sa: Byen er inntatt.
1Hør dette ordet som jeg vender mot dere, en klagesang, Israels hus.
3Og det var som den synet jeg så, det synet jeg så da jeg kom for å ødelegge byen; og synene var som det synet jeg så ved elven Kebar; og jeg falt på mitt ansikt.
11Så sier Herren Gud: Slå med din hånd og stamp med din fot, og si: Ve over alle det onde og avskyelige i Israels hus! For de skal falle ved sverdet, ved hungersnød og ved pest.
21Derfor sier Herren om mennene i Anatot som søker ditt liv og sier: Profeter ikke i Herrens navn, ellers vil du dø for vår hånd:
12Herrens ord kom igjen til meg og sa:
17Derfor skal du si dette ordet til dem: La mine øyne renne ned med tårer natt og dag, og la dem ikke stoppe; for jomfruen, mitt folks datter, er blitt knust med et mektig slag, med en svært tung skade.
9Mitt hjerte er knust i meg på grunn av profetene; alle mine ben skjelver. Jeg er som en drukken mann, som en mann overmannet av vin, på grunn av Herren og på grunn av hans hellige ord.
1Det skjedde i det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dagen i måneden, mens jeg satt i mitt hus og Judas eldste satt foran meg, at Herrens hånd kom over meg der.
7Så profeterte jeg som jeg var blitt befalt. Mens jeg profeterte, hørtes det en lyd, og se, en skjelving, og beina kom sammen, hvert bein til sitt bein.
23Herrens ord kom til meg, og sa:
16Herrens ord kom til meg og sa:
10Da sa jeg: Å, Herre Gud! Sannelig har du sterkt bedratt dette folk og Jerusalem, og sagt: Dere skal ha fred; mens sverdet når frem til sjelen.
27Kongen skal sørge, og prinsen skal være kledd med fortvilelse, og folkets hender i landet skal være skjelvne. Jeg vil gjøre mot dem etter deres vei, og dømme dem etter deres fortjening; og de skal vite at jeg er Herren.
11Og gå, gå til de bortførte, til ditt folks barn, og tal til dem, og si til dem: Så sier Herren Gud; enten de hører, eller de lar være.