Esekiel 11:24

KJV 1769 norsk

Etterpå tok Ånden meg opp, og i et syn ved Guds Ånd førte han meg til Kaldea, til de bortførte. Så forsvant synet jeg hadde sett fra meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Esek 8:3 : 3 Og han strakte ut det som så ut som en hånd og tok meg i en lokk av håret, og Ånden løftet meg opp mellom jorden og himmelen og førte meg i Guds syner til Jerusalem, til porten i den indre forgården som vender mot nord, der hvor bildet av sjalusi stod, som vekker sjalusi.
  • Esek 11:1 : 1 Ånden løftet meg opp og førte meg til østporten på Herrens tempel, som vender mot øst. Ved portens inngang så jeg tjuefem menn. Blant dem så jeg Ja’azanja, sønn av Assur, og Pelatja, sønn av Benaja, ledere i folket.
  • Apg 10:16 : 16 Dette skjedde tre ganger: og karet ble tatt opp igjen til himmelen.
  • Esek 1:3 : 3 kom Herrens ord tydelig til Esekiel, presten, sønn av Busis, i landet Kaldeerne ved elven Kebar. Herrens hånd var der over ham.
  • Esek 3:12 : 12 Så løftet ånden meg opp, og jeg hørte bak meg lyden av et stort brus, som sa: Velsignet være Herrens herlighet fra hans sted.
  • Esek 3:15 : 15 Da kom jeg til de bortførte ved Tel-Abib, som bodde ved Kebar-elven, og jeg satte meg blant dem, og ble der forbløffet blant dem i sju dager.
  • 2 Kor 12:2-4 : 2 Jeg kjente en mann i Kristus for over fjorten år siden (om det var i kroppen, kan jeg ikke si, heller ikke om det var utenfor kroppen; Gud vet det), som ble rykket opp til den tredje himmel. 3 Og jeg kjente denne mannen (om det var i kroppen eller utenfor kroppen, kan jeg ikke si; Gud vet det), 4 som ble rykket opp til paradiset og hørte ord som ikke kan uttrykkes, som det ikke er tillatt for et menneske å tale.
  • 1 Mos 17:22 : 22 Da Gud var ferdig med å snakke med ham, dro Han opp fra Abraham.
  • 1 Mos 35:13 : 13 Og Gud gikk bort fra ham der hvor han hadde snakket med ham.
  • 2 Kong 2:16 : 16 De sa til ham: Se nå, det er femti sterke menn hos dine tjenere; la dem gå og lete etter din mester, for kanskje har Herrens Ånd løftet ham opp og kastet ham på et eller annet fjell eller i en dal. Han svarte: Dere skal ikke sende noen.
  • Sal 137:1 : 1 Ved Babylons elver satt vi og gråt når vi tenkte på Sion.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 25Da fortalte jeg de bortførte om alle de tingene Herren hadde vist meg.

  • 82%

    14Så løftet ånden meg opp og tok meg bort, og jeg gikk med bitterhet i min ånd; men Herrens hånd var sterk over meg.

    15Da kom jeg til de bortførte ved Tel-Abib, som bodde ved Kebar-elven, og jeg satte meg blant dem, og ble der forbløffet blant dem i sju dager.

    16Og det skjedde ved slutten av de sju dager at Herrens ord kom til meg, og sa,

  • 80%

    11Og gå, gå til de bortførte, til ditt folks barn, og tal til dem, og si til dem: Så sier Herren Gud; enten de hører, eller de lar være.

    12Så løftet ånden meg opp, og jeg hørte bak meg lyden av et stort brus, som sa: Velsignet være Herrens herlighet fra hans sted.

  • 79%

    1I det tjuefemte året av vår fangenskap, i begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, fjorten år etter at byen var blitt ødelagt, kom Herrens hånd over meg, og førte meg dit.

    2I Guds visjoner førte han meg til Israels land, og satte meg på et veldig høyt fjell, hvor det på sydsiden var som en bys form.

  • 5Så løftet Ånden meg opp og førte meg inn i den indre gården, og se, Herrens herlighet fylte huset.

  • 78%

    22Da løftet kjerubene vingene, og hjulene ved siden av dem, og Israels Guds herlighet var over dem.

    23Herrens herlighet steg opp fra midten av byen og sto på fjellet som ligger øst for byen.

  • 76%

    22Og Herrens hånd var der over meg, og han sa til meg: Reis deg, gå ut på sletten, så vil jeg der tale med deg.

    23Så reiste jeg meg og gikk ut på sletten, og se, Herrens herlighet sto der, som den herlighet jeg så ved Kebar-elven: og jeg kastet meg ned på mitt ansikt.

    24Så trådte ånden inn i meg, reiste meg opp på føttene mine, og talte med meg, og sa til meg: Gå, lukk deg inne i ditt hus.

  • 1Ånden løftet meg opp og førte meg til østporten på Herrens tempel, som vender mot øst. Ved portens inngang så jeg tjuefem menn. Blant dem så jeg Ja’azanja, sønn av Assur, og Pelatja, sønn av Benaja, ledere i folket.

  • 75%

    3Og han strakte ut det som så ut som en hånd og tok meg i en lokk av håret, og Ånden løftet meg opp mellom jorden og himmelen og førte meg i Guds syner til Jerusalem, til porten i den indre forgården som vender mot nord, der hvor bildet av sjalusi stod, som vekker sjalusi.

    4Og se, der var Herrens herlighet, Israels Gud, ifølge det syn jeg hadde sett på sletten.

  • 1Herrens hånd var over meg, og han førte meg ut i Herrens ånd og satte meg ned midt i en dal som var full av bein.

  • 73%

    1Det skjedde i det trettiende året, i den fjerde måneden, på den femte dagen i måneden, da jeg var blant de bortførte ved elven Kebar, at himmelen ble åpnet, og jeg så syner fra Gud.

    2På den femte dagen i måneden, som var det femte året av kong Jojakins fangenskap,

  • 2Og ånden kom inn i meg da han talte til meg, og satte meg på føttene, så jeg hørte ham som talte til meg.

  • 4Dette sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, til alle som er ført bort i fangenskap, som jeg har latt bli ført bort fra Jerusalem til Babylon:

  • 3Og det var som den synet jeg så, det synet jeg så da jeg kom for å ødelegge byen; og synene var som det synet jeg så ved elven Kebar; og jeg falt på mitt ansikt.

  • 71%

    4På den tjuefjerde dagen i den første måneden, da jeg sto ved elvebredden av den store elven Hiddekel,

    5løftet jeg blikket og så, og se, en mann kledd i lin med hoftene belte av fint gull fra Ufas.

  • 22De skal føres til Babylon, og der skal de være til den dagen jeg besøker dem, sier Herren. Da vil jeg bringe dem opp og gjenopprette dem til dette stedet.

  • 10Da sa jeg til engelen som snakket med meg: Hvor tar disse efaen?

  • 20Hør derfor Herrens ord, alle dere som er i fangenskap, som jeg har sendt fra Jerusalem til Babylon:

  • 19Og kjerubene løftet sine vinger og steg opp fra jorden mens jeg så på; da de dro bort, var hjulene også ved siden av dem, og de sto ved døren til østporten av Herrens hus, og Israels Guds herlighet var over dem ovenfor.

  • 1Ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at Nebuzaradan, kommandanten for livvakten, hadde sluppet ham fri fra Rama, da han ble tatt som en del av de bortførte fra Jerusalem og Juda, som ble ført bort til Babylon.

  • 5Deretter gikk engelen som snakket med meg fram, og sa til meg: Løft nå øynene dine, og se hva dette er som går ut.

  • 2Og Herren ga Jojakim, kongen av Juda, i hans hånd, sammen med noen av karene fra Guds hus. Disse tok han med seg til landet Sinear, til huset til sin gud, og la karene i skattkammeret til sin gud.

  • 6som var blitt bortført fra Jerusalem med de bortførte som var med Jekonja, Juda-kongen, som Nebukadnesar, Babels konge, hadde bortført.

  • 18Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden, men han rørte meg og satte meg oppreist.

  • 1Herren viste meg dette: To kurver med fikener var satt foran Herrens tempel, etter at Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde ført bort Jeconja, sønnen til Jojakim, kongen av Juda, og de stormennene fra Juda, sammen med håndverkerne og smedene, fra Jerusalem og ført dem til Babylon.

  • 9Og Herrens ord kom til meg, og sa:

  • 10Og han førte meg i Ånden til et stort og høyt fjell og viste meg den store byen, det hellige Jerusalem, som kom ned fra Gud ut av himmelen.

  • 13Da ble Daniel ført inn for kongen. Og kongen talte og sa til Daniel: Er du den Daniel som er en av de bortførte fra Juda, som kongen min far førte ut fra Juda?

  • 3Innen to fulle år vil jeg føre tilbake til dette stedet alle karene fra Herrens hus som Nebukadnesar, kongen av Babylon, tok med seg herfra og førte til Babylon.

  • 70%

    21Det skjedde i det tolvte året av vårt fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dag i måneden, at en som hadde unnsluppet fra Jerusalem, kom til meg og sa: Byen er inntatt.

    22Herrens hånd var over meg om kvelden før han som hadde unnsluppet kom; og han hadde åpnet min munn, inntil han kom til meg om morgenen; da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.

  • 70%

    20Hvor enn ånden ønsket å gå, gikk de, dit ville deres ånd gå; og hjulene ble løftet opp ved siden av dem, for ånden i den levende skapningen var i hjulene.

    21Når de gikk, gikk også hjulene; når de sto stille, sto også hjulene; og når de ble løftet opp fra jorden, ble også hjulene løftet ved siden av dem, for ånden i den levende skapningen var i hjulene.

  • 3Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, fram til bortførelsen av Jerusalem i den femte måneden.

  • 7Nebukadnesar tok også med seg kar fra Herrens hus til Babylon og satte dem i sitt tempel i Babylon.

  • 3Og Herrens herlighet flyttet seg fra kjeruben han var over, til dørterskelen av huset. Og han ropte til mannen kledd i lin, som hadde skriveredskapet ved sin side.

  • 15Og kjerubene ble løftet opp. Dette er det levende vesenet som jeg så ved elven Kebar.

  • 14Så kom Herrens ord til meg igjen, og sa:

  • 15Og Jehosadak ble ført i fangenskap da Herren bortførte Juda og Jerusalem ved Nebukadnesar.

  • 12Men etter at våre fedre vakte himmelens Guds vrede, overga han dem i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, kaldeeren, som ødela dette huset og førte folket som fanger til Babylon.