1 Mosebok 24:27
Han sa: Velsignet er Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har unnlatt å vise min herre sin barmhjertighet og sannhet. Mens jeg var på vei, ledet Herren meg til huset til min herres slektninger.
Han sa: Velsignet er Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har unnlatt å vise min herre sin barmhjertighet og sannhet. Mens jeg var på vei, ledet Herren meg til huset til min herres slektninger.
Og han sa: Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har tatt sin miskunn og sin troskap fra min herre. Jeg var på veien, og Herren ledet meg til huset til min herres slekt.
Han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin godhet og sin trofasthet mot min herre! Herren har ledet meg på veien til min herres slektshus.»
og han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin miskunn og sin trofasthet mot min herre! Herren har ledet meg på veien til min herres brødres hus.»
og sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har sluttet å vise sin godhet og trofasthet mot min herre. Herren har ledet meg på veien til min herres slekt.»
Og han sa: "Velsignet være Herren, min herres Abrahams Gud, som ikke har latt min herre være uten sin godhet og trofasthet. Jeg var på veien, og Herren ledet meg til min herres frenders hus."
Og han sa, Velsignet være Herren, min herres Gud Abraham, som ikke har latt min herre mangle sin nåde og sannhet; jeg var på vei, og Herren ledet meg til huset til min herres slekt.
Og han sa: «Velsignet være Herren, min herres Abrahams Gud, som ikke har sluttet å vise sin godhet og trofasthet mot min herre. Når det gjelder meg, har Herren ledet meg på veien til min herres slektshus.
Han sa: 'Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin godhet og trofasthet mot min herre. For Herren har ledet meg på veien til min herres slekt.'
og sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har latt min herre bli uten nåde og sannhet, jeg som var på veien, Herren ledet meg til huset til min herres brødre.»
Han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har latt min herre mangle sin miskunn eller sin trofasthet. Mens jeg gikk på vei, førte Herren meg til min herres slektshus.»
og sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har latt min herre bli uten nåde og sannhet, jeg som var på veien, Herren ledet meg til huset til min herres brødre.»
Han sa: Velsignet vær Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har holdt tilbake sin godhet og trofasthet fra min herre. Herren har ført meg på rett vei til min herres slekt.
He said, "Blessed be the Lord, the God of my master Abraham, who has not abandoned his steadfast love and faithfulness to my master. As for me, the Lord has led me on the journey to the house of my master’s relatives."
Han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har holdt tilbake sin nåde og trofasthet fra min herre. Jeg er på rett vei, ledet av Herren, til huset til mine herres brødre.»
Og han sagde: Lovet være Herren, min Herres Abrahams Gud, som ikke haver forladt sin Miskundhed og sin Sandhed mod min Herre; (hvad) mig (anlanger), Herren haver ført mig paa Veien til min Herres Broders Huus.
And he said, "Blessed be the LORD God of my master Abraham, who has not forsaken His mercy and His truth toward my master. As for me, being on the way, the LORD led me to the house of my master's brethren."
And he said, Blessed be the LORD God of my master Abraham, who hath not left destitute my master of his mercy and his truth: I being in the way, the LORD led me to the house of my master's brethren.
Han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin trofasthet og sannhet mot min herre. Når det gjelder meg, har Herren ledet meg på veien til min herres slekt.»
og sa: "Velsignet er Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har opphørt sin godhet og sannhet mot min herre; jeg er på vei og Herren har ført meg til min herres brødres hus.
Han sa: Lovet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin godhet og sin sannferdighet mot min herre. For meg har Herren ledet på veien til min herres brors hus.
Og sa: Lovet være Herren, min herre Abrahams Gud, som har vist at han er god og sann mot min herre, ved å føre meg rett til min herres slekts hus.
and sayde: blessed be the LORde God of my master Abraham which ceasseth not to deale mercyfully and truly with my master And hath brought me the waye to my masters brothers house.
and sayde: Praysed be the LORDE the God of my master Abraham, which hath not withdrawen his mercy and his trueth fro my master, for the LORDE hath brought me the waye to my masters brothers house.
And said, Blessed be the Lorde God of my master Abraham, which hath not withdrawen his mercie and his trueth from my master: for when I was in the way, the Lord brought me to my masters brethrens house.
And sayde: blessed be the Lorde God of my maister Abraham, whiche hath not left destitute my maister of his mercye and trueth: for when I was on my iourney, the Lorde brought me to my maisters brothers house.
And he said, Blessed [be] the LORD God of my master Abraham, who hath not left destitute my master of his mercy and his truth: I [being] in the way, the LORD led me to the house of my master's brethren.
He said, "Blessed be Yahweh, the God of my master Abraham, who has not forsaken his loving kindness and his truth toward my master. As for me, Yahweh has led me in the way to the house of my master's relatives."
and saith, `Blessed `is' Jehovah, God of my lord Abraham, who hath not left off His kindness and His truth with my lord; -- I `being' in the way, Jehovah hath led me to the house of my lord's brethren.'
And he said, Blessed be Jehovah, the God of my master Abraham, who hath not forsaken his lovingkindness and his truth toward my master. As for me, Jehovah hath led me in the way to the house of my master's brethren.
And he said, Blessed be Jehovah, the God of my master Abraham, who hath not forsaken his lovingkindness and his truth toward my master: as for me, Jehovah hath led me in the way to the house of my master's brethren.
And said, Praise be to the Lord, the God of my master Abraham, who has given a sign that he is good and true to my master, by guiding me straight to the house of my master's family.
He said, "Blessed be Yahweh, the God of my master Abraham, who has not forsaken his loving kindness and his truth toward my master. As for me, Yahweh has led me in the way to the house of my master's relatives."
saying“Praised be the LORD, the God of my master Abraham, who has not abandoned his faithful love for my master! The LORD has led me to the house of my master’s relatives!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Han sa: Herre, min herre Abrahams Gud, gi meg suksess i dag og vis godhet mot min herre Abraham.
48Jeg bøyde hodet og tilba Herren og velsignet Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet meg på rett vei for å finne datteren til min herres bror som kone til hans sønn.
49Hvis dere nå vil vise godhet og sannhet mot min herre, fortell meg det, og om ikke, så fortell meg det også, slik at jeg kan snu meg til høyre eller venstre.
31Han sa: Kom inn, du velsignede av Herren! Hvorfor står du utenfor? Jeg har klargjort huset og gjort klar plass til kamelene.
32Mannen kom inn i huset, og han løsnet kamelene og ga dem halm og fór, og han ga vann til å vaske føttene hans og føttene til mennene som var med ham.
33Det ble satt mat foran ham for å spise, men han sa: Jeg vil ikke spise før jeg har fortalt hva jeg har kommet for. Laban sa: Snakk.
34Han sa: Jeg er Abrahams tjener.
35Herren har rikelig velsignet min herre, og han er blitt stor. Han har gitt ham småfe, storfe, sølv, gull, tjenere, tjenestepiker, kameler og esler.
36Og Sara, min herres hustru, fødte en sønn til min herre i sin alderdom, og til ham har han gitt alt han eier.
37Min herre fikk meg til å sverge at jeg ikke skulle ta en kone til hans sønn fra døtrene til kanaaneerne, i hvis land jeg bor.
38Men at jeg skulle gå til min fars hus og til min slekt og finne en kone til hans sønn.
39Jeg sa til min herre: Hva om kvinnen ikke vil følge meg?
40Han sa til meg: Herren, for hvem jeg lever, vil sende sin engel med deg og gi deg suksess, så du kan finne en kone for min sønn fra min slekt og min fars hus.
41Da skal du være fri fra eden min når du kommer til min slekt; hvis de ikke gir deg en kvinne, vil du være fri fra eden min.
42I dag kom jeg til brønnen og sa: Herre, min herre Abrahams Gud, hvis du nå vil gi meg suksess på veien jeg går.
43Se, jeg står ved vannkilden, og når jomfruen kommer ut for å hente vann, vil jeg si til henne: La meg få drikke litt vann fra krukken din, er du snill.
26Mannen bøyde seg ned og tilba Herren.
56Han svarte: Hold meg ikke tilbake, siden Herren har gitt meg vellykket reise; la meg dra til min herre.
7Herren, himmelens Gud, som førte meg bort fra min fars hus og fra landet til min slekt, som talte til meg og lovte meg: «Til din ætt vil jeg gi dette landet.» Han skal sende sin engel foran deg, og du skal finne en kone til min sønn derfra.
8Men hvis kvinnen ikke vil følge deg, da er du fri fra denne eden min. Bare ikke før min sønn tilbake dit.
28Den unge kvinnen løp hjem og fortalte sin mors hus om disse tingene.
2Han løftet blikket og så, og se, tre menn sto foran ham. Da han så dem, løp han fra teltdøren for å møte dem og bøyde seg mot bakken.
3Han sa: Min Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, ber jeg deg, gå ikke forbi din tjener.
27Laban sa til ham: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, bli her, for jeg har erfart at Herren har velsignet meg på grunn av deg.
13Da Gud lot meg forlate min fars hus, ba jeg henne om denne hjelpen: På hvert sted vi kommer til, si at jeg er din bror.»
42Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks frykt hadde vært med meg, ville du nå ha sendt meg bort tomhendt. Gud har sett mitt arbeid og mine henders slit, og irettesatte deg i går natt.
29Jakob sa til ham: Du vet hvordan jeg har tjent deg og hvordan buskapen din har hatt det med meg.
30For det du hadde før jeg kom, var lite, men har nå vokst til mengde; Herren har velsignet deg siden jeg kom. Nå, når skal jeg skaffe for mitt eget hus også?
15Og se, jeg er med deg og vil beskytte deg hvor du enn går, og jeg skal bringe deg tilbake til dette landet. Jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.
54De spiste og drakk, både han og mennene med ham, og ble værende der natten over. Da de sto opp om morgenen, sa han: La meg dra til min herre.
27Ta imot denne velsignelsen din tjenerinne har brakt til deg, min herre. La den bli gitt til de unge menn som følger min herre.
23Han spurte: Hvem er din far? Fortell meg: Er det plass i din fars hus til å overnatte hos dere?
14La det bli slik at den unge kvinnen jeg sier til: «La meg få drikke litt vann fra krukken din», og som svarer: «Drikk, og jeg vil gi kamelene dine vann også», la henne være den du har utsett for din tjener Isak. Da skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre.
51Se, Rebekka står foran deg, ta henne og dra av sted, og la henne bli din herres sønns kone, slik Herren har sagt.
52Da Abrahams tjener hørte deres ord, tilba han Herren, bøyende seg til jorden.
5Tjeneren sa til ham: Hva om kvinnen ikke vil følge meg til dette landet? Skal jeg da føre din sønn tilbake til det landet du kom fra?
9Jakob sa: Å, Gud til min far Abraham og Gud til min far Isak, HERREN som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og din slekt, og jeg vil gjøre godt mot deg.
29Du skal ikke skade oss, akkurat som vi ikke har rørt deg, men har gjort godt mot deg og latt deg dra i fred. Nå er du Herrens velsignede.
33Så la nå din tjener bli igjen i stedet for gutten som min herres slave, og la gutten dra opp sammen med sine brødre.
34For hvordan skal jeg dra opp til min far hvis gutten ikke er med meg? La meg ikke se den ulykken som da vil ramme min far.
24Den natten viste Herren seg for ham og sa: Jeg er din far Abrahams Gud. Frykt ikke, for jeg er med deg. Jeg vil velsigne deg og gjøre din ætt tallrik for min tjener Abrahams skyld.
18Han sa til ham: 'Vi passerer fra Betlehem i Juda mot Efraim-fjellet, hvor jeg kommer fra. Jeg gikk til Betlehem i Juda, men jeg er nå på vei til Herrens hus, men ingen har tatt meg inn i huset.'
5Og han sa til dem: Jeg ser at deres fars ansikt ikke er mot meg som før; men min fars Gud har vært med meg.
31Moses sa: Forlat oss ikke, for du vet hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.
19Se, din tjener har funnet nåde for dine øyne, og du har vist stor barmhjertighet bestemt for meg ved å bevare mitt liv. Men jeg kan ikke unnslippe til fjellene, for at ikke ondt skal ta meg og jeg dør.
10Tjeneren tok ti kameler fra sin herres kameler og dro av sted, for han hadde fått ansvaret for alt sin herre eide. Han reiste til Mesopotamia, til byen Nahor.