Jesaja 14:31
Hyl, port; skrik, by; du hele Filistia, er oppløst. For det skal komme fra nord en røyk, og ingen skal være alene i sine bestemte tider.
Hyl, port; skrik, by; du hele Filistia, er oppløst. For det skal komme fra nord en røyk, og ingen skal være alene i sine bestemte tider.
Hyl, du port! Rop, du by! Du, hele Filisterlandet, er i oppløsning. For fra nord kommer det en røyk, og ingen blir borte fra sin rekke når tiden er inne.
Klag, port! Rop, by! Smelt bort, hele Filisterland! For fra nord kommer det røyk, og ingen henger etter i hans tropper.
Hyl, port! Rop, by! Smelt bort, Filisterland, dere alle! For fra nord kommer røyk, og ingen blir hengende etter i hans rekker.
Klag, port, og skrik, by! Smelt bort, hele Filistia, for røyken stiger opp fra nord, og ingen av hans fastsatte tider skal gå tapt.
Klag, port! Rop, by! Du, hele Filistia, er oppløst. For fra nord kommer det en røyk, og ingen vil være alene på sin tid.
Hyl, O port; gråt, O by; du, hele Palestina, er ødelagt; for det skal komme en røyksky fra nord, og ingen skal være alene i sine tider.
Klager, porter! Rop, by! Hele Filisterland er fortvilet, for det kommer en røyk fra nord, og blant hans hærer er det ingen ensomme.
Hyl, port, skrik, by! Hele Filistia er smeltet bort, for fra nord kommer røyken, og ingen enslig er trygg på sitt sted.
Hyl, port; skrik, by; du, hele Filistia, er oppløst; for det skal komme en røk fra nord, og ingen skal være alene med sine oppgaver.
Klag, o port, rop, o by; du, hele Palestina, er oppløst, for fra nord skal det komme røyk, og ingen skal være alene i sin forutbestemte tid.
Hyl, port; skrik, by; du, hele Filistia, er oppløst; for det skal komme en røk fra nord, og ingen skal være alene med sine oppgaver.
Hyl, port! Rop, by! Hele Filistia smelter bort, for det kommer en røkelse fra nord, og ingen står alene i sine rekker.
Wail, O gate! Cry out, O city! All of Philistia is dissolved. For smoke comes from the north, and there is no straggler in its ranks.
Jammer, port; rop, by! Du er fullstendig smeltet bort, du hele Filistina. Fra nord kommer en røk, og ingen i dens skarer er alene.
Hyl, Port! skrig, Stad! du ganske Philisters Land er mistrøstigt; thi der skal komme en Røg af Norden, og der er ingen Eenlig i hans Forsamlinger.
Howl, O gate; cry, O city; you, whole Philistia, are dissolved: for there will come from the north a smoke, and none will be alone in his appointed times.
Howl, O gate; cry, O city; thou, whole Palestina, art dissolved: for there shall come from the north a smoke, and none shall be alone in his appointed times.
Hyl, port; rop, by; du er smeltet bort, hele Filistia; for røyken kommer fra nord, og det er ingen etternøler i hans rekker.
Hyl, port; rop, by! Hele Filistéerland er smeltet bort, for fra nord kommer det røyk, og ingen står alene på sin plass.
Hyl, port; gråt, by; du er smeltet bort, Filisterland, du hele; for det kommer røyk fra nord, og det er ingen som faller fra hans rekker.
Rop ut i klage, du port! Lag lyder av sorg, du by! Hele ditt land er blitt til intet, å Filistia; for det kommer en røk fra nord, og hver mann holder sin plass i rekken.
Mourne ye portes, wepe ye Cities And feare thou (o whole Palestina) for there shal come fro the North a smoke, whose power no man maye abyde.
Howle, O gate, crie, O citie: thou whole lande of Palestina art dissolued, for there shall come from the North a smoke, and none shalbe alone, at his time appointed.
Mourne thou porte, weepe thou citie, for, O whole lande of Palestina, thou art layd waste: for there shal come from the north a smoke, that not one alone may abide at home in his times.
Howl, O gate; cry, O city; thou, whole Palestina, [art] dissolved: for there shall come from the north a smoke, and none [shall be] alone in his appointed times.
Howl, gate; cry, city; you are melted away, Philistia, all of you; for there comes a smoke out of the north, and there is no straggler in his ranks.
Howl, O gate; cry, O city, Melted art thou, Philistia, all of thee, For from the north smoke hath come, And there is none alone in his set places.
Howl, O gate; cry, O city; thou art melted away, O Philistia, all of thee; for there cometh a smoke out of the north, and there is no straggler in his ranks.
Howl, O gate; cry, O city; thou art melted away, O Philistia, all of thee; for there cometh a smoke out of the north, and there is no straggler in his ranks.
Send out a cry, O door! Make sounds of sorrow, O town! All your land has come to nothing, O Philistia; for there comes a smoke out of the north, and everyone keeps his place in the line.
Howl, gate! Cry, city! You are melted away, Philistia, all of you; for smoke comes out of the north, and there is no straggler in his ranks.
Wail, O city gate! Cry out, O city! Melt with fear, all you Philistines! For out of the north comes a cloud of smoke, and there are no stragglers in its ranks.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Juda sørger, og portene der hviler; de er mørke mot jorden; og Jerusalems rop har steget opp.
12Tilbake i byen er ødeleggelse, og porten er knust til ruiner.
29Gled deg ikke, du hele Filistia, fordi staven til ham som slo deg er brutt. Fra ormens rot skal det komme fram en basilisk, og frukten hans skal bli en flygende ildserpent.
30Og de fattiges førstefødte skal ete, og de trengende skal legge seg i sikkerhet. Men jeg vil drepe din rot med sult, og han skal drepe din rest.
14Da sa Herren til meg: Fra nord skal ulykken bryte frem over alle innbyggerne i landet.
15For se, jeg vil kalle på alle rikene i nord, sier Herren; og de skal komme, og de skal sette hver sin trone ved inngangen til portene i Jerusalem, og mot alle murene rundt omkring, og mot alle byene i Juda.
14Folkene skal høre og bli redde; angst skal gripe innbyggerne i Palestina.
10Og det skal skje på den dagen, sier Herren, at det skal høres rop fra Fiskerporten, og jamring fra den andre delen, og et stort brak fra høydene.
11Klag, dere innbyggere i Maktesh, for alle handelsmenn er utslettet; alle de som veide sølv er utryddet.
32Hva skal man da svare nasjonens budbringere? At Herren har grunnlagt Sion, og at hans folks fattige skal stole på det.
3For fra nord kommer en nasjon mot henne, som skal gjøre landet øde, og ingen skal bo der: både mennesker og dyr skal flykte og dra bort.
9Han skal flykte til sin sterke festning av frykt, og hans fyrster skal frykte banneret, sier Herren, hvis ild er på Sion og hvis ovn er i Jerusalem.
26Hennes porter skal sørge og klage; hun skal sitte forlatt på bakken.
20Løft øynene, og se dem som kommer fra nord: hvor er flokken som ble gitt deg, din vakre hjord?
1«Se, Herrens dag kommer, og byttet ditt skal deles midt iblant deg.»
2«For jeg skal samle alle folkeslag til strid mot Jerusalem; byen skal bli tatt, husene plyndret og kvinnene voldtatt. Halvparten av byen skal føres bort som fanger, men resten av folket skal ikke utryddes fra byen.»
6Reis standarden mot Sion: trekk dere tilbake, stopp ikke: for jeg vil bringe ulykke fra nord og en stor ødeleggelse.
7Løven er kommet opp fra sitt kratt, og ødeleggeren av folkene er på vei; han har dratt ut fra sitt sted for å gjøre ditt land øde; dine byer skal bli lagt øde, uten innbygger.
14Og det skal være som en jaget gasell, og som en sau ingen samler opp: hver mann skal vende tilbake til sitt eget folk, og flykte til sitt eget land.
34Hy bak, hyrder, og rop; veltes i asken, dere ledere av hjorden, for dagene av deres slakt og adspredelse er kommet; dere skal falle som et dyrket kar.
35Hyrdene skal ikke ha noe sted å flykte til, heller ikke lederne av hjorden.
36Ropet fra hyrdene og hylingen fra lederne av hjorden skal høres, for Herren har herjet deres beite.
6Hyl, for Herrens dag er nær; den kommer som en ødeleggelse fra Den Allmektige.
5Ashkelon skal se det og frykte, og Gaza skal også se det og sørge veldig, og Ekron, for hennes forventning skal bli til skamme; og kongen skal gå til grunne fra Gaza, og Ashkelon skal ikke lenger bli bebodd.
29Hele byen skal flykte for støyen av ryttere og bueskyttere; de skal gå inn i krattskogen, og klatre opp på klippene: hver by skal bli forlatt, og ingen mann skal bo der.
10For fjellene vil jeg reise opp gråt og klage, og for de ødelagte stedene i ødemarken en jammer, fordi de er svidd, så ingen kan passere gjennom dem; ingen kan høre stemmer av buskap; både fuglene på himmelen og dyrene har flyktet; de er borte.
11Og jeg vil gjøre Jerusalem til steinrøyser, en hule for drager; og jeg vil gjøre byene i Juda øde, uten innbyggere.
4For Gaza skal bli forlatt, og Ashkelon bli en øde, de skal drive bort Ashdod ved middagstid, og Ekron skal bli rykket opp.
6Kom, kom, fly ut fra landet i nord, sier Herren, for jeg har spredt dere som himmelens fire vinder, sier Herren.
7Deres land er øde, byene er brent med ild; landet deres etes opp av fremmede rett foran dere, øde, som ødelagt av fremmede.
22Så sier Herren: Se, et folk kommer fra landet i nord, og en stor nasjon skal vekkes fra jordens ender.
22Hør, en nyhet kommer, en stor uro fra landet i nord, for å gjøre Judas byer øde, en bolig for jakler.
16Fortell til nasjonene; se, kunngjør mot Jerusalem, at vakter kommer fra et land langt borte og reiser sin røst mot Judas byer.
8Herren har bestemt å ødelegge Sions datters murer. Han har strekt målesnoren, ikke trukket sin hånd tilbake fra å ødelegge, slik at vollene og murene jamret; de visnet sammen.
9Hennes porter er sunket i jorden; han har ødelagt og knust hennes bjelker. Hennes konge og fyrster er blant de fremmede; loven finnes ikke mer, og hennes profeter finner ingen syn fra Herren.
14Lang tid har jeg tidd, jeg har vært stille og behersket meg; nå vil jeg rope som en fødende kvinne, jeg vil legge om og ødelegge med ett slag.
11Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg, de sier: La henne bli vanæret, og la våre øyne stirre på Sion!
14Herrens store dag er nær, den er nær, og den nærmer seg hastig, til og med lyd av Herrens dag: de mektige skal rope bittert der.
31Madmena er flyttet; innbyggerne i Gebim har samlet seg for å flykte.
8Og jeg vil gjøre denne byen til ruiner, et hån, slik at enhver som går forbi skal bli sjokkert og håne på grunn av alle dens plager.
16Herren skal også brøle ut fra Sion og heve sin røst fra Jerusalem; himlene og jorden skal skjelve, men Herren vil være sitt folks håp og Israels barns styrke.
6For det skal komme en dag da vekterne på Efraims fjell skal rope: Stå opp, og la oss gå opp til Sion, til Herren vår Gud.
1Dere barn av Benjamin, samle dere for å flykte fra midten av Jerusalem, blås i trompeten i Tekoa, og sett opp et ildsignal i Bet-Hakkerem, for det kommer ondskap fra nord, og stor ødeleggelse.
25Ødeleggelsen kommer; de skal søke fred, men det skal ikke være noen.
7Men jeg vil sende en ild mot muren i Gaza, og den vil fortære palassene der.
5Stå opp, og la oss gå om natten, og la oss ødelegge hennes palasser.
31For jeg har hørt en røst som av en kvinne i fødsel, og smerten som av en som føder sitt første barn, stemmen til Sions datter, som klager over seg selv, som utbrer hendene sine, og sier: Ve meg nå! for min sjel er trett på grunn av mordere.
22Se, jeg vil befale, sier Herren, og få dem til å vende tilbake til denne byen; og de skal kjempe mot den, ta den og brenne den med ild; og jeg vil gjøre Judas byer til en ørken uten innbygger.
13Se, ditt folk i din midte er som kvinner: dine lands porter står åpne for fiendene; ild skal fortære dine bommer.
16Og folket som de profeterer til, skal bli kastet ut i Jerusalems gater på grunn av hungersnøden og sverdet; og ingen skal begrave dem, verken dem selv, deres koner eller deres sønner eller døtre; for jeg skal utøse deres ondskap over dem.