Jesaja 24:4

KJV 1769 norsk

Jorden sørger og visner bort, verden svinner hen og falmer, de hovmodige i landet klager.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 33:9 : 9 Jorden sørger og visner: Libanon skammer seg og blir felt: Sharon er som en ødemark; og Basan og Karmel kaster av seg sine frukter.
  • Hos 4:3 : 3 Derfor skal landet sørge, og alle som bor der skal vansmekte, sammen med markens dyr og himmelens fugler, ja, også havets fisker skal forsvinne.
  • Jes 2:11-12 : 11 Menneskers stolte blikk skal fornedres, og menneskenes hovmod skal bøyes ned. Herren alene skal være opphøyet på den dagen. 12 For Herrens, hærskarenes Guds dag, skal komme over alle stolte og høye, over alle som er opphøyet, så de blir ydmyket.
  • Jes 3:26 : 26 Hennes porter skal sørge og klage; hun skal sitte forlatt på bakken.
  • Jes 28:1 : 1 Ve til den stolte kransen, til de berusede i Efraim, hvis strålende skjønnhet er en visnende blomst, som er på hodet av de fete dalene av dem som er overveldet av vin!
  • Jes 64:6 : 6 Men vi har alle blitt som en uren ting, og all vår rettferdighet er som skitne filler; og vi visner alle som et blad, og våre misgjerninger fører oss bort som vinden.
  • Jer 4:28 : 28 For dette skal jorden sørge, og himmelen ovenfor bli svart: fordi jeg har uttalt det, jeg har bestemt det, og vil ikke ombestemme meg, heller ikke snu det vekk.
  • Jer 12:4 : 4 Hvor lenge skal landet sørge, og alle markens planter visne, på grunn av ondskapen til dem som bor der? Dyrene blir fortært, og fuglene også; fordi de sa: Han skal ikke se vår ende.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    5Jorden er også forurenset under sine innbyggere fordi de har overtrådt lovene, forandret forordningen, brutt den evige pakt.

    6Derfor har forbannelsen slukt jorden, og de som bor på den er blitt ødelagt. Derfor er jordens innbyggere brent, og få mennesker er igjen.

    7Den nye vinen sørger, vintreet visner, alle med et lystig hjerte sukker.

  • 3Landet skal bli fullstendig tømt og fullstendig ødelagt, for Herren har talt dette ord.

  • 3Derfor skal landet sørge, og alle som bor der skal vansmekte, sammen med markens dyr og himmelens fugler, ja, også havets fisker skal forsvinne.

  • 1Se, Herren tømmer jorden og legger den øde, snur den opp ned og sprer dens innbyggere.

  • 79%

    8Veiene ligger øde, den reisende har opphørt: han har brutt pakten, han har foraktet byene, han tar ingen hensyn til mennesker.

    9Jorden sørger og visner: Libanon skammer seg og blir felt: Sharon er som en ødemark; og Basan og Karmel kaster av seg sine frukter.

  • 79%

    19Jorden er fullstendig knust, jorden er helt oppløst, jorden rister voldsomt.

    20Jorden skal sjangle som en drukken, og skal bevege seg som en hytte; og dens overtredelse skal tynge den tungt, og den skal falle og ikke reise seg igjen.

    21Og det skal skje på den dagen at Herren skal straffe himmelens hær i det høye, og jordens konger på jorden.

  • 4Hvor lenge skal landet sørge, og alle markens planter visne, på grunn av ondskapen til dem som bor der? Dyrene blir fortært, og fuglene også; fordi de sa: Han skal ikke se vår ende.

  • 76%

    10Marken er ødelagt, landet sørger; for kornet er ødelagt: den nye vinen er tørket opp, oljen visner bort.

    11Skam dere, dere jordbrukere; hyl, dere vinbønder, for hveten og byggen; for grødehøsten er ødelagt.

    12Vinstokken er tørket opp, og fikentreet visner; granatepletreet, palmen og epletreet, ja, alle trærne på marken visner: for gleden er visnet bort fra menneskebarna.

  • 11De har gjort den øde, og i sin øde tilstand sørger den for meg; hele landet er gjort øde, fordi ingen tar det inn over seg.

  • 74%

    7Gresset visner, blomsten falmer, fordi Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folk er som gress.

    8Gresset visner, blomsten falmer, men vår Guds ord står for evig.

  • 4Og den strålende skjønnheten, som er på hodet av den fete dalen, skal være en visnende blomst, og som den hastige frukten før sommeren; som når noen ser den, mens den ennå er i hans hånd, spiser han den opp.

  • 10Hun er tom, øde, og forlatt: og hjertet smelter, knærne slår sammen, og mye smerte er i alle hofter, og alles ansikter blir svarte.

  • 73%

    11Det er rop etter vin i gatene; all glede er formørket, landets glede er borte.

    12Tilbake i byen er ødeleggelse, og porten er knust til ruiner.

    13Når det blir slik midt i landet blant folket, vil det bli som olivenrysting, som ettersanking av druer når innhøstingen er over.

  • 4De fordriver de trengende fra veien: de fattige på jorden må gjemme seg.

  • 73%

    16Fra jordens ytterste kant har vi hørt sanger, ære til den rettferdige. Men jeg sa: Min elendighet, min elendighet, ve meg! De svikefulle forræderne har handlet svikefullt; ja, de svikefulle forræderne har opptrådt svært svikefullt.

    17Frykt, og graven, og snaren er over deg, du jordens innbygger.

  • 6Løft blikket mot himmelen og se på jorden nedenunder: for himlene skal forsvinne som røyk, og jorden skal eldes som et klesplagg, og de som bor der skal dø på samme måte: men min frelse skal være for evig, og min rettferdighet skal ikke bli avskaffet.

  • 8Skal ikke landet skjelve av dette, og enhver som bor der sørge? Det skal stige opp som en flod, bli kastet ut og druknet som av Egypts flom.

  • 17Kornet råtner under sine jordklumper, lagerhusene legges øde, fjøsene er ødelagt; fordi kornet er visnet.

  • 5Og Herren Gud, hærskarenes Gud, rører landet så det smelter, og alle som bor der sørger. Hele landet stiger som en flod og senker seg igjen som Nilen i Egypt.

  • 28For dette skal jorden sørge, og himmelen ovenfor bli svart: fordi jeg har uttalt det, jeg har bestemt det, og vil ikke ombestemme meg, heller ikke snu det vekk.

  • 2Juda sørger, og portene der hviler; de er mørke mot jorden; og Jerusalems rop har steget opp.

  • 37Og de fredelige beiter er ødelagt på grunn av Herrens voldsomme vrede.

  • 4På den dagen skal man sette opp en klagesang mot dere og sørge med bitter sorg, og si: Vi er fullstendig ruinert: Han har forandret min folks arv: Hvordan har han fjernet den fra meg! Han har delt våre marker til andre.

  • Jer 4:8-9
    2 vers
    72%

    8For dette, ifør dere sekkestrie, klag og jammer: for Herrens heftige vrede er ikke vendt bort fra oss.

    9Og det skal skje på den dagen, sier Herren, at kongens hjerte skal gå til grunne, og hjerte til prinsene også; prestene skal bli forbløffet, og profetene skal undre seg.

  • 12Herren skal spre menneskene langt bort, og ødeleggelsen skal være stor i landet.

  • 14Herrens store dag er nær, den er nær, og den nærmer seg hastig, til og med lyd av Herrens dag: de mektige skal rope bittert der.

  • 4Hør dette, dere som sluker de trengende, ja, som gjør landet fattige til å mislykkes,

  • 28For jeg skal gjøre landet mest øde, og dens makts prakt skal opphøre; og Israels fjell skal bli øde, så ingen vil gå igjennom dem.

  • 10For fjellene vil jeg reise opp gråt og klage, og for de ødelagte stedene i ødemarken en jammer, fordi de er svidd, så ingen kan passere gjennom dem; ingen kan høre stemmer av buskap; både fuglene på himmelen og dyrene har flyktet; de er borte.

  • 17Alle hender skal bli slappe, og alle knær skal bli svake som vann.

  • 26Hennes porter skal sørge og klage; hun skal sitte forlatt på bakken.

  • 21For se, Herren kommer ut av sitt sted for å straffe jordens innbyggere for deres misgjerning; jorden skal også avsløre sitt blod og ikke lenger dekke over sine drepte.

  • 34Hy bak, hyrder, og rop; veltes i asken, dere ledere av hjorden, for dagene av deres slakt og adspredelse er kommet; dere skal falle som et dyrket kar.

  • 10For landet er fullt av ekteskapsbrytere; på grunn av edsavleggelsen sørger landet; de hyggelige stedene i ørkenen er tørket opp. Deres vei er ond, og deres kraft er ikke rettferdig.

  • 20Ødeleggelse på ødeleggelse utropes; for hele landet er herjet: plutselig er mine telt ødelagt, og mine teltduker på et øyeblikk.

  • 26Derfor har deres innbyggere liten styrke, de er redde og forvirrede; de er som gresset på marken, som den grønne urteveksten, som gress på hustakene, brent før det vokser.

  • 4Derfor sa jeg: Se bort fra meg; jeg vil gråte bittert, slåss ikke for å trøste meg på grunn av ødeleggelsen av mitt folk.

  • 10De eldste på Sions datter sitter på bakken, stille; de har kastet støv på hodene sine og kledd seg med sekkestrie. Jerusalems jomfruer henger hodene ned til bakken.