Jesaja 51:9
Våkn opp, våkn opp, ta kraft på deg, Herrens arm; våkn opp, som i gamle dager, i eldgamle generasjoner. Er det ikke du som har hogd Rahab og såret dragen?
Våkn opp, våkn opp, ta kraft på deg, Herrens arm; våkn opp, som i gamle dager, i eldgamle generasjoner. Er det ikke du som har hogd Rahab og såret dragen?
Våkn opp, våkn opp, kle deg i kraft, du Herrens arm! Våkn opp som i fordums dager, i gamle slekter! Er det ikke du som hogg Rahab i stykker og såret dragen?
Våkn opp, våkn opp, kle deg i kraft, du HERRENS arm! Våkn opp som i gamle dager, i eldgamle tider! Var det ikke du som hogg Rahab i stykker, som gjennomboret sjøuhyret?
Våkn opp, våkn opp, kle deg i kraft, Herrens arm! Våkn opp som i gamle dager, i tidligere slektsledd. Var det ikke du som hogg Rahab i stykker, som gjennomboret sjøuhyret?
Våkn opp, våkn opp, kle deg i styrke, Herrens arm. Våkn opp som i de gamle dager, som i fortidens generasjoner. Var det ikke du som hogde sønder Rahab og drepte dragen?
Våkn opp, våkn opp, kle deg i styrke, du Herrens arm; våkn opp som i de gamle dager, i fordums generasjoner. Er det ikke du som har hugget Rahab i stykker og såret dragen?
Våkn opp, våkn opp, bli sterk, O Herrens arm; våkn opp, som i gamle dager, i de historiske slekter. Er det ikke du som har hugget Rahab, og såret dragen?
Våkn opp, våkn opp, ikle deg styrke, du Herrens arm! Våkn opp som i fordums dager, blant tidligere generasjoner; er du ikke den som hogg en hovmodig ned, den som såret dragen?
Våkn opp, våkn opp, kle deg med kraft, Herrens arm. Våkn opp som i fortidens dager, de eldgamle generasjoner. Er det ikke du som hogde ned Rahab, som gjennomboret havdyret?
Våkn opp, våkn opp, ifør deg styrke, Herrens arm; våkn opp, som i eldgamle dager, i de gamle generasjonenes tid. Er det ikke du som hogd Rahab i stykker og såret dragen?
Våk, våk, ta opp styrken, o HERRENS arm; våk, slik som i de gamle dager, i eldgamle slekter. Er det ikke du som har kuttet Rahab og såret dragen?
Våkn opp, våkn opp, ifør deg styrke, Herrens arm; våkn opp, som i eldgamle dager, i de gamle generasjonenes tid. Er det ikke du som hogd Rahab i stykker og såret dragen?
Våkn opp, våkn opp, kle deg i styrke, Herrens arm. Våkn opp som i gamle dager, som i tidligere slekter. Var det ikke du som hogg Rahab i stykker og stakk sjøuhyret?
Awake, awake, clothe yourself with strength, O arm of the Lord! Awake, as in days of old, as in generations long ago. Was it not You who cut Rahab to pieces and pierced the dragon?
Våkn opp, våkn opp, klær deg i styrke, Herrens arm. Våkn opp som i gamle dager, som i eldgamle tider. Er det ikke du som hogget Rahab i stykker og stakk dragen?
Vaagn op, vaagn op, ifør dig Styrke, du Herrens Arm! vaagn op, ligesom i gamle Dage, iblandt de forrige Slægter; er du ikke den, som haver afhugget en Hovmodig, (den), som saarede Dragen?
Awake, awake, put on strength, O arm of the LORD; awake, as in ancient days, in the generations of old. Are you not the one who cut Rahab, and wounded the dragon?
Awake, awake, put on strength, O arm of the LORD; awake, as in the ancient days, in the generations of old. Art thou not it that hath cut Rahab, and wounded the dragon?
Våkne, våkne, ta på deg styrke, Yahwehs arm; våkne som i de gamle dager, de eldgamle generasjonene. Er det ikke du som delte Rahab i stykker, som gjennomboret uhyret?
Våkn opp, våkn opp, ikle deg styrke, Herrens arm. Våkn opp som i gamle dager, i svunne slekter. Er det ikke du som hugger Rahab i stykker, perforerer dragen?
Våkn opp, våkn opp, ta på deg styrke, Herrens arm; våkn opp som i gammel tid, de tidligere slekters dager. Er det ikke du som hogg Rahab i stykker, du som gjennomboret monsteret?
Våkn opp! Våkn opp! Ta på deg styrke, O Herrens arm, våkn opp! som i gamle dager, i generasjoner langt tilbake. Var det ikke du som kuttet Rahab i to, og såret dragen?
Wake vp, wake vp, & be stronge: O thou arme of the LORDE: wake vp, lyke as in tymes past, euer and sence the worlde beganne.
Rise vp, rise vp, and put on strength, O arme of the Lorde: rise vp as in the olde time in the generations of the worlde. Art not thou the same, that hath cutte Rahab, and wounded the dragon?
Wake vp, wake vp, and be strong O thou arme of the Lorde, wake vp, lyke as in tyme past, euer, and since the world began.
¶ Awake, awake, put on strength, O arm of the LORD; awake, as in the ancient days, in the generations of old. [Art] thou not it that hath cut Rahab, [and] wounded the dragon?
Awake, awake, put on strength, arm of Yahweh; awake, as in the days of old, the generations of ancient times. Isn't it you who did cut Rahab in pieces, who pierced the monster?
Awake, awake, put on strength, O arm of Jehovah, Awake, as `in' days of old, generations of the ages, Art not Thou it that is hewing down Rahab, Piercing a dragon!
Awake, awake, put on strength, O arm of Jehovah; awake, as in the days of old, the generations of ancient times. Is it not thou that didst cut Rahab in pieces, that didst pierce the monster?
Awake, awake, put on strength, O arm of Jehovah; awake, as in the days of old, the generations of ancient times. Is it not thou that didst cut Rahab in pieces, that didst pierce the monster?
Awake! awake! put on strength, O arm of the Lord, awake! as in the old days, in the generations long past. Was it not by you that Rahab was cut in two, and the dragon Wounded?
Awake, awake, put on strength, arm of Yahweh; awake, as in the days of old, the generations of ancient times. Isn't it you who cut Rahab in pieces, who pierced the monster?
Wake up! Wake up! Clothe yourself with strength, O arm of the LORD! Wake up as in former times, as in antiquity! Did you not smash the Proud One? Did you not wound the sea monster?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Er det ikke du som har tørket ut havet, vannet i dypet, som har gjort havets dybder til en vei for dem som er frikjøpt å gå over?
9Du hersker over havets opprør; når bølgene reiser seg, stiller du dem.
10Du har knust Rahab som en som er drept; du har spredt dine fiender med din sterke arm.
1På den dagen skal Herren med sitt skarpe, store og sterke sverd straffe leviatan, den gjennomtrengende slangen, ja, leviatan den krokete slangen; og han skal drepe dragen som er i havet.
11Hvorfor trekker du tilbake din hånd, ja din høyre hånd? Ta den frem fra ditt bryst.
12For Gud er min konge fra gammel tid, som utfører frelse midt på jorden.
13Du delte havet med din styrke: du knuste hodene til dragene i vannet.
14Du knuste hodene til Leviatan og ga ham som mat til folket som bor i ørkenen.
15Du kløvde kilden og flommen: du tørket opp sterke elver.
23Våkne opp, hvorfor sover du, Herre? Reis deg, kast oss ikke bort for alltid.
19Selv om du har knust oss i et sted som minner om drager, og dekket oss med dødens skygge.
17Våkn opp, våkn opp, reis deg, Jerusalem, som har drukket fra Herrens hånd vredens beger; du har drukket ut grumset av skjelvings beger, og tømt det.
3Tal, og si: Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg, farao, Egypts konge, den store dragen som ligger midt i elvene sine, som har sagt: Min elv tilhører meg, og jeg har laget den for meg selv.
8Våkn opp, min ære! Våkn opp, harpe og lyre! Jeg vil selv våkne tidlig.
1Våkn opp, våkn opp, kle deg i din styrke, Sion; kle deg i dine vakre klær, Jerusalem, den hellige by. For fra nå av skal ikke de uomskårne og urene komme inn i deg.
6Reis deg, Herre, i din vrede, stå opp på grunn av mine fienders raseri: og våkn opp for meg til den dom du har befalt.
7Lov Herren fra jorden, dere store havdyr og alle dypene.
6Din høyre hånd, O Herre, er blitt herlig i styrke; din høyre hånd, O Herre, har knust fienden.
7Og i din storhet har du kastet dem som reiste seg mot deg; du sendte din vrede som fortærte dem som strå.
9Forkynn dette blant folkeslagene: Forbered krig, vek opp de sterke mennene, la alle krigsmenn nærme seg og komme opp.
10Smi plogskjærene til sverd og beskjæringsknivene til spyd; la de svake si: Jeg er sterk.
11Kom sammen og kom, alle dere hedninger, og samle dere rundt omkring; la dine sterke komme ned, Herre.
8Reis deg, HERRE, til ditt hvilested, du og din makts ark.
13Reis deg, Herre, møt ham, kast ham ned: frels min sjel fra den ugudelige ved ditt sverd;
4De løper og forbereder seg uten noe feil fra meg: våk og hjelp meg, og se.
5Du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, våkn opp for å straffe alle hedningene: vis ingen nåde mot onde lovbrytere. Sela.
13Du har en mektig arm; sterk er din hånd, og din høyre hånd er løftet høyt.
23Reis deg og våkn opp for min skyld, for min sak, min Gud og min Herre.
20Du er mitt kraftige redskap og mine krigsvåpen; med deg skal jeg slå folkene i stykker, og med deg skal jeg ødelegge riker.
8For møll skal fortære dem som et klesplagg, og mark skal spise dem som ull: men min rettferdighet skal være for evig, og min frelse fra generasjon til generasjon.
65Da våknet Herren som fra søvn, som en veldig mann som roper på grunn av vin.
9Har du en arm som Gud? Eller kan du tordne med en stemme som hans?
5Jeg så, og det var ingen til å hjelpe; jeg undret meg over at det ikke var noen støtte. Derfor brakte min egen arm meg frelse, og min harme opprettholdt meg.
5De modige er plyndret, de har sovet sin søvn, og ingen av de sterke mennene har funnet sine hender.
15Men jeg er Herren din Gud, som delte havet, hvis bølger brølte: Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
27Reis opp et banner i landet, blås trompet blant nasjonene, forbered folkene mot henne, samle for henne kongerikene Ararat, Minni og Ashkenaz; utnevnt en anfører mot henne; la hestene komme opp som fæle gresshopper.
7Reis deg, HERRE; frels meg, min Gud! For du har slått alle mine fiender på kinnbenet; du har knust de ugudeliges tenner.
21For Herren skal reise seg som på fjellet Perasim, han skal være vred som i Gibeons dal, for at han kan gjøre sin gjerning, sin merkelige gjerning; og fullføre sin handling, sin merkelige handling.
2Å, HERRE, vær nådig mot oss; vi har ventet på deg: vær vår styrke hver morgen, vår frelse også i trengselens tid.
6For et folk har kommet opp mot mitt land, mektig og uten tall, med tenner som en løve, og med hjørnetenner som en stor løve.
5Hva feilte deg, du hav, siden du flyktet? Og du Jordan, siden du trakk deg tilbake?
9Han som styrker den plyndrede mot de sterke, så den plyndrede kan komme mot festningen.
10Herren har avdekket sin hellige arm for øynene til alle nasjonene, og hele jordens ender skal se vår Guds frelse.
1Kan du trekke opp leviatan med en krok, eller binde hans tunge med et tau?
2Hvem vekket opp den rettferdige mannen fra øst, kalte ham til sin fot, ga ham nasjonene og lot ham herske over konger? Han ga dem som støv for hans sverd, og som drevet halm for hans bue.
11Gjøre pilene lysende; samle skjoldene; Herren har oppreist ånden hos kongene av Media; for hans formål er mot Babylon, for å ødelegge det; fordi det er Herrens hevn, hevnen for hans tempel.
15Du har med din arm forløst ditt folk, Jakobs og Josefs barn. Pause.
10Ingen er så fryktløs at de våger å hisse ham opp. Hvem kan da stå imot meg?
13Herren skal dra ut som en mektig mann, han skal vekke nidkjærhet som en kriger; han skal rope, ja, brøle; han skal seire over sine fiender.
5Min rettferdighet er nær; min frelse er kommet, og mine armer skal dømme folket; øyene skal vente på meg, og på min arm skal de stole.