Jesaja 9:12
Syrene foran, og filisterne bak; og de skal fortære Israel med åpen munn. Tross alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Syrene foran, og filisterne bak; og de skal fortære Israel med åpen munn. Tross alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Arameerne foran og filisterne bak; de skal sluke Israel med åpen munn. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
Men folket vendte ikke om til ham som slo dem, og Herren over hærskarene søkte de ikke.
Men folket vendte ikke om til ham som slo dem, og Herren over hærskarene søkte de ikke.
Men folket vender ikke om til ham som har slått dem, og de søker ikke hærskarenes Herre.
Syrene foran og filisterne bak; og de skal fortære Israel med oppslukt munn. For alt dette er ikke hans vrede vendt bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Syrerne foran, og filisterne bak; og de skal åpent fortære Israel. For alt dette er ikke hans vrede vendt bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Arameerne fra øst og filisterne fra vest, og de skal fortære Israel i munnenes fulle bredde. Men hans vrede vender ikke tilbake, han har enda utrakt hånd.
Og folket har ikke vendt seg til ham som slo dem, de har ikke søkt Herren, hærskarenes Gud.
Syrerne forfra, og filisterne bakfra; de skal sluke Israel med gapende munn. Med alt dette er hans vrede ikke vent bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Syrerne foran og filisterne bak skal fortære Israel med åpen munn. For alt dette har ikke hans vrede stilnet, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Syrerne forfra, og filisterne bakfra; de skal sluke Israel med gapende munn. Med alt dette er hans vrede ikke vent bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Men folket har ikke vendt seg til ham som slo dem, de har ikke søkt Herren, hærskarenes Gud.
But the people have not returned to him who struck them, nor have they sought the LORD Almighty.
Men folket har ikke vendt om til ham som slo dem, og Herren, hærskarenes Gud, har de ikke søkt.
de Syrer fortil, og de Philister bagtil, og de skulle æde Israel med fuld Mund; i alt dette vender hans Vrede ikke tilbage, men hans Haand er endnu udrakt.
The Syrians before and the Philistines behind; and they will devour Israel with open mouth. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
The Syrians before, and the Philistines behind; and they shall devour Israel with open mouth. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Syrierne foran og filisterne bak; de skal sluke Israel med gapende munn. Men for alt dette vender hans vrede seg ikke bort, og hans hånd er fremdeles utstrakt.
Aram fra øst og filisterne fra vest, de fortærer Israel med vidåpen munn. Med alt dette er hans vrede ikke vendt bort, hans hånd er ennå utrakt.
arameerne forfra og filisterne bakfra, og de skal fortære Israel med munnens gap. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Aram i øst, og filistrene i vest, som har kommet mot Israel med åpne munner. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, hans hånd er fortsatt utstrakt.
that ye Sirians shal laye holde vpon them before, and the Philistynes behynde, and so deuoure Israel with open mouth. After all this, the wrath of the LORDE shal not ceasse, but yet his hande shable stretched out still.
Aram before and the Philistims behinde, and they shall deuoure Israel with open mouth: yet for all this his wrath is not turned away, but his hand is stretched out still.
The Syrians before, and the Philistines behinde, and shall deuour Israel with open mouth: After all this is not the wrath of the Lorde ceassed, but yet his hande stretched out styll.
The Syrians before, and the Philistines behind; and they shall devour Israel with open mouth. For all this his anger is not turned away, but his hand [is] stretched out still.
the Syrians before, and the Philistines behind; and they shall devour Israel with open mouth. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Aram from before, and Philistia from behind, And they devour Israel with the whole mouth. With all this not turned back hath His anger, And still His hand is stretched out.
the Syrians before, and the Philistines behind; and they shall devour Israel with open mouth. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
the Syrians before, and the Philistines behind; and they shall devour Israel with open mouth. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Aram on the east, and the Philistines on the west, who have come against Israel with open mouths. For all this his wrath is not turned away, but his hand is stretched out still.
The Syrians in front, and the Philistines behind; and they will devour Israel with open mouth. For all this, his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Syria from the east, and the Philistines from the west, they gobbled up Israelite territory. Despite all this, his anger does not subside, and his hand is ready to strike again.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Man skal ta fra sin høyre side, men er sulten; spise fra sin venstre side, men ikke bli mett; de skal spise hver manns kjøtt av sin egen arm.
21Manasse mot Efraim, og Efraim mot Manasse; og sammen skal de være mot Juda. Tross alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
11Derfor skal Herren reise opp Resins motstandere mot ham, og forene hans fiender.
13For folket vender seg ikke til ham som slår dem, og søker ikke Hærskarenes Herre.
4Uten meg skal de bøye seg blant de fangne, og de skal falle blant de drepte. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
5Å, assyrer, redskapet for min vrede, staven i deres hånd er min harme.
25Derfor er Herrens vrede oppblusset mot hans folk, han har rakt ut sin hånd mot dem og rammet dem, og åsene skalv, og deres lik ligger sønderrevne i gatene. Men alt dette har ikke vendt hans vrede bort, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
3I sin voldsomme vrede har han kuttet av all Israels makt; han har trukket sin høyre hånd tilbake foran fienden, og brente mot Jakob som en flammende ild som fortærer alt rundt.
4Han har bøyd sin bue som en fiende; han stod med sin høyre hånd som en motstander, og drepte alt som var behagelig for øyet i Sions datters telt; han utøste sin raseri som ild.
5Herren var som en fiende; han har slukt Israel, slukt alle hennes palasser; han har ødelagt hennes festninger og har økt sorg og gråt hos Judas datter.
3Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han overga dem til Hasael, kongen av Syria, og til Ben-Hadad, sønnen av Hasael, alle deres dager.
14Og Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han overgav dem i hendene på plundrere som plyndret dem, og han solgte dem til deres fiender rundt omkring, slik at de ikke lenger kunne stå seg mot sine fiender.
15Uansett hvor de dro ut, var Herrens hånd mot dem for ulykke, slik Herren hadde sagt, og som Herren hadde sverget dem: og de ble meget nedbrutt.
26Dette er det formålet som er bestemt for hele jorden, og dette er hånden som er utstrakt over alle nasjonene.
4Om de går i fangenskap foran sine fiender, skal jeg befale sverdet å drepe dem der. Jeg vil vende min oppmerksomhet mot dem for å skade, ikke for å gjøre godt.
25For om enn bare en liten stund, skal harmen opphøre, og min vrede i deres ødeleggelse.
26Og Herren, hærskarenes Gud, skal oppvække en svøpe mot ham, som Midjans nederlag ved Oreb-klippen; og som hans stav var over havet, slik skal han løfte den igjen, som i Egypt.
12Ødeleggerne kommer over alle høyder i ødemarken: for Herrens sverd skal fortære fra den ene enden av landet til den andre enden av landet: ingen kropp skal ha fred.
8Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til trengsel, til forskrekkelse og til hån, som dere ser med deres egne øyne.
8Og jeg vil utrydde innbyggerne i Asjdod, og han som holder septeret i Asjkalon, og jeg vil vende hånden mot Ekron, og de få som er igjen av filisterne skal gå til grunne, sier Herren Gud.
14Men de skal storme mot filistrenes skulder mot vest, de skal plyndre alle i øst sammen; de skal legge sin hånd på Edom og Moab, og Amons barn skal lyde dem.
6Sverdet skal komme over hans byer, ødelegge hans forsvar, og fortære dem på grunn av deres egne råd.
14Men se, jeg vil reise en nasjon mot dere, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud; og de skal plage dere fra Hemats inngangsport til ørkenens elv.
17Derfor skal Herren ikke glede seg over deres unge menn, og ikke ha barmhjertighet med deres farløse og enker, for alle er hyklere og onde gjerningsmenn, og hver munn taler dårskap. Tross alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
8For dette, ifør dere sekkestrie, klag og jammer: for Herrens heftige vrede er ikke vendt bort fra oss.
9Din hånd skal løftes opp over dine fiender, og alle dine fiender skal bli utryddet.
13Han skal løfte sin hånd mot nord og ødelegge Assyria; og han skal gjøre Nineve til en ødemark, tørr som en ørken.
8Se, Herren Guds øyne er rettet mot det syndige riket, og jeg vil utslette det fra jordens overflate. Men jeg vil ikke fullstendig utslette Jakobs hus, sier Herren.
7da vil jeg utrydde Israel fra det landet som jeg har gitt dem; og dette huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra min åsyn. Israel skal bli et ordspråk og en spott blant alle folk.
8Israel er blitt fortært; nå skal de være blant folkene som et kar uten glede.
5Fordi Syria, Efraim og sønnen til Remalja har lagt onde planer mot deg og sier:
13«Den dagen skal Herren la en stor forvirring komme over dem. De skal gripe fatt i hendene på hverandre, og den ene skal løfte hånden mot sin neste.»
15For Herren vil slå Israel som et siv blir ristet i vannet, og han skal rykke opp Israel fra dette gode landet som han ga til deres fedre, og spre dem hinsides elven, fordi de har laget seg hellige lunder og opprørt Herren til vrede.
15Da syrerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg igjen.
17De skal ete din avling og ditt brød, som dine sønner og døtre skulle ha spist; de skal ete opp dine flokker og dine hjorder, de skal ødelegge dine vintrær og fikentrær: de skal gjøre dine befestede byer, som du stoler på, fattige med sverd.
7Herrens vrede flammet opp mot Israel, og han overga dem i hendene på Filisterne og Ammonittene.
12Når Herren har fullført hele sitt verk på Sions fjell og i Jerusalem, vil jeg straffe Assyrias konges stolte hjerte og herligheten i hans hovmodige blikk.
14Så sier Herren mot alle mine onde naboer, som rører ved arven som jeg har gitt mitt folk Israel til å arve; Se, jeg vil rykke dem opp fra deres land, og rykke ut Judas hus fra blant dem.
3Foran dem oppsluker en ild, bak dem brenner flammen. Landet er som Edens hage foran dem, men bak dem er det en øde ørken, og ingenting slipper unna.
14Jeg vil forlate resten av min arv og overgi dem i fiendens hender, og de skal bli et bytte og et rov for alle sine fiender;
17Herren skal la dager komme over deg, over ditt folk, og over din fars hus, slike dager som ikke har kommet siden Efraim skilte seg fra Juda, nemlig Assyrias konge.
10Alle mine folks syndere skal dø for sverdet, de som sier: Ondskapen skal ikke komme over oss eller forutse oss.
15Så sier Herren Gud: Fordi filisterne har handlet med hevn og utført hevn med forakt, for å ødelegge i gammel fiendskap,
9Å, Israel, du har ødelagt deg selv, men hos meg er din hjelp.
12Så sier Herren: Som en hyrde river ut av løvens gap to ben eller en flik av et øre, slik skal Israels barn bli frarøvet de som bor i Samaria i en krog av en seng og i Damaskus på en sofa.
23De skal gripe bue og spyd; de er grusomme, og har ingen nåde; deres stemme brøler som havet; og de rir på hester, stilt opp som menn til krig mot deg, datter av Sion.
3Festningen skal også opphøre i Efraim, og kongeriket i Damaskus, og resten av Syria: de skal være som Israels barns herlighet, sier Herren, hærskarenes Gud.
17Israels lys skal bli til en ild, og hans Hellige til en flamme, og den skal brenne opp og fortære hans tornebusker og tistler på én dag;
5Derfor overga Herren hans Gud ham i hendene på kongen av Syria. De slo ham og tok et stort antall fanger og førte dem til Damaskus. Han ble også overgitt til kongen av Israel, som slo ham med et stort slag.
2For Herrens harme er over alle nasjoner, og hans vrede over alle deres hærer: han har fullstendig ødelagt dem, han har overlatt dem til slakting.