Jeremia 22:24
Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Konja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, var den signetring på min høyre hånd, ville jeg fortsatt rive deg derfra.
Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Konja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, var den signetring på min høyre hånd, ville jeg fortsatt rive deg derfra.
Så sant jeg lever, sier Herren: Selv om Jojakin, Jojakims sønn, kongen i Juda, var en signetring på min høyre hånd, ville jeg rive deg av derfra.
Så sant jeg lever, sier Herren: Selv om Jojakin, sønn av Jojakim, kongen i Juda, var signetringen på min høyre hånd, ville jeg rive deg bort derfra.
Så sant jeg lever, sier Herren: Var Jekonja, Jojakims sønn, Judas konge, en signetring på min høyre hånd, så ville jeg rive deg av derfra.
Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Konja, Jojakims sønn, Judas konge, var en signetring på min høyre hånd, ville jeg rive deg av.
Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Konia, sønn av Jehoiakim, Juda konge, var en signetring på min høyre hånd, så vil jeg rive deg bort derfra.
Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Coniah, Jehoiakims sønn, konge av Juda, var seglet på min høyre hånd, vil jeg dra deg derfra;
Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Jekonja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, var en signetring på min høyre hånd, vil jeg trekke deg bort derfra.
Så sant jeg lever, sier Herren: Selv om Konja, Jojakims sønn, kongen av Juda, var en signetring på min høyre hånd, ville jeg rive deg av.
Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Konia, Jojakims sønn, Juda konge, var signetringen på min høyre hånd, ville jeg likevel rive deg derfra;
Så lever jeg, sier HERREN: Selv om Koniah, Jehoiakims sønn og Judas konge, var som et segl på min høyre hånd, ville jeg dra deg bort derfra;
Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Konia, Jojakims sønn, Juda konge, var signetringen på min høyre hånd, ville jeg likevel rive deg derfra;
Så sant jeg lever, sier Herren, selv om du, Konja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, var en signetring på min høyre hånd, ville jeg trekke deg derfra.
As surely as I live, declares the LORD, even if Coniah son of Jehoiakim, king of Judah, were a signet ring on my right hand, I would pull you off.
Så sant jeg lever, sier Herren, om Konja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, var en signetring på min høyre hånd, så skulle jeg rive deg bort derfra.
(Saa vist som) jeg lever, siger Herren, om Chonias, Jojakims, Judæ Konges, Søn, var en Signetring paa min høire Haand, da vil jeg (dog) afdrage dig derfra.
As I live, says the LORD, though Coniah the son of Jehoiakim king of Judah were the signet upon my right hand, yet would I pluck you thence;
As I live, saith the LORD, though Coniah the son of Jehoiakim king of Judah were the signet upon my right hand, yet would I pluck thee thence;
Så sant jeg lever, sier Herren, om Konja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, var seglet på min høyre hånd, skulle jeg rive deg derfra;
Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Konja, Jojakims sønn, konge av Juda, var en seglring på min høyre hånd, vil jeg rive deg av.
Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Konja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, var signetringen på min høyre hånd, ville jeg likevel rive deg derfra;
Ved mitt liv, sier Herren, selv om Konja, sønn av Jojakim, konge av Juda, var ringen på min høyre hånd, selv derfra ville jeg trekke deg av;
As truly as I lyue (saieth the LORDE.) Though Iechonias the sonne off Ioachim kinge off Iuda were the signet off my right honde, yet will I plucke him of:
As I liue, saith the Lord, though Coniah the sonne of Iehoiakim King of Iudah, were the signet of my right hand, yet would I plucke thee thence.
As truely as I liue saith the Lorde, though Conanias the sonne of Iehoakim kyng of Iuda were the signet of my right hande, yet wyll I plucke him of.
[As] I live, saith the LORD, though Coniah the son of Jehoiakim king of Judah were the signet upon my right hand, yet would I pluck thee thence;
As I live, says Yahweh, though Coniah the son of Jehoiakim king of Judah were the signet on my right hand, yet would I pluck you there;
I live -- an affirmation of Jehovah, Though Coniah son of Jehoiakim king of Judah Were a seal on My right hand, Surely thence I draw thee away,
As I live, saith Jehovah, though Coniah the son of Jehoiakim king of Judah were the signet upon my right hand, yet would I pluck thee thence;
As I live, saith Jehovah, though Coniah the son of Jehoiakim king of Judah were the signet upon my right hand, yet would I pluck thee thence;
By my life, says the Lord, even if Coniah, the son of Jehoiakim, king of Judah, was the ring on my right hand, even from there I would have you pulled off;
As I live, says Yahweh, though Coniah the son of Jehoiakim king of Judah were the signet on my right hand, yet would I pluck you there;
Jeconiah Will Be Permanently Exiled The LORD says,“As surely as I am the living God, you, Jeconiah, king of Judah, son of Jehoiakim, will not be the earthly representative of my authority. Indeed, I will take that right away from you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Og jeg vil gi deg i hendene til dem som søker ditt liv, og i hendene til dem du frykter ansiktet til, sogar i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, og i hendene på kaldeerne.
26Og jeg vil kaste deg ut, og din mor som fødte deg, til et annet land som dere ikke ble født i, og der skal dere dø.
23Du som bor i Libanon, som bygger ditt rede i sedrene, hvor nådig vil du være når smerter kommer over deg, de smertene som en kvinne i fødsel!
28Er denne mannen Konja en foraktet, ødelagt avgud? Er han et kar som ikke er til glede? Hvorfor er han og hans etterkommere kastet ut, og kastet inn i et land de ikke kjenner?
29Å jord, jord, jord, hør Herrens ord.
4Og jeg vil føre tilbake til dette stedet Jekonja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, sammen med alle Juda-fangene som dro til Babylon, sier Herren. For jeg vil bryte åket til kongen av Babylon.
26Jeg vil overgi dem i hendene på dem som søker deres liv, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, og i hendene på hans tjenere. Og etterpå skal det igjen være bebodd som i gamle dager, sier Herren.
7Etterpå, sier Herren, vil jeg overgi Sidkia, kongen av Juda, og hans tjenere og folket, de som blir igjen i denne byen fra pesten, sverdet og hungersnøden, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, og i hendene på deres fiender, og i hendene på dem som søker deres liv. Han skal slå dem med sverdets egg; han skal ikke spare dem eller ha medfølelse, heller ikke vise barmhjertighet.
30Så sier Herren: Se, jeg vil gi farao Hofra, kongen av Egypt, i hendene på hans fiender, og i hendene på dem som søker hans liv, som jeg ga Sidkia, kongen av Juda, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, hans fiende, og som søkte hans liv.
19Og jeg vil drive deg bort fra din stilling, og fra din rang vil han trekke deg ned.
20Og det skal skje på den dagen at jeg kaller min tjener Eljakim, Hilkias sønn:
8Og det skal skje at det folket og det kongeriket som ikke vil tjene Nebukadnesar, kongen av Babylon, og som ikke vil bøye sin nakke under åket til kongen av Babylon, det folket vil jeg straffe, sier Herren, med sverdet, med hungersnøden og med pesten, inntil jeg har ødelagt dem ved hans hånd.
21Og Sidkia, kongen av Juda, og hans fyrster, vil jeg gi i hendene på deres fiender, og i hendene på dem som søker deres liv, og i hendene på kongen av Babylons hær, som har gått bort fra dere.
8Men som de dårlige fikener, som ikke kan spises fordi de er så dårlige, sier Herren: Slik skal jeg gjøre med Sedekia, kongen av Juda, hans stormenn og resten av Jerusalem, de som er igjen i dette landet og de som bor i Egypt.
9Jeg vil gi dem til å bli forflyttet rundt om i alle jordens riker til skade for dem, til å bli en skam og et ordspråk, en hån og en forbannelse, på alle steder hvor jeg driver dem bort.
11Men de folkeslag som bøyer sin nakke under åket til kongen av Babylon, og tjener ham, dem vil jeg la bli igjen på deres egen jord, sier Herren, og de skal dyrke den og bo der.
12Jeg talte også til Sedekias, kongen av Juda, i samsvar med alle disse ordene og sa: Bøy nakken under åket til kongen av Babylon, og tjen ham og hans folk, og lev.
14Kan ditt hjerte utholde det, eller kan dine hender være sterke, i de dager da jeg skal håndtere deg? Jeg, Herren, har talt det, og vil gjøre det.
21Dette sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, om Ahab, sønn av Kolaia, og Sidkia, sønn av Maaseja, som profeterer løgn for dere i mitt navn; Se, jeg vil overgi dem til Nebukadnesar, kongen av Babylon, og han skal drepe dem for deres øyne;
22Og av dem skal alle fangene fra Juda som er i Babylon bruke en forbannelse og si: Måtte Herren gjøre deg som Sidkia og Ahab, som kongen av Babylon brente i ilden;
16Så sant jeg lever, sier Herren Gud, på det stedet hvor kongen som gjorde ham til konge bor, og hvis ed han foraktet, og hvis pakt han brøt, der, midt i Babylon, skal han dø.
9se, jeg vil sende etter alle folkene i nord, sier Herren, og etter Nebukadnesar, kongen av Babylon, min tjener, og føre dem mot dette landet og mot dets innbyggere og mot alle nabonasjoene. Jeg vil gjøre dem til en fullstendig ødeleggelse, gjøre dem til et fryktelig eksempel, og til evigvarende ørkener.
6For så sier Herren til kongens hus i Juda: Du er som Gilead for meg, som toppen av Libanon. Men jeg vil sikkert gjøre deg til en ødemark, byer som ikke er bebodd.
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Selv om jeg vil gjøre ende på alle de nasjonene som jeg har spredt deg blant, vil jeg ikke gjøre ende på deg. Men jeg vil tukte deg med rettferdighet og ikke la deg være helt ustraffet.
23På den dagen, sier Herren over hærskarene, vil jeg ta deg, Serubabel, min tjener, sønn av Sjealtiel, sier Herren, og gjøre deg til min signetring, for jeg har utvalgt deg, sier Herren over hærskarene.
14Så sier Herren mot alle mine onde naboer, som rører ved arven som jeg har gitt mitt folk Israel til å arve; Se, jeg vil rykke dem opp fra deres land, og rykke ut Judas hus fra blant dem.
21Ja, så sier Herren over hærskarene, Israels Gud, angående karene som er igjen i Herrens hus, og i kongen av Judas hus, og i Jerusalem:
22De skal føres til Babylon, og der skal de være til den dagen jeg besøker dem, sier Herren. Da vil jeg bringe dem opp og gjenopprette dem til dette stedet.
25På den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, skal naglen som er festet på et sikkert sted bli fjernet, hogget ned og falle; og byrden som var på den skal kuttes av, for Herren har talt det.
12Så sier Herren: Selv om de er trygge og mangfoldige, skal de likevel bli kuttet ned. Når jeg farer igjennom, vil jeg ikke lenger plage deg.
13For nå vil jeg bryte hans åk fra deg og sprenge dine bånd i stykker.
14Herren har gitt en befaling om deg: at din slekt ikke lenger skal bli sådd; fra ditt gudshus vil jeg utrydde de utskårne og støpte bilder: Jeg vil gjøre din grav, for du er skammelig.
15For se, jeg vil kalle på alle rikene i nord, sier Herren; og de skal komme, og de skal sette hver sin trone ved inngangen til portene i Jerusalem, og mot alle murene rundt omkring, og mot alle byene i Juda.
16Så sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dette stedet og over innbyggerne der, alt det som står i boken som Judas konge har lest:
5Og han skal føre Sidkia til Babylon, og der skal han være til jeg besøker ham, sier Herren. Om dere kjemper mot kaldeerne, skal dere ikke lykkes.
10Og si til dem: Så sier hærskarenes HERRE, Israels Gud: Se, jeg vil sende og hente Nebukadnesar, kongen av Babylon, min tjener, og sette hans trone over disse steinene som jeg har gjemt, og han skal breie sitt kongelige telt over dem.
2Slik taler Herren over hærskarene, Israels Gud: Jeg har brutt åket til kongen av Babylon.
22For jeg skal reise meg mot dem, sier Herren over hærskarene, og utrydde fra Babylon både navn og etterkommere, sønn og nevø, sier Herren.
24Så sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dette stedet og dets innbyggere, alle forbannelsene som er skrevet i boken som ble lest for Judas konge.
7Når som helst jeg taler om et folk eller et rike for å rive opp, bryte ned og ødelegge det,
11Og om huset til kongen av Juda, si: Hør Herrens ord;
6For jeg vil ikke lenger ha medlidenhet med innbyggerne i landet, sier Herren. Se, jeg vil overgi hver mann til hans nabo og hans konge. De skal ødelegge landet, og jeg vil ikke befri dem fra deres hånd.
36Nå, derfor, sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier, 'Den skal bli overgitt i hendene på Babylons konge av sverdet, hungersnøden og pesten.'
17Da sa Jeremias til Sedekia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du vil gå ut til kongen av Babylons fyrster, skal din sjel leve, og denne byen skal ikke brennes med ild; du skal leve, du og ditt hus.
9Så sier Herren: På denne måten vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
19Derfor sier Herren slik: Hvis du vender om, vil jeg gjenopprette deg, så du kan stå foran meg. Og hvis du skiller det dyrebare fra det vederstyggelige, skal du bli som min munn. La dem vende om til deg, men gå ikke du til dem.
1Herren viste meg dette: To kurver med fikener var satt foran Herrens tempel, etter at Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde ført bort Jeconja, sønnen til Jojakim, kongen av Juda, og de stormennene fra Juda, sammen med håndverkerne og smedene, fra Jerusalem og ført dem til Babylon.
28Derfor, så sier Herren: Se, jeg vil gi denne byen i hendene på kaldeerne og i hendene på Nebukadnesar, Babels konge, og han skal ta den.
17Men hvis de ikke vil lyde, vil jeg fullstendig rykke opp og ødelegge det folket, sier Herren.
29Og du skal si til Jojakim, kongen av Juda: 'Så sier Herren: Du har brent denne bokrullen og sagt: Hvorfor har du skrevet at Babylons konge virkelig skal komme og ødelegge dette landet og gjøre ende på mennesker og dyr her?'