Verse 15

Hvorfor roper du over din lidelse? Din sorg er uhelbredelig på grunn av din store skyld; fordi dine synder ble mange, har jeg gjort dette mot deg.

Other Translations

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Hvorfor skriker du over ditt fall? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av dine mange synder og tallrike overtredelser har jeg gjort dette mot deg.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Hvorfor skriker du over din skade? Din sorg er uhelbredelig. På grunn av din store ondskap, fordi dine synder har vokst, har jeg gjort dette mot deg.

  • Norsk King James

    Hvorfor gråter du for din lidelse? Din sorg er uhelbredelig på grunn av dine misgjerninger; fordi dine synder var mange, har jeg gjort dette mot deg.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Hvorfor roper du over din skade, over din uhelbredelige smerte? Jeg har gjort dette mot deg på grunn av dine mange misgjerninger og dine store synder.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Hvorfor roper du over din skade, din smerte er uhelbredelig? På grunn av dine mange misgjerninger og dine tallrike synder har jeg gjort dette mot deg.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Hvorfor klager du over din ulykke? Din sorg er ulægelig på grunn av din store skyld; fordi dine synder var mange, har jeg gjort dette mot deg.

  • o3-mini KJV Norsk

    Hvorfor gråter du over din lidelse? Din sorg er uhelbredelig på grunn av dine mange synder; for dine synder har økt, og derfor har jeg handlet mot deg.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Hvorfor klager du over din ulykke? Din sorg er ulægelig på grunn av din store skyld; fordi dine synder var mange, har jeg gjort dette mot deg.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Hvorfor roper du over ditt skadde sted? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av dine mange synder har jeg gjort dette mot deg.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    Why do you cry out over your injury? Your pain is incurable. Because of your great guilt and many sins, I have done these things to you.

  • biblecontext

    { "verseID": "Jeremiah.30.15", "source": "מַה־תִּזְעַק֙ עַל־שִׁבְרֵ֔ךְ אָנ֖וּשׁ מַכְאֹבֵ֑ךְ עַ֣ל ׀ רֹ֣ב עֲוֺנֵ֗ךְ עָֽצְמוּ֙ חַטֹּאתַ֔יִךְ עָשִׂ֥יתִי אֵ֖לֶּה לָֽךְ", "text": "Why-*tizʿaq* for-*šiḇrēḵ* *ʾānûš* *maḵʾôḇēḵ* for *rōḇ* *ʿăwōnēḵ* *ʿāṣᵉmû* *ḥaṭṭōʾṯayiḵ* *ʿāśîṯî* these to-you", "grammar": { "*tizʿaq*": "qal imperfect 2nd person feminine singular - you cry out", "*šiḇrēḵ*": "masculine singular noun + 2nd person feminine singular suffix - your break/fracture", "*ʾānûš*": "adjective masculine singular - incurable/desperate", "*maḵʾôḇēḵ*": "masculine singular noun + 2nd person feminine singular suffix - your pain/sorrow", "*rōḇ*": "masculine singular construct noun - abundance/greatness of", "*ʿăwōnēḵ*": "masculine singular noun + 2nd person feminine singular suffix - your iniquity", "*ʿāṣᵉmû*": "qal perfect 3rd person common plural - they are numerous/mighty", "*ḥaṭṭōʾṯayiḵ*": "feminine plural noun + 2nd person feminine singular suffix - your sins", "*ʿāśîṯî*": "qal perfect 1st person singular - I have done" }, "variants": { "*tizʿaq*": "you cry out/call/shout", "*šiḇrēḵ*": "your break/fracture/wound", "*ʾānûš*": "incurable/desperate/grievous", "*maḵʾôḇēḵ*": "your pain/sorrow/suffering", "*ʿăwōnēḵ*": "your iniquity/guilt/punishment", "*ʿāṣᵉmû*": "they are numerous/mighty/strong", "*ḥaṭṭōʾṯayiḵ*": "your sins/offenses/transgressions", "*ʿāśîṯî*": "I have done/made/performed" } }

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Hvorfor roper du over din skade, din smerte er uhelbredelig? På grunn av din store ondskap og dine mange synder har jeg gjort dette mot deg.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Hvorfor raaber du over din Forstyrrelse, over din ulægelige Pine? jeg haver gjort disse Ting ved dig for dine Misgjerningers Mangfoldighed, (ja, fordi) dine Synder ere (saare) mange.

  • KJV1611 - Moderne engelsk

    Why do you cry over your affliction? Your sorrow is incurable because of the multitude of your iniquity: because your sins have increased, I have done these things to you.

  • King James Version 1611 (Original)

    Why criest thou for thine affliction? thy sorrow is incurable for the multitude of thine iniquity: because thy sins were increased, I have done these things unto thee.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Hvorfor roper du på grunn av din skade? Din smerte er uhelbredelig: for din store ondskaps skyld, fordi dine synder var mange, har jeg gjort disse tingene mot deg.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Hvorfor roper du over din skade? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av dine mange synder og dine sterke overtredelser har jeg gjort dette mot deg.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Hvorfor roper du over din skade? Din smerte kan ikke leges: på grunn av din store skyld, fordi dine synder har økt, har jeg gjort dette mot deg.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Hvorfor roper du etter hjelp på grunn av din skade? For din smerte kan aldri tas bort: fordi ditt onde var så stort og dine synder ble mange, har jeg gjort dette mot deg.

  • Coverdale Bible (1535)

    Why makest thou mone for thy harme? I my self haue pite of thy sorowe, but for the multitude of thy my?dedes and synnes, I haue done this vnto the.

  • Geneva Bible (1560)

    Why cryest thou for thine affliction? thy sorowe is incurable, for the multitude of thine iniquities: because thy sinnes were increased, I haue done these things vnto thee.

  • Bishops' Bible (1568)

    Why makest thou mone for thy harme? In deede thou art sore wounded and in ieopardie: but for the multitude of thy misdeedes and sinnes I haue done this vnto thee.

  • Authorized King James Version (1611)

    Why criest thou for thine affliction? thy sorrow [is] incurable for the multitude of thine iniquity: [because] thy sins were increased, I have done these things unto thee.

  • Webster's Bible (1833)

    Why cry you for your hurt? your pain is incurable: for the greatness of your iniquity, because your sins were increased, I have done these things to you.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    What! -- thou criest concerning thy breach! Incurable `is' thy pain, Because of the abundance of thy iniquity, Mighty have been thy sins! I have done these to thee.

  • American Standard Version (1901)

    Why criest thou for thy hurt? thy pain is incurable: for the greatness of thine iniquity, because thy sins were increased, I have done these things unto thee.

  • Bible in Basic English (1941)

    Why are you crying for help because of your wound? for your pain may never be taken away: because your evil-doing was so great and because your sins were increased, I have done these things to you.

  • World English Bible (2000)

    Why do you cry for your hurt? Your pain is incurable: for the greatness of your iniquity, because your sins were increased, I have done these things to you.

  • NET Bible® (New English Translation)

    Why do you complain about your injuries, that your pain is incurable? I have done all this to you because your wickedness is so great and your sin is so much.

Referenced Verses

  • Jer 30:12 : 12 For slik sier Herren: Din skade er uhelbredelig, og ditt sår er alvorlig.
  • Jer 30:14 : 14 Alle dine elskere har glemt deg; de søker deg ikke. For jeg har slått deg med fiendens slag, med en grusom tuktemester, på grunn av din store skyld; fordi dine synder ble mange.
  • Jer 30:17 : 17 For jeg vil gi deg helse tilbake og helbrede dine sår, sier Herren. Fordi de kalte deg en utstøtt, og sa: Dette er Sion, som ingen søker etter.
  • Jer 32:30-35 : 30 For Israels barn og Judas barn har kun gjort det som er ondt foran meg fra sin ungdom av. For Israels barn har kun opprørt meg med sine henders gjerninger, sier Herren. 31 For denne byen har vært for meg en provokasjon til min vrede og min harme fra den dagen de bygde den, selv til denne dag, for at jeg skulle fjerne den fra mitt ansikt, 32 på grunn av all ondskapen til Israels barn og Judas barn, som har gjort for å gjøre meg sint, de, deres konger, deres fyrster, deres prester, deres profeter, Judas menn og Jerusalems innbyggere. 33 Og de har vendt meg ryggen og ikke ansiktet, selv om jeg har lært dem ved å stå opp tidlig og undervise dem, men de har ikke lyttet for å ta imot lære. 34 Men de satte sine avskyeligheter i huset som er kalt ved mitt navn, for å gjøre det urent. 35 Og de bygde Baal-høydene, som er i Hinnoms dal, for å la deres sønner og deres døtre gå gjennom ilden til Molok, noe jeg ikke befalte dem, det kom heller ikke i mine tanker at de skulle gjøre denne avskyeligheten, for å få Juda til å synde.
  • Jer 46:11 : 11 Stig opp til Gilead, og ta balsam, du Egypts jomfrudatter. Forgjeves bruker du mange medisiner, for du skal ikke helbredes.
  • Klag 1:5 : 5 Hennes motstandere har overtatt, hennes fiender har fremgang; for Herren har latt henne lide for hennes mange overtredelser: hennes barn er gått i fangenskap foran fienden.
  • Klag 3:39 : 39 Hvorfor klager en levende mann, en mann over straffen for sine synder?
  • Klag 4:13 : 13 For profetenes synder, og prestenes misgjerninger, som har utøst de rettferdiges blod iblant henne.
  • Klag 5:16-17 : 16 Kronen har falt fra vårt hode: ve oss, for vi har syndet! 17 For dette er vårt hjerte blitt svakt; våre øyne er blitt matte.
  • Esek 16:1-9 : 1 Igjen kom Herrens ord til meg, og det sa: 2 Menneskesønn, la Jerusalem få vite om sine avskyeligheter, 3 og si: Så sier Herren Gud til Jerusalem: Ditt opphav og din fødsel er fra Kanaans land. Din far var en amoritt, og din mor en hetitt. 4 Når det gjelder din fødsel, den dagen du ble født, ble ikke navlestrengen din klippet, du ble ikke vasket i vann for å bli renset. Du ble verken saltet eller svøpt. 5 Ingen hadde medfølelse med deg eller gjorde noe av dette for deg. Ingen forbarmet seg over deg, men du ble kastet ut i åkeren, til avsky for din person, den dagen du ble født. 6 Og da jeg gikk forbi deg og så deg liggende i ditt eget blod, sa jeg til deg da du lå der i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg da du lå i ditt blod: Lev! 7 Jeg lot deg vokse opp som en spire på åkeren. Du vokste og ble stor, du ble moden til smykker. Brystene dine hadde formet seg, og håret ditt hadde vokst, men du var naken og bar. 8 Da jeg gikk forbi deg igjen og så deg, se, din tid var kommet, tiden for kjærlighet. Jeg bredte min kappe over deg og dekket din nakenhet. Jeg sverget til deg og inngikk en pakt med deg, sier Herren Gud, og du ble min. 9 Jeg vasket deg med vann, ja, jeg skyllet av blodet ditt helt og smurte deg med olje. 10 Jeg kledde deg i brodert arbeid og satte skinnsandaler på deg. Jeg bandt fint lin rundt livet ditt og dekket deg med silke. 11 Jeg smykket deg også med prydelser og satte armbånd på hendene dine og en kjede rundt halsen din. 12 Jeg satte en ring på pannen din og ringer i ørene dine, og en vakker krone på hodet ditt. 13 Slik var du smykket med gull og sølv, og klærne dine var av fint lin, silke og broderi. Du spiste fint mel, honning og olje. Du ble svært vakker og nådde til kongelig verdighet. 14 Og ditt ry gikk ut blant folkene for din skjønnhet, for den var fullkommen gjennom skjønnheten jeg hadde gitt deg, sier Herren Gud. 15 Men du stolte på din skjønnhet, og du ble en prostituert på grunn av ditt rykte. Du ga deg hen i utroskap til alle som gikk forbi; det tilhørte dem. 16 Du tok dine klær og laget deg fargerike høyder, og der drev du hor. Slike ting skal ikke skje, og det skal ikke være slik. 17 Du tok også dine vakre smykker av gull og sølv som jeg hadde gitt deg, og gjorde deg mannsskulpturer av dem, og drev hor med dem. 18 Du tok dine broderte klær og dekket dem, og du satte min olje og min røkelse foran dem. 19 Min mat, det fine melet, oljen og honningen jeg ga deg å spise, satte du også foran dem som en behagelig duft, sier Herren Gud. 20 Dessuten tok du dine sønner og døtre, som du hadde født meg, og ofret dem til dem for å bli spist opp. Var det for lite å drive hor, 21 at du slaktet mine barn og lot dem gå gjennom ilden for dem? 22 Og i alle dine avskyeligheter og din utroskap har du ikke husket din ungdoms dager, da du var naken og bar og lå i ditt blod. 23 Og etter all din ondskap - ve, ve over deg! sier Herren Gud - 24 bygde du deg også et hus for avguder og laget deg høyder på enhver gate. 25 På begynnelsen av enhver vei bygde du dine høyder og gjorde din skjønnhet foraktet. Du strakte dine føtter ut for alle som gikk forbi og mangfoldiggjorde din utroskap. 26 Du drev også hor med dine nabofolk, egypterne, som hadde stor legemlighet, og du økte din utroskap for å vekke min vrede. 27 Derfor, se, jeg strakte ut min hånd over deg og reduserte din vedfangst. Jeg overga deg til dem som hater deg, filisternes døtre, som skammer seg over din skamløse ferd. 28 Du drev også hor med assyrerne fordi du ikke kunne bli tilfredsstilt. Ja, du drev hor med dem, men ble fortsatt ikke tilfreds. 29 Du forøkede din utroskap til handelslandet Kaldéa, men heller ikke med dette ble du tilfreds. 30 Hvor svak er ditt hjerte, sier Herren Gud, når du gjør alle disse handlingene, som en herskesyk prostituert kvinne! 31 Du har bygd dine høyder på begynnelsen av enhver vei og gjort dine offersteder på enhver gate. Og du har ikke vært som en prostituert, fordi du forakter betaling. 32 Men som en kvinne som bedrar sin ektefelle, tar du fremmede i stedet for din mann. 33 De gir gaver til alle prostituerte, men du gir gaver til alle dine elskere og hyrer dem til å komme inn til deg fra alle kanter for din utroskap. 34 Og det motsatte av alt annet er i deg når det gjelder utroskap, fordi ingen prostituert følger etter deg for å bedrive hor. Du gir gaver, men ingen lønn blir gitt til deg. Derfor er du annerledes. 35 Derfor, du prostituert, hør Herrens ord: 36 Så sier Herren Gud: Fordi din urenhet er utøst og din nakenhet avslørt gjennom ditt horeliv med dine elskere og med alle de motbydelige avgudsbilder, og ved dine barns blod som du ofret til dem, 37 se, derfor vil jeg samle alle dine elskere, med hvem du har hatt glede, og alle som du har elsket, sammen med alle dem du har hatet. Jeg vil samle dem rundt deg og avdekke din nakenhet for dem, slik at de kan se hele din nakenhet. 38 Og jeg vil dømme deg som kvinner som bryter ekteskap og utgyter blod blir dømt. Jeg vil gi deg blod i vrede og misunnelse. 39 Jeg vil også overgi deg til deres hånd, og de skal rive ned din høyde og bryte ned dine offersteder. De skal kle av deg klærne dine, ta dine vakre smykker og la deg være naken og bar. 40 De skal også bringe en flokk mot deg, og de skal steine deg med steiner og stikke deg gjennom med sverdene sine. 41 De skal brenne dine hus med ild og utføre dommer over deg for mange kvinners øyne. Jeg vil stoppe din prostitusjonsvirksomhet, og du vil ikke gi lønn lenger. 42 Slik vil jeg gjøre ende på min vrede mot deg, og min sjalusi skal forlate deg. Jeg vil være stille og ikke lenger være sint. 43 Fordi du ikke husket dine ungdoms dager, men skapte uro i meg gjennom alle disse tingene, skal du, se, stå til ansvar for din ferd, sier Herren Gud. Du skal ikke føre denne skamløsheten over alle dine avskyeligheter. 44 Se, alle som bruker ordtak, skal bruke dette ordtaket mot deg og si: «Som mor, slik datter.» 45 Du er din mors datter, som forakter sin mann og sine barn. Du er din søsters søster, som forakter sine menn og barn. Din mor var en hetitt, og din far en amoritt. 46 Din eldre søster er Samaria, hun og hennes døtre bor ved din venstre hånd. Din yngre søster, som bor ved din høyre, er Sodoma og hennes døtre. 47 Du har ikke vandret i deres veier eller gjort etter deres avskyeligheter. Men som om det var en liten ting, ble du mer korrumpert i dine veier enn dem. 48 Så sant jeg lever, sier Herren Gud, din søster Sodoma har ikke gjort, hun og hennes døtre, som du har gjort, du og dine døtre. 49 Se, dette var din søsters Sodomas synd: stolthet, overflod av mat og trygg lediggang var i henne og hennes døtre. Hun styrket ikke den fattiges og trengendes hånd. 50 De var hovmodige og gjorde avskyelighet for mitt ansikt. Derfor tok jeg dem bort da jeg så det som godt. 51 Heller ikke har Samaria gjort halvparten av dine synder. Du mangfoldiggjorde dine avskyeligheter mer enn dem og rettferdiggjorde dine søstre i alle dine avskyeligheter som du har gjort. 52 Du som har dømt dine søstre, bær din skam for dine synder som du har gjort mer avskyelig enn dem. De er mer rettferdige enn deg. Yea, bli forvirret også, og bær din skam i det at du har rettferdiggjort dine søstre. 53 Når jeg skal bringe tilbake deres fangenskap, Sodomas fangenskap og hennes døtres fangenskap, og Samarias fangenskap og hennes døtres fangenskap, da vil jeg bringe tilbake fangenskapet til dine fanger midt i dem. 54 For at du kan bære din skam og være forvirret i alt du har gjort, i det du er en støtte for dem. 55 Når dine søstre, Sodoma og hennes døtre, skal vende tilbake til deres tidligere tilstand, og Samaria og hennes døtre skal vende tilbake til deres tidligere tilstand, skal du og dine døtre vende tilbake til din tidligere tilstand. 56 Din søster Sodoma ble ikke nevnt ved din munn i din stolthets dager, 57 før din ondskap ble avslørt, som på den tiden da du ble hånet av Syrias døtre og alle rundt henne, Filisternes døtre, som foraktet deg på alle kanter. 58 Du har båret din skamløshet og dine avskyeligheter, sier Herren. 59 For så sier Herren Gud: Jeg vil gjøre med deg som du har gjort, som har foraktet edens pakt ved å bryte den. 60 Likevel vil jeg huske min pakt med deg fra din ungdoms dager og etablere en evig pakt med deg. 61 Da skal du huske dine veier og bli skamfull når du mottar dine søstre, de eldre og de yngre, og jeg vil gi dem til deg som døtre, men ikke gjennom din pakt. 62 Jeg vil etablere min pakt med deg, og du skal vite at jeg er Herren. 63 For at du kan huske, og være skamfull, og aldri åpne din munn mer på grunn av din skam, når jeg har sonet for deg for alt du har gjort, sier Herren Gud.
  • Esek 20:1-9 : 1 Og det skjedde i det syvende året, i den femte måneden, på den tiende dagen i måneden, at noen av de eldste i Israel kom for å spørre Herren til råds, og de satt foran meg. 2 Da kom Herrens ord til meg og sa: 3 Menneskesønn, tal til de eldste av Israel og si til dem: Så sier Herren Gud: Er det for å spørre meg dere er kommet? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg ikke la meg spørre av dere. 4 Vil du dømme dem, menneskesønn, vil du dømme dem? La dem få vite om deres fedres avskyelige handlinger. 5 Og si til dem: Så sier Herren Gud: Den dagen jeg valgte Israel, og løftet min hånd til Jakobs hus' ætt, og gjorde meg kjent for dem i Egyptens land, da jeg løftet min hånd til dem og sa: Jeg er Herren deres Gud; 6 Den dagen jeg løftet min hånd til dem for å føre dem ut av Egyptens land til et land jeg hadde valgt ut for dem, som flyter av melk og honning, det herligste av alle land, 7 sa jeg til dem: Kast bort hver mann de avskyelige ting fra sine øyne, og gjør dere ikke urene med Egyptens avguder: Jeg er Herren deres Gud. 8 Men de var gjenstridige mot meg, og ville ikke høre på meg: ingen av dem kastet bort den avskyelige ting fra sine øyne, og de forlot ikke Egyptens avguder: da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem og fullbyrde min harme mot dem i Egyptens land. 9 Men jeg handlet for mitt navns skyld, for at det ikke skulle bli vanhelliget for folkenes øyne, blant hvem de bodde, i hvis syn jeg hadde gjort meg kjent for dem ved å føre dem ut av Egyptens land. 10 Derfor lot jeg dem dra ut av Egyptens land og førte dem ut i ørkenen. 11 Og jeg ga dem mine lover og gjorde kjent for dem mine bud, som et menneske skal leve ved om han holder dem. 12 Dessuten ga jeg dem mine sabbater for å være et tegn mellom meg og dem, for at de skulle vite at jeg er Herren som helliger dem. 13 Men Israels hus var gjenstridige mot meg i ørkenen: de fulgte ikke mine lover, og de foraktet mine bud, som et menneske skal leve ved om han holder dem; og mine sabbater vanhelliget de stort: da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem. 14 Men jeg handlet for mitt navns skyld, for at det ikke skulle bli vanhelliget blant de folk som så at jeg førte dem ut. 15 Likevel løftet jeg min hånd mot dem i ørkenen at jeg ikke ville føre dem inn i det land jeg hadde gitt dem, som flyter av melk og honning, det herligste av alle land, 16 fordi de foraktet mine bud og ikke fulgte mine lover, men vanhelliget mine sabbater: for deres hjerter fulgte etter deres avguder. 17 Men jeg sparte dem fra ødeleggelse og gjorde ikke fullstendig ende på dem i ørkenen. 18 Men jeg sa til deres barn i ørkenen: Gå ikke i fedrenes lover og følg ikke deres bud, og gjør dere ikke urene med deres avguder. 19 Jeg er Herren deres Gud; følg mine lover og hold mine bud, og gjør dem. 20 Og helliggjør mine sabbater; de skal være et tegn mellom meg og dere, for at dere skal vite at jeg er Herren deres Gud. 21 Likevel var barna gjenstridige mot meg: de fulgte ikke mine lover, de holdt ikke mine bud for å gjøre dem, som et menneske skal leve ved om han holder dem; de vanhelliget mine sabbater: da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem for å fullbyrde min harme mot dem i ørkenen. 22 Likevel trakk jeg tilbake min hånd og handlet for mitt navns skyld, for at det ikke skulle bli vanhelliget for folkene, som så at jeg førte dem ut. 23 Jeg løftet også min hånd mot dem i ørkenen at jeg ville spre dem blant folkene og spre dem utover landene, 24 fordi de ikke hadde fullbyrdet mine bud, men foraktet mine lover, vanhelliget mine sabbater, og deres øyne fulgte etter sine fedres avguder. 25 Derfor ga jeg dem lover som ikke var gode, og bud som de ikke kunne leve ved, 26 og jeg gjorde dem urene med sine egne gaver, idet de lot alt førstefødt passere gjennom ilden, for at jeg skulle gjøre dem ødeleggelse, slik at de skulle vite at jeg er Herren. 27 Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Også dette talte deres fedre synd mot meg ved å være troløse mot meg. 28 For da jeg hadde ført dem inn i det landet jeg hadde løftet min hånd til å gi dem, så de hver høy høyde og hvert tett tre, og der bar de fram sine offer, og der frambrakte de sitt provokasjonsoffer: der laget de også sin søte duft, og der utøste de sine drikkoffer. 29 Da sa jeg til dem: Hva er det for et høyt sted dere går til? (Det kalles ennå Bamah den dag i dag.) 30 Derfor si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Vanhelliger dere dere selv etter fedrenes måte? Og driver dere utukt ved deres avskyelige handlinger? 31 For når dere bærer fram deres gaver, når dere lar deres sønner gå gjennom ilden, forurenser dere dere med alle deres avguder, selv til denne dag: skal jeg la meg spørre av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg ikke la meg spørre av dere. 32 Og det som kommer i deres sinn skal ikke bli til noe, at dere sier: Vi vil bli som hedningene, som familiene i landene, for å tjene tre og stein. 33 Så sant jeg lever, sier Herren Gud, med sterk hånd, og med utstrakt arm, og med utøst vrede, vil jeg herske over dere. 34 Og jeg vil føre dere ut fra folkene, og samle dere fra landene dere er spredt i, med sterk hånd, og med utstrakt arm, og med utøst vrede. 35 Og jeg vil føre dere inn i menneskenes ørken, og der vil jeg gå i rette med dere ansikt til ansikt. 36 Som jeg gikk i rette med deres fedre i Egyptens ørken, slik vil jeg gå i rette med dere, sier Herren Gud. 37 Og jeg vil la dere gå under staven, og føre dere inn i paktsbåndet. 38 Og jeg vil skille ut de av dere som gjør opprør og de som gjør overtredelse mot meg: jeg vil føre dem ut av det landet hvor de bor, men de skal ikke komme inn i Israels land, og dere skal vite at jeg er Herren. 39 Men når det gjelder dere, Israels hus, så sier Herren Gud: Gå, tjen hver eneste en sine avguder, men dere skal ikke lenger vanhellige mitt hellige navn med deres gaver og deres avguder. 40 For på mitt hellige fjell, Israels høye fjell, sier Herren Gud, skal hele Israels hus, alle som er i landet, tjene meg: der vil jeg akseptere dem, og der vil jeg kreve deres offergaver og førstegrødemidler av deres hellige ting. 41 Jeg vil akseptere dere med deres søte duft når jeg fører dere ut fra folkene, og samler dere fra landene der dere har vært spredt, og jeg vil bli helliget i dere for de folkenes øyne. 42 Og dere skal vite at jeg er Herren, når jeg fører dere inn i Israels land, til det landet jeg løftet min hånd for å gi deres fedre. 43 Og der skal dere huske alle deres veier og alle deres handlinger som dere har forurenset dere med; og dere skal avsky dere selv i deres eget syn for alle de onde ting dere har gjort. 44 Og dere skal vite at jeg er Herren, når jeg har handlet med dere for mitt navns skyld, ikke etter deres onde veier eller etter deres korrupte handlinger, Israels hus, sier Herren Gud. 45 Dessuten kom Herrens ord til meg og sa: 46 Menneskesønn, vend ditt ansikt mot sør, tal ditt ord mot sør, og profetér mot skogens mark i sør. 47 Og si til skogen i sør: Hør Herrens ord; Så sier Herren Gud: Se, jeg vil tenne en ild i deg, og den skal fortære hvert grønt tre i deg og hvert tørt tre: den flammende ilden skal ikke slukkes, og alle ansikter fra sør til nord skal brenne i den. 48 Og alt kjøtt skal se at jeg, Herren, har antent den: den skal ikke slukkes. 49 Da sa jeg: Å, Herre Gud! De sier om meg: Taler han ikke i lignelser?
  • Esek 22:1-9 : 1 Herrens ord kom til meg, og sa: 2 Du menneskesønn, vil du dømme? Vil du dømme den blodige byen? Ja, vis henne alle hennes avskyeligheter. 3 Så skal du si: Så sier Herren Gud: Byen utøser blod midt i seg for at hennes tid skal komme, og lager seg avguder for å besmitte seg selv. 4 Du har blitt skyldig i blodet du har utøst, og har gjort deg uren med avgudene du har laget. Du har ført dine dager nær, og er kommet til dine år: Derfor har jeg gjort deg til en spott blant hedningene og til hån blant alle land. 5 De som er nær, og de som er langt borte fra deg, skal håne deg for din skammelige ry og store uro. 6 Se, Israels fyrster, hver og en av dem, har vært i deg med sin makt for å utøse blod. 7 Hos deg har de gjort far og mor liten ære: I din midte har de med vold behandlet den fremmede: Hos deg har de undertrykt farløse og enker. 8 Du har foraktet mine hellige ting og vanhelliget mine sabbater. 9 I deg er det menn som sprer ondsinnede rykter for å utøse blod: I deg spiser de på fjellene: midt i deg begår de skjenselsdåd. 10 Hos deg har de avdekket fedrenes nakenhet: I din midte har de ydmyket kvinnen som var urent. 11 En har gjort avskyelighet med sin nabos kone; en annen har skjendig gjort sin svigerdatter uren; og en annen hos deg har ydmyket sin søster, sin fars datter. 12 I deg har de tatt imot gaver for å utøse blod; du har tatt rente og ågerrente, og har grådig vunnet av dine naboer ved utpressing, og har glemt meg, sier Herren Gud. 13 Se, derfor har jeg slått hendene sammen over de uærlige gevinster du har laget, og over blodet som har vært midt blant dere. 14 Kan ditt hjerte utholde det, eller kan dine hender være sterke, i de dager da jeg skal håndtere deg? Jeg, Herren, har talt det, og vil gjøre det. 15 Jeg vil spre dere blant folkene og spre dere i landene, og jeg vil rense bort urenhetene deres fra deg. 16 Du skal arve deg selv i sikte for folkene, og du skal innse at jeg er Herren. 17 Herrens ord kom til meg, og sa: 18 Menneskesønn, Israels hus har blitt slagg for meg: alle er kobber, tinn, jern og bly, i smeltedigelens midte; de er, som slagget av sølv. 19 Derfor sier Herren Gud: Fordi dere alle har blitt slagg, se, derfor vil jeg samle dere midt i Jerusalem. 20 Slik de samler sølv, kobber, jern, bly og tinn i smeltedigelen for å blåse ild over det for å smelte det, slik vil jeg samle dere i min vrede og harme, og jeg vil la dere være der og smelte dere. 21 Ja, jeg vil samle dere og blåse på dere i min vredes ild, og dere skal smeltes i midten av den. 22 Slik sølvet smeltes i smeltedigelen, slik skal dere smeltes midt i den; og dere skal vite at jeg, Herren, har utøst min harme over dere. 23 Herrens ord kom til meg, og sa:
  • Hos 5:12-13 : 12 Derfor vil jeg bli som en møll for Efraim og som råte for Judas hus. 13 Når Efraim så sin sykdom, og Juda så sitt sår, vendte Efraim seg til Assyrierne, og sendte bud til kong Jareb. Likevel kunne han ikke lege dere eller helbrede såret deres.
  • Mika 1:9 : 9 For hennes sår er uhelbredelige; det har nådd til Juda; det har kommet til mitt folks port, helt til Jerusalem.
  • Mika 7:9 : 9 Jeg vil bære Herrens vrede, fordi jeg har syndet mot ham, inntil han vil føre min sak og gi meg rettferdighet. Han vil bringe meg frem i lyset, og jeg vil se hans rettferdighet.
  • Sef 3:1-5 : 1 Ve til den byen som er uren og forurenset, til den undertrykkende byen! 2 Hun adlød ikke stemmen; hun tok ikke imot tilrettevisning; hun stolte ikke på Herren; hun nærmet seg ikke sin Gud. 3 Hennes høvdinger i henne er brølende løver; hennes dommere er ulver om kvelden; de sparer ingen bein til morgenen. 4 Hennes profeter er lettsindige og svikefulle; hennes prester har forurenset helligdommen, de har gjort vold mot loven. 5 Den rettferdige Herren er i hennes midte; han gjør ikke urett: hver morgen bringer han sin dom frem i lyset, han svikter ikke; men de urettferdige kjenner ingen skam.
  • Mal 4:1-2 : 1 For se, dagen kommer som skal brenne som en ovn; og alle de stolte, ja, alle som handler urettferdig, skal bli som halm: og den dagen som kommer skal brenne dem opp, sier Herren, hærskarenes Gud, så det ikke lar dem tilbake verken rot eller gren. 2 Men for dere som frykter mitt navn, skal rettferdighetens sol stå opp med helbredelse under sine vinger; og dere skal gå ut og vokse som kalver fra fjøset.
  • Jos 9:10-11 : 10 og alt han gjorde med de to kongene til amorittene som var på den andre siden av Jordan, Sihon, kongen av Heshbon, og Og, kongen av Bashan, som var i Ashtarot. 11 Derfor talte våre eldste og alle innbyggerne i vårt land til oss og sa: Ta med dere mat til reisen og dra for å møte dem og si til dem: Vi er deres tjenere, slutt derfor en pakt med oss.
  • 2 Krøn 36:14-17 : 14 Videre forbrøt alle folkets ledere og prestene seg alvorlig etter alle hedningenes avskyeligheter, og de vanhelliget Herrens hus som han hadde helliget i Jerusalem. 15 Herren, deres fedres Gud, sendte stadig sine budbærere til dem, for han hadde medfølelse med sitt folk og sin bolig. 16 Men de spottet Guds budbærere, foraktet hans ord og misbrukte hans profeter, inntil Herrens vrede mot hans folk steg, og det ikke fantes noen kur. 17 Derfor lot han kaldeerkongen komme over dem, som drepte deres unge menn med sverdet i deres helligdom, og han viste ingen nåde, verken mot unge menn eller unge kvinner, gamle eller skrøpelige. Alle ga han i hans hånd.
  • Esra 9:6-7 : 6 Og sa: «Å min Gud, jeg skammer meg og rødmer når jeg løfter ansiktet mitt til deg, min Gud. For våre misgjerninger har vokst seg større enn våre hoder, og våre overtredelser har vokst opp til himmelen. 7 Fra fedrenes dager og til denne dag har vi vært store overtredere; og på grunn av våre misgjerninger er vi, våre konger og våre prester blitt overgitt i hendene på kongene i landene, til sverdet, til fangenskap, til plyndring og til vanære, slik det er den dag i dag.
  • Esra 9:13 : 13 Etter alt dette som har kommet over oss på grunn av våre onde gjerninger og store overtredelser, ser vi at du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjener, og gitt oss en slik utfrielse som dette.
  • Neh 9:26-36 : 26 Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg, kastet din lov bak ryggen, drepte dine profeter som vitnet mot dem for å vende dem tilbake til deg, og de begikk store ugjerninger. 27 Derfor overgav du dem i hendene på deres fiender, som plaget dem. Men i sin nød ropte de til deg, og du hørte dem fra himmelen, og i din store miskunn ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd. 28 Men så snart de hadde hvile, vendte de tilbake til å gjøre ondt foran deg. Da overlot du dem i fienders hender, så de hersket over dem; men når de vendte tilbake og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og mange ganger fridde du dem i din miskunn. 29 Du vitnet mot dem for å føre dem tilbake til din lov, men de handlet hovmodig og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine rettferdige dommer, som et menneske, hvis han følger dem, vil leve ved; de trakk skuldrene til seg, gjorde sine nakker stive og ville ikke høre. 30 Men du var tålmodig med dem i mange år og vitnet mot dem ved din ånd gjennom dine profeter; men de ville ikke høre. Derfor ga du dem i folkenes hånd. 31 Likevel, i din store miskunn, gjorde du ikke ende på dem eller forlot dem, for du er en nådig og barmhjertig Gud. 32 Nå derfor, vår Gud, du store, mektige og forferdelige Gud, som holder pakten og viser miskunnhet, se ikke på all den nød som har kommet over oss – våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk – som noe lite, fra assyrerkongenes dager til denne dag. 33 Likevel er du rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet rett, men vi har gjort ondt. 34 Våre konger, våre fyrster, våre prester og våre fedre har ikke holdt din lov, og har ikke hørt på dine bud og dine vitnesbyrd, som du vitnet mot dem. 35 For de tjente deg ikke i sine kongedømmer eller i din store godhet som du ga dem, eller i det store og fruktbare landet som du satte foran dem, og de vendte seg ikke fra sine onde gjerninger. 36 Se, vi er slaver i dag, og i det landet som du ga våre fedre til å spise dets frukt og dets gode ting, se, vi er slaver i det.
  • Job 34:6 : 6 Skal jeg lyve mot min egen rett? Min sår er uhelbredelig uten misgjerning.
  • Job 34:29 : 29 Når han gir ro, hvem kan da skape uro? Og når han skjuler sitt ansikt, hvem kan da se ham? Enten det dreier seg om et folk eller bare en mann,
  • Jes 1:4-5 : 4 Ve, syndige nasjon, et folk tynget av misgjerning, avkom av ugjerningsmenn, barn som ødelegger! De har forlatt Herren, de har gjort den Hellige i Israel vred, de har vendt seg bort. 5 Hvorfor skulle dere fortsette å bli slått? Dere vil bare gjøre opprør igjen og igjen. Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
  • Jes 1:21-24 : 21 Hvordan har den trofaste byen blitt en skjøge! Den var full av dom; rettferdighet bodde i den, men nå mordere. 22 Sølvet ditt har blitt til slagg, vinen din er blandet med vann. 23 Dine fyrster er opprørere og kamerater med tyver; hver og en elsker bestikkelser og jager etter belønninger. De dømmer ikke de farløse, og enkenes sak kommer ikke frem for dem. 24 Derfor sier Herren, Herren, hærskarenes Gud, Israels Mektige, Ah, jeg vil lette meg for mine motstandere og hevne meg på mine fiender.
  • Jes 5:2 : 2 Han inngjerdet den, ryddet den for steiner og plantet den med de beste vinstokkene. Han bygde også et tårn midt i den og lagde en vinpresse der. Han forventet at det skulle gi druer, men den gav ville druer.
  • Jes 30:13-14 : 13 Skal denne synden bli for dere som en revne klar til å falle, svulmende ut i en høy mur, som plutselig og i et øyeblikk brytes ned. 14 Og han skal knuse det som når en pottemakers kar blir knust i stykker; han skal ikke spare: slik at det ikke skal finnes en skår igjen for å ta ild fra ildstedet eller dykke opp vann fra brønnen.
  • Jes 59:1-4 : 1 Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke døvt til å høre. 2 Men deres misgjerninger har skilt dere fra deres Gud, og deres synder har skjult hans ansikt for dere, så han ikke hører. 3 For deres hender er tilsølt med blod, og deres fingre med urett; deres lepper taler løgn, og deres tunge hvisker ondskap. 4 Ingen roper etter rettferdighet, og ingen taler for sannheten: de stoler på tomhet og taler løgn, de klekker ondskap og føder urett.
  • Jes 59:12-15 : 12 For våre overtredelser har vokst foran deg, og våre synder vitner mot oss: for våre overtredelser er med oss, og våre misgjerninger, dem kjenner vi. 13 Vi har brutt og løyet mot Herren, vendt oss bort fra vår Gud, talt om undertrykkelse og opprør, unnfanget og uttalt løgnaktige ord fra hjertet. 14 Rettferdighet står tilbake, og rettferd er langt unna: for sannhet har falt på gaten, og rettskaffenhet kan ikke komme frem. 15 Ja, sannhet er borte, og den som avstår fra det onde, blir et bytte: Herren så det, og det misbehaget ham at det ikke var noen rett.
  • Jer 2:19 : 19 Din egen ondskap skal straffe deg, og dine frafall skal irettesette deg: Vit derfor og se at det er en ond ting og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
  • Jer 2:28-30 : 28 Men hvor er dine guder som du har lagd deg? La dem stå opp, hvis de kan frelse deg i din trengselstid: for så mange som dine byer er, like mange er dine guder, Juda. 29 Hvorfor vil dere føre sak med meg? Dere har alle overtrådt mot meg, sier Herren. 30 Forgjeves har jeg slått deres barn; de har ikke mottatt korreksjon: deres eget sverd har fortært deres profeter, som en ødeleggende løve.
  • Jer 5:6-9 : 6 Derfor skal en løve fra skogen drepe dem, en ulv om kvelden skal herje dem, og en leopard skal vokte over deres byer: alle som går ut derfra skal bli revet i stykker, fordi deres overtredelser er mange og deres frafall stadig øker. 7 Hvordan kan jeg tilgi deg for dette? Dine barn har forlatt meg, og de har sverget ved det som ikke er guder. Da jeg lot dem bli mett, drev de likevel hor og flokket seg sammen i skjøgenes hus. 8 De var som fete hester om morgenen: hver av dem vrinsket etter sin nabos kone. 9 Skal jeg ikke straffe for dette, sier Herren, og skal ikke min sjel hevne seg på et slikt folk som dette?
  • Jer 5:25-31 : 25 Deres misgjerninger har avvendt dette fra dere, og deres synder har holdt tilbake de gode tingene fra dere. 26 For blant mitt folk finnes onde mennesker: de ligger i bakhold som den som setter feller; de setter opp en felle, de fanger mennesker. 27 Som et bur er fullt av fugler, er deres hus fulle av svik: derfor er de blitt store og har blitt rike. 28 De har blitt fete, de stråler: ja, de overstiger de ondes gjerninger: de forsvarer ikke de farløses rett, men likevel lykkes de; de forsvarer ikke den trengendes rett. 29 Skal jeg ikke straffe for dette, sier Herren, skal ikke min sjel hevne seg på et slikt folk som dette? 30 En forunderlig og fryktelig ting har skjedd i landet; 31 Profetene profeterer falskt, og prestene hersker ved deres midler; og folket mitt elsker å ha det slik: Hva vil dere gjøre til slutt?
  • Jer 6:6-7 : 6 For slik har Herren hærskarenes Gud sagt: Hogg ned trær, og kast opp en voll mot Jerusalem: dette er byen som skal besøkes; hun er helt gjennomsyret av undertrykkelse i sin midte. 7 Som en kilde springer ut sine vann, slik kaster hun ut sin ondskap: vold og plyndring høres i henne; for meg er det konstant sorg og sår.
  • Jer 6:13 : 13 For fra den minste av dem til den største gir de seg hen til begjærlighet; og fra profet til prest, alle farer de med løgn.
  • Jer 7:8-9 : 8 Se, dere stoler på løgnaktige ord som ikke kan gagne. 9 Vil dere stjele, myrde, bryte ekteskapet, sverge falskt, brenne røkelse for Baal, og følge andre guder som dere ikke kjenner til, 10 og så komme og stå foran meg i dette huset, som er kalt med mitt navn, og si: Vi er fridd til å gjøre alle disse styggedommene? 11 Har dette huset, som er kalt med mitt navn, blitt et røverhule i deres øyne? Se, selv jeg har sett det, sier Herren.
  • Jer 9:1-9 : 1 Å, om hodet mitt var fylt med vann, og øynene var en kilde av tårer, så jeg kunne gråte dag og natt for de drepte i mitt folks datter! 2 Å, om jeg hadde et herberge for reisende i ødemarken, så jeg kunne forlate mitt folk og gå bort fra dem! For de er alle utro, en forsamling av svikefulle mennesker. 3 De bøyer sine tunger som en bue for løgn: men de er ikke modige for sannheten på jorden; for de går fra ondskap til ondskap, og de kjenner ikke meg, sier Herren. 4 Vær på vakt for hver av naboene deres, og stol ikke på noen av deres brødre: for hver bror vil bedra, og hver nabo vil spre sladder. 5 De bedrar hver sin nabo og taler ikke sannhet: de har lært tungen sin å tale løgner, og anstrenger seg for å begå urett. 6 Deres bolig er midt i bedrag; gjennom bedrag nekter de å kjenne meg, sier Herren. 7 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil smelte dem, og teste dem; for hva annet kan jeg gjøre for mitt folk? 8 Deres tunge er som en pil kastet ut; den taler bedrag: de taler fredelig til sin nabo med munnen, men i hjertet legger de felle. 9 Skal jeg ikke straffe dem for disse tingene? sier Herren: skal ikke min sjel hevne seg på et slikt folk som dette?
  • Jer 11:13 : 13 For like mange som byene dine, så mange var dine guder, Juda. Og like mange som gatene i Jerusalem, så mange altere satte dere opp til den skamfulle avgud, altere for å brenne røkelse til Ba'al.
  • Jer 15:18 : 18 Hvorfor er min smerte evig, og mitt sår uhelbredelig, som nekter å leges? Vil du være som en bedrager for meg og som vann som svikter?