Se, alle kvinnene som er igjen i Judas konges hus, skal føres ut til kongen av Babylons fyrster, og de kvinnene skal si: Dine venner har satt deg i gang og har seiret over deg. Dine føtter er sunket ned i gjørmen, og de har snudd ryggen til.
Se, alle kvinnene som er igjen i Judas konges hus, skal føres ut til fyrstene hos kongen av Babylon, og de kvinnene skal si: Dine venner har egget deg og fått overtaket på deg. Føttene dine er sunket i gjørme, og de har trukket seg tilbake.
Se, alle kvinnene som er blitt igjen i Judas konges hus, skal bli ført ut til kongen av Babylons stormenn. De skal si: «Dine venner har lokket deg og fått overtaket på deg; føttene dine sank i sølen, de trakk seg tilbake.»
Se, alle kvinnene som er blitt igjen i Juda-kongens hus, blir ført ut til kongen av Babylons stormenn. De sier: Dine venner har forledet deg og fått overtaket på deg; føttene dine sank i gjørma, de trakk seg tilbake.
Alle kvinnene som er igjen i Judas konges hus, skal føres ut til fyrstesønner i kongen av Babylons hær. De skal si: 'Dine venner har lokket deg og overvunnet deg. Foten din sank i gjørmen, og de har trukket seg tilbake.'
Se, alle kvinnene som er igjen i Judas konges hus skal føres ut til kongens fyrster i Babylon, og disse kvinnene skal si: Dine venner har lurt deg og beseiret deg; dine føtter har sunket i gjørmen, og de har vendt seg bort.
Se, alle kvinnene som er igjen i kong Juda hus skal føres ut til kongens prinser i Babylon, og de skal si: Dine venner har sviktet deg og har fått overtak på deg; føttene dine sitter fast i gjørmen, og de har vendt seg bort.
Se, alle kvinnene som er igjen i Judas konges hus vil bli ført ut til kongen av Babylons fyrster, og de sier: Dine venner har forledet deg og seiret over deg. Dine føtter har sunket i sølen, og de har trukket seg tilbake.
Se, alle kvinnene som er igjen i kongen av Judas hus, skal føres ut til kongen av Babylons fyrster, og de skal si:
«Se, alle kvinnene som er igjen i Judas konges hus, skal føres ut til Babylons konges fyrster, og de kvinnene skal si: ‘Dine nære venner har lurt deg og fått overtaket over deg. Føttene dine har sunket ned i gjørmen, og de har trukket seg tilbake.’»
«Og se, alle kvinnene som er igjen i Judas konges hus, skal føres fram for Babylons konges fyrster, og de vil si: ‘Dine venner har forrådt deg og seiret over deg; dine føtter er fanget i gjørme, og de vender deg om.’»
«Se, alle kvinnene som er igjen i Judas konges hus, skal føres ut til Babylons konges fyrster, og de kvinnene skal si: ‘Dine nære venner har lurt deg og fått overtaket over deg. Føttene dine har sunket ned i gjørmen, og de har trukket seg tilbake.’»
Se, alle kvinnene som er igjen i Judas konges hus skal bli ført ut til Babylons konges fyrster. De skal si: "Dine venner har narret og beseiret deg. Dine føtter sank i myren, men de trakk seg unna."
"All the women who are left in the palace of the king of Judah will be brought out to the officials of the king of Babylon. They will say to you: ‘Your trusted friends have misled you and have overcome you. Your feet are sunk in the mud, and they have turned away and left you.’
Se, alle kvinnene som er igjen i kongen av Judas hus skal føres ut til babylonerkongens fyrster, og de skal si: 'Dine venner har lurt og overvunnet deg, dine føtter har sunket ned i gjørme, og de vendte om.'
See, alle Qvinderne, som ere overblevne i Judæ Konges Huus, udføres til Kongen af Babels Fyrster, og de sige: Dine Fredsmænd have tilskyndet dig og have faaet Overhaand over dig, dine Fødder ere nedsjunkne i Skarnet, de ere vendte tilbage.
And, behold, all the women who are left in the king of Judah's house shall be brought forth to the king of Babylon's princes, and those women shall say, Your friends have set you on and have prevailed against you; your feet are sunk in the mire, and they have turned away back.
And, behold, all the women that are left in the king of Judah's house shall be brought forth to the king of Babylon's princes, and those women shall say, Thy friends have set thee on, and have prevailed against thee: thy feet are sunk in the mire, and they are turned away back.
Se, alle kvinnene som er igjen i Judas konges hus, skal bli ført til Babylons konges fyrster, og de kvinnene skal si: Dine venner har forført deg og hatt overtaket over deg; nå som føttene dine er sunket i gjørmen, vender de seg bort fra deg.
Se, alle kvinnene som er igjen i Judas konges hus, blir ført ut til Babylons konges høvdinger. De vil si til deg: ‹Dine venner har overtalt og overvunnet deg; dine føtter er sunket i gjørmen, de har vendt tilbake.»
Se, alle kvinnene som er igjen i Judas konges hus skal bli ført ut til Babylons konges fyrster, og disse kvinnene skal si: De vennene du stolte på har villedet deg og fått overtak på deg. 'Nå som' dine føtter er sunket i gjørmen, har de vendt seg bort.
Se, alle kvinnene som er igjen i Judas konges palass, vil bli ført ut til Babylons konges høvdinger, og disse kvinnene vil si: Dine nærmeste venner har lurt deg og beseiret deg: de har fått dine føtter til å synke i gjørma, og nå har de forlatt deg.
behold, all the women that are left in the king of Judah's house shall be brought forth to the king of Babylon's princes, and those women shall say, Thy familiar friends have set thee on, and have prevailed over thee: [now that] thy feet are sunk in the mire, they are turned away back.
And, behold, all the women that are left in the king of Judah's house shall be brought forth to the king of Babylon's princes, and those women shall say, Thy friends have set thee on, and have prevailed against thee: thy feet are sunk in the mire, and they are turned away back.
Beholde, all the women that are left in the kynge of Iudaes house, shal go out to the kynge of Babilons prynces. For they thynke, yt thou art disceaued: and that ye men in whom thou didest put thy trust, haue gotten the vnder, and set thy fete fast in the myre, and gone their waye from the.
And beholde, all the women that are left in the King of Iudahs house, shalbe brought forth to the King of Babels princes: and those women shall say, Thy friends haue perswaded thee, and haue preuailed against thee: thy feete are fastened in the myre, and they are turned backe.
Beholde, all the women that are left in the kyng of Iudas house, shalbe led foorth vnto the kyng of Babylons princes: and they shall say, thou art deceaued, and the men in whom thou didst put thy trust, haue gotten thee vnder, & set thy feete fast in the mire, and gone their way from thee.
And, behold, all the women that are left in the king of Judah's house [shall be] brought forth to the king of Babylon's princes, and those [women] shall say, Thy friends have set thee on, and have prevailed against thee: thy feet are sunk in the mire, [and] they are turned away back.
behold, all the women who are left in the king of Judah's house shall be brought forth to the king of Babylon's princes, and those women shall say, Your familiar friends have set you on, and have prevailed over you: [now that] your feet are sunk in the mire, they are turned away back.
That, lo, all the women who have been left in the house of the king of Judah are brought forth unto the heads of the king of Babylon, and lo, they are saying: Persuaded thee, and prevailed against thee, Have thine allies, Sunk into mire have thy feet, They have been turned backward.
behold, all the women that are left in the king of Judah's house shall be brought forth to the king of Babylon's princes, and those women shall say, Thy familiar friends have set thee on, and have prevailed over thee: `now that' thy feet are sunk in the mire, they are turned away back.
behold, all the women that are left in the king of Judah's house shall be brought forth to the king of Babylon's princes, and those women shall say, Thy familiar friends have set thee on, and have prevailed over thee: [now that] thy feet are sunk in the mire, they are turned away back.
See, all the rest of the women in the house of the king of Judah will be taken out to the king of Babylon's captains, and these women will say, Your nearest friends have been false to you and have got the better of you: they have made your feet go deep into the wet earth, and they are turned away back from you.
behold, all the women who are left in the king of Judah's house shall be brought forth to the king of Babylon's princes, and those women shall say, Your familiar friends have set you on, and have prevailed over you: [now that] your feet are sunk in the mire, they are turned away back.
All the women who are left in the royal palace of Judah will be led out to the officers of the king of Babylon. They will taunt you saying,‘Your trusted friends misled you; they have gotten the best of you. Now that your feet are stuck in the mud, they have turned their backs on you.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Så skal de føre ut alle dine koner og dine barn til kaldeerne, og du skal ikke unnslippe fra deres hånd, men skal bli tatt av kongen av Babylon, og du skal forårsake at denne byen blir brent med ild.
4For så sier Herren: Se, jeg skal gjøre deg til en skrekk for deg selv og for alle dine venner, og de skal falle for sine fienders sverd, og dine øyne skal se det. Og jeg vil gi hele Juda i hendene til Babylons konge, og han skal føre dem bort til Babylon som fanger og drepe dem med sverdet.
5Dessuten vil jeg overgi alle rikdommene i denne byen, alt dens arbeid og alle dens kostbare skatter, og alle skattene til kongene i Juda vil jeg gi i hendene til deres fiender, som skal plyndre dem, ta dem og føre dem til Babylon.
6Og du, Pashur, og alle som bor i ditt hus, skal gå i fangenskap; og du skal komme til Babylon, og der skal du dø, og bli begravet der, du og alle dine venner som du har profetert løgner til.
21Men hvis du nekter å gå ut, er dette ordet som Herren har vist meg:
13Se, ditt folk i din midte er som kvinner: dine lands porter står åpne for fiendene; ild skal fortære dine bommer.
19Hvor er nå profetene deres som profeterte til dere og sa: Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere eller dette landet?
21Og Sidkia, kongen av Juda, og hans fyrster, vil jeg gi i hendene på deres fiender, og i hendene på dem som søker deres liv, og i hendene på kongen av Babylons hær, som har gått bort fra dere.
21Hva vil du si når han straffer deg? For du har lært dem å være ledere, som de øverste over deg: vil ikke sorger ramme deg, som en kvinne i fødselsveer?
6Se, dager kommer da alt som er i ditt hus, og det dine fedre har spart opp til denne dag, skal bli ført til Babylon: ingenting skal bli tilbake, sier Herren.
7Og av dine sønner, som skal utgå fra deg, dem som du skal få, skal de ta med seg bort; de skal bli hoffmenn i palasset til kongen av Babylon.
39Jeg vil også overgi deg til deres hånd, og de skal rive ned din høyde og bryte ned dine offersteder. De skal kle av deg klærne dine, ta dine vakre smykker og la deg være naken og bar.
40De skal også bringe en flokk mot deg, og de skal steine deg med steiner og stikke deg gjennom med sverdene sine.
41De skal brenne dine hus med ild og utføre dommer over deg for mange kvinners øyne. Jeg vil stoppe din prostitusjonsvirksomhet, og du vil ikke gi lønn lenger.
16Vit da at dette sier Herren om kongen som sitter på Davids trone, og om hele folket som bor i denne byen, deres brødre som ikke har gått i fangenskap med dere:
22Vinden skal ete opp alle dine hyrder, og dine elskere skal gå i fangenskap. Da skal du virkelig bli skamfull og forvirret over all din ondskap.
23Du som bor i Libanon, som bygger ditt rede i sedrene, hvor nådig vil du være når smerter kommer over deg, de smertene som en kvinne i fødsel!
17Se, dager kommer, da alt som er i ditt hus, og alt som dine fedre har samlet til denne dag, skal bli tatt til Babylon: ingenting skal bli igjen, sier Herren.
18Og blant dine sønner, de som kommer fra deg, som du skal få, skal de ta bort; og de skal være hoffmenn i Babylons konges palass.
9Kvinner blant mitt folk driver dere ut fra deres hyggelige hus; deres barns herlighet tar dere bort for alltid.
2Hun gråter sårt om natten, og hennes tårer er på kinnene: blant alle sine elskere har hun ingen til å trøste henne: alle hennes venner har forrådt henne, de har blitt hennes fiender.
17Da sa Jeremias til Sedekia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du vil gå ut til kongen av Babylons fyrster, skal din sjel leve, og denne byen skal ikke brennes med ild; du skal leve, du og ditt hus.
18Men hvis du ikke vil gå ut til kongen av Babylons fyrster, skal denne byen bli gitt i hendene på kaldeerne, og de skal brenne den med ild, og du skal ikke unnslippe fra deres hånd.
3Og du skal ikke unnslippe fra hans hånd, men du skal bli tatt og overgitt i hans hånd; dine øyne skal se kongen av Babylonia, og han skal snakke med deg ansikt til ansikt, og du skal dra til Babylonia.
22Og av dem skal alle fangene fra Juda som er i Babylon bruke en forbannelse og si: Måtte Herren gjøre deg som Sidkia og Ahab, som kongen av Babylon brente i ilden;
3Så sier Herren: Denne byen skal sikkert bli gitt i hendene på kongen av Babylons hær, som skal innta den.
4Da sa fyrstene til kongen: Vi ber deg, la denne mannen bli drept, for han svekker kampmoralen til de gjenværende soldatene og til alt folket ved å tale slike ord til dem. Denne mannen søker ikke folkets vel, men dets skade.
25Og jeg vil gi deg i hendene til dem som søker ditt liv, og i hendene til dem du frykter ansiktet til, sogar i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, og i hendene på kaldeerne.
55Når dine søstre, Sodoma og hennes døtre, skal vende tilbake til deres tidligere tilstand, og Samaria og hennes døtre skal vende tilbake til deres tidligere tilstand, skal du og dine døtre vende tilbake til din tidligere tilstand.
7Etterpå, sier Herren, vil jeg overgi Sidkia, kongen av Juda, og hans tjenere og folket, de som blir igjen i denne byen fra pesten, sverdet og hungersnøden, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, og i hendene på deres fiender, og i hendene på dem som søker deres liv. Han skal slå dem med sverdets egg; han skal ikke spare dem eller ha medfølelse, heller ikke vise barmhjertighet.
6Både menn, og kvinner, og barn, og kongens døtre, og alle personer som Nebusaradan, hærføreren, hadde latt bli hos Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, og Jeremiah profeten, og Baruk, sønn av Nerija.
25Dine menn skal falle for sverdet, og dine helter i krigen.
57før din ondskap ble avslørt, som på den tiden da du ble hånet av Syrias døtre og alle rundt henne, Filisternes døtre, som foraktet deg på alle kanter.
9For se, våre fedre har falt for sverdet, og våre sønner, våre døtre og våre koner er i fangenskap på grunn av dette.
17Derfor sier Herren: Din kone skal bli en prostituert i byen, dine sønner og døtre skal falle for sverdet, ditt land skal deles opp med målesnor; og du skal dø i et urent land, og Israel skal sikkert gå i fangenskap bort fra sitt land.
4Hvorfor skryter du i dalene, ditt fruktbare dal, du frafalne datter, som stolte på dine skatter og sa: Hvem kan komme til meg?
3Alle dine ledere har flyktet sammen, bundet av bueskyttere; alle som er funnet blant deg, er bundet sammen, de som har flyktet langt bort.
12Si nå til det opprørske huset: Vet dere ikke hva dette betyr? Fortell dem: Se, Babylons konge har kommet til Jerusalem og tatt kongen der, og prinsene der, og ført dem med seg til Babylon;
8Han skal drepe dine døtre på marken med sverdet. Han skal bygge et fort mot deg, kaste en voll opp mot deg, og løfte opp et skjold imot deg.
36Nå, derfor, sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier, 'Den skal bli overgitt i hendene på Babylons konge av sverdet, hungersnøden og pesten.'
11Så sier Herren: Se, jeg vil la ulykken reise seg mot deg fra ditt eget hus, og jeg vil ta dine hustruer foran dine øyne og gi dem til din neste, og han skal ligge med dine hustruer i solens lys.
7Da alle kommandantene for styrkene som var på markene, de og deres menn, hørte at kongen av Babylon hadde gjort Gedalja, sønn av Ahikam, til guvernør i landet, og hadde overlatt til ham menn, kvinner, barn og de fattige i landet, av dem som ikke ble ført bort til Babylon;
15Og deres konge skal gå i fangenskap, han og hans fyrster sammen, sier Herren.
22Og likevel skal der være igjen en rest som blir brakt ut, både sønner og døtre: og de skal komme ut til dere, og dere skal se deres veier og deres gjerninger: Dere skal bli trøstet over den ulykken jeg har brakt over Jerusalem, over alt det jeg har brakt over det.
4Og nå, se, jeg løser deg i dag fra lenkene som var på dine hender. Hvis det virker godt for deg å komme med meg til Babylon, så kom; og jeg vil ta vare på deg: men hvis det ikke virker godt for deg å komme med meg til Babylon, så la være: se, hele landet ligger foran deg; der det synes godt og passende for deg å dra, dra dit.
10Selv om dere hadde slått hele kaldeerhæren som kjemper mot dere, og bare sårede menn var igjen, skulle de alle reise seg i sine telt og sette fyr på denne byen.
15Slik skal de være for deg, de du har arbeidet med, selv dine handelsfolk fra din ungdom. De skal vandre sin vei, enhver til sitt sted; ingen skal redde deg.
37se, derfor vil jeg samle alle dine elskere, med hvem du har hatt glede, og alle som du har elsket, sammen med alle dem du har hatet. Jeg vil samle dem rundt deg og avdekke din nakenhet for dem, slik at de kan se hele din nakenhet.
16Alle dine fiender åpner munnen mot deg; de spotter og skjærer tenner: Vi har slukt henne. Sannelig, dette er dagen vi ventet på; vi har funnet, vi har sett den.
30Og når du er herjet, hva vil du gjøre? Selv om du kler deg i skarlagen, selv om du pynter deg med gullornamenter, selv om du maler ansiktet ditt, forgjeves gjør du deg vakker; dine elskere vil forakte deg, de vil søke ditt liv.