Verse 3

Men innbyggerne i Gibeon hørte hva Josva hadde gjort mot Jeriko og Ai.

Other Translations

Referenced Verses

  • Jos 10:2 : 2 fryktet de svært mye, fordi Gibeon var en stor by, som en av kongebyene, og større enn Ai, og alle mennene der var mektige stridsmenn.
  • Jos 9:17 : 17 Og Israels barn reiste og kom til deres byer på den tredje dagen. Deres byer var Gibeon, Kefira, Beerot og Kirjat-Jearim.
  • 2 Sam 21:1-2 : 1 Det var en hungersnød i Davids dager som varte i tre år, år etter år; og David spurte Herren. Herren svarte: Det er på grunn av Saul og hans blodige hus, fordi han drepte gibeonittene. 2 Og kongen kalte gibeonittene til seg og sa til dem: (Nå var gibeonittene ikke av Israels barn, men av resten av amorittene; og Israels barn hadde sverget dem troskap, men Saul hadde forsøkt å drepe dem i sin iver for Israels og Judas barn.)
  • Jos 6:1-9 : 1 Jeriko var strengt lukket på grunn av Israels barn: ingen gikk ut, og ingen kom inn. 2 Og Herren sa til Josva: Se, jeg har gitt Jeriko i din hånd, og kongen der, og de sterke krigere. 3 Alle dere stridsmenn skal omgå byen, gå rundt den én gang. Slik skal du gjøre i seks dager. 4 Og syv prester skal bære syv bukkehorn foran paktens ark. Den syvende dagen skal dere omgå byen syv ganger, og prestene skal blåse i hornene. 5 Og når de blåser et langt støt i bukkehornet, og når dere hører lyden av hornet, skal hele folket rope høyt. Da skal byens mur falle helt sammen, og folket skal gå rett inn, hver mann rett fremfor seg. 6 Josva, Nuns sønn, kalte prestene og sa til dem: Ta opp paktens ark, og la syv prester bære syv bukkehorn foran Herrens ark. 7 Så sa han til folket: Gå videre og omgå byen, og la de væpnede mennene gå foran Herrens ark. 8 Da Josva hadde talt til folket, gikk de syv prestene som bar de syv bukkehornene foran Herren og blåste i hornene, mens Herrens paktens ark fulgte etter dem. 9 De væpnede mennene gikk foran prestene som blåste i hornene, og baktroppen fulgte etter arken, mens prestene fortsatte å blåse i hornene. 10 Josva hadde befalt folket: Dere skal ikke rope eller la stemmen høres, heller ikke skal et ord komme ut av munnen deres før den dagen jeg sier: Rop! Da skal dere rope. 11 Slik omkranset Herrens ark byen én gang, og de dro tilbake til leiren og overnattet der. 12 Så sto Josva tidlig opp om morgenen, og prestene tok opp Herrens ark. 13 De syv prestene som bar de syv bukkehornene gikk hele tiden foran Herrens ark, blåste i hornene, og de væpnede mennene gikk foran dem, mens baktroppen fulgte etter Herrens ark, mens prestene blåste i hornene. 14 Den andre dagen omkranset de byen én gang og dro tilbake til leiren. Slik gjorde de i seks dager. 15 På den syvende dagen sto de opp tidlig, ved daggry, og omkranset byen syv ganger på samme måte; bare den dagen omkranset de byen syv ganger. 16 Og på den syvende gangen, da prestene blåste i hornene, sa Josva til folket: Rop! For Herren har gitt dere byen. 17 Byen og alt som er i den skal være bannlyst for Herren. Bare Rahab, skjøgen, skal leve, sammen med alle som er med henne i huset, for hun skjulte budbringerne vi sendte. 18 Men avstå helt fra det bannlyste, for at dere ikke selv skal bli bannlyst når dere tar noe av det bannlyste, og forårsake ulykke over Israels leir. 19 Alt sølv, gull, og kar av bronse og jern er helliget Herren; de skal føres inn i Herrens skattkammer. 20 Så ropte folket da prestene blåste i hornene. Og så snart folket hørte lyden av hornet og folket ropte høyt, falt muren sammen, og folket gikk rett frem, og de inntok byen. 21 De utryddet fullstendig alt som var i byen, både menn og kvinner, unge og gamle, og okser, sauer og esler med sverdets egg. 22 Men Josva sa til de to mennene som hadde speidet ut landet: Gå inn i skjøgens hus og før ut kvinnen og alt hun eier, som dere sverget til henne. 23 De unge mennene som hadde vært speidere gikk inn og førte ut Rahab, hennes far, mor, brødre og alt hun eide. De tok hele hennes slekt og satte dem utenfor Israels leir. 24 De brente byen og alt som var i den med ild; bare sølvet, gullet og karene av bronse og jern la de til Herrens skattkammer. 25 Josva sparte livet til Rahab, skjøgen, hennes fars husstand og alt hun hadde; og hun bor i Israel den dag i dag, fordi hun skjulte budbringerne som Josva hadde sendt for å speide ut Jeriko. 26 På den tiden sverget Josva og sa: Forbannet være den mannen for Herren som reiser seg og gjenoppbygger denne byen Jeriko. Han skal legge dets grunnvoll med sin førstefødte og sette opp portene ved sin yngste sønn. 27 Og Herren var med Josva, og hans rykte ble spredt over hele landet.
  • Jos 8:1-9 : 1 Og Herren sa til Joshua: Frykt ikke og bli ikke motløs. Ta med deg alle krigerne og dra opp til Ai. Se, jeg har gitt kongen av Ai, folket, byen og landet i din hånd. 2 Og du skal gjøre med Ai og kongen der som du gjorde med Jeriko og kongen der. Men byttet og buskapen der kan dere ta som rov for dere selv. Legg et bakhold mot byen bak den. 3 Joshua sto opp med alle krigerne for å dra mot Ai, og han valgte ut tretti tusen sterke krigere og sendte dem av sted om natten. 4 Og han befalte dem: Se, dere skal ligge i bakhold mot byen, selv bak byen. Gå ikke langt unna, men vær klare. 5 Jeg og alt folket som er med meg, vil nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss som første gang, vil vi flykte for dem. 6 For de vil komme ut etter oss til vi har lurt dem bort fra byen. For de vil si: De flykter for oss som første gang. Derfor vil vi flykte for dem. 7 Da skal dere reise dere opp fra bakholdet og innta byen, for Herren deres Gud vil gi den i deres hånd. 8 Og når dere har tatt byen, skal dere sette den i brann, slik som Herren har befalt. Se, jeg har gitt dere dette pålegg. 9 Dermed sendte Joshua dem av sted, og de gikk for å ligge i bakhold mellom Betel og Ai, vest for Ai. Men Joshua tilbrakte natten blant folket. 10 Joshua sto tidlig opp om morgenen, samlet folket og dro opp, han og Israels eldste foran folket til Ai. 11 Og alt folket av krigere som var med ham, dro opp og nærmet seg, og kom foran byen og slo leir nord for Ai. Det var en dal mellom dem og Ai. 12 Og han tok omtrent fem tusen mann og satte dem i bakhold mellom Betel og Ai, vest for byen. 13 Så plasserte de folk, både hæren som var nord for byen, og de i bakholdet vest for byen. Joshua gikk den natten inn i dalens midt. 14 Da kongen av Ai så dette, skyndte han seg og sto opp tidlig, og mennene fra byen dro ut mot Israel i strid, i det fastsatte tidsrom, foran slettelandet. Han visste imidlertid ikke at det var et bakhold mot ham bak byen. 15 Joshua og hele Israel lot som om de ble slått foran dem, og flyktet mot ørkenen. 16 Alle mennene i Ai ble kalt sammen for å forfølge dem, og de forfulgte Joshua og ble dratt bort fra byen. 17 Det var ingen igjen i Ai eller Betel som ikke dro ut etter Israel. De lot byen stå åpen og forfulgte Israel. 18 Og Herren sa til Joshua: Rekk ut spydet du har i hånden mot Ai, for jeg vil gi den i din hånd. Og Joshua rakte ut spydet han hadde i hånden mot byen. 19 Da reiste bakholdet seg raskt fra sitt sted, og de løp straks han rakte ut hånden, og de tok byen og satte den i brann. 20 Da mennene i Ai snudde seg og så, se, røyken fra byen steg opp mot himmelen, og de hadde ikke mulighet til å flykte hverken hit eller dit. Og folket som flyktet til ørkenen, vendte seg mot forfølgerne. 21 Og da Joshua og hele Israel så at bakholdet hadde tatt byen, og at røyken fra byen steg opp, vendte de tilbake og drepte mennene i Ai. 22 De andre kom ut av byen mot dem, slik at de var omgitt av Israel, noen på denne siden og noen på den. Og de slo dem, så det ikke var noen igjen som unnslapp. 23 Og kongen av Ai tok de levende og førte ham til Joshua. 24 Og da Israel hadde fullført å slå alle innbyggerne i Ai på marken, i ørkenen der de jaget dem, og de alle falt for sverdet til de var fortært, vendte alle israelittene tilbake til Ai og slo det med sverdet. 25 Og alle som falt den dag, både menn og kvinner, var tolv tusen, alle mennene i Ai. 26 For Joshua trakk ikke hånden tilbake som han hadde rakt ut spydet med, før han hadde fullstendig ødelagt alle innbyggerne i Ai. 27 Bare buskapen og byttet fra byen tok Israel som bytte til seg selv, etter Herrens ord som han hadde befalt Joshua. 28 Og Joshua brente Ai og gjorde den til en haug for alltid, en ødemark inntil denne dag. 29 Og kongen av Ai hengte han på et tre til kvelden: etter solnedgang befalte Joshua at de skulle ta hans kropp ned fra treet og kaste den ved inngangen til byporten, og reise en stor steinhaug over den, som er der til denne dag. 30 Deretter bygde Joshua et alter til Herren Israels Gud på fjellet Ebal. 31 Som Moses, Herrens tjener, hadde befalt israelsmennene, som det står skrevet i lovboken til Moses, et alter av hele steiner, som ingen hadde løftet noen jern over. Og de ofret brennoffer til Herren, og ofret fredsoffer. 32 Og han skrev der på steinene en kopi av loven til Moses, som han skrev i nærvær av Israels barn. 33 Og hele Israel, med deres eldste, embetsmenn og dommere, sto på hver sin side av paktens ark, foran Levittenes prester som bar Herrens paktens ark, både vanlige folk og de innfødte blant dem; halvparten av dem foran fjellet Gerisim, og halvparten foran fjellet Ebal, slik Moses, Herrens tjener, hadde befalt, for å velsigne Israels folk. 34 Deretter leste han alle ordene i loven, velsignelsene og forbannelsene, slik det står skrevet i lovboken. 35 Det var ikke et ord av alt det Moses hadde befalt, som Joshua ikke leste opp foran hele Israels forsamling, med kvinnene, barna og de fremmede som bodde blant dem.