Dommernes bok 20:22

KJV 1769 norsk

Og folket, Israels menn, tok mot til seg og stilte opp slagorden igjen på det stedet der de sto den første dagen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 20:15 : 15 Og benjaminittene ble på det tidspunktet talt opp fra byene, tjueseks tusen menn som bar sverd, foruten innbyggerne i Gibea, som utgjorde syv hundre utvalgte menn.
  • Dom 20:17 : 17 Og Israels menn, utenom Benjamin, ble talt opp til fire hundre tusen menn som bar sverd; alle disse var krigsmenn.
  • 1 Sam 30:6 : 6 David ble svært urolig, for folket talte om å steine ham, siden hele folket var bedrøvet, hver mann på grunn av sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.
  • 2 Sam 11:25 : 25 David sa til budbæreren: Si til Joab: La ikke dette mishage deg, for sverdet fortærer den ene som den andre. Forsterk angrepet mot byen og ødelegg den! Oppmuntre jo ham!
  • Sal 64:5 : 5 De oppmuntrer hverandre i en ond sak; de snakker om å legge skjulte feller, de sier: Hvem skal se dem?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    17Og Israels menn, utenom Benjamin, ble talt opp til fire hundre tusen menn som bar sverd; alle disse var krigsmenn.

    18Og israelittene sto opp og dro til Guds hus og spurte Herren om råd, og sa: Hvem av oss skal først gå til kamp mot benjaminittene? Og Herren sa: Juda skal gå opp først.

    19Og israelittene sto opp om morgenen og slo leir mot Gibea.

    20Og Israels menn gikk ut til kamp mot Benjamin; og Israels menn stilte seg opp i slagorden mot dem ved Gibea.

    21Men benjaminittene kom ut fra Gibea, og drepte den dagen av israelittene tjue to tusen menn.

  • 80%

    23(Og israelittene gikk opp og gråt for Herren helt til kvelden, og spurte Herren om råd, og sa: Skal jeg igjen gå til kamp mot benjaminittene, min bror? Og Herren sa: Dra opp mot dem.)

    24Og israelittene nærmet seg benjaminittene den andre dagen.

    25Og Benjamin dro ut mot dem fra Gibea den andre dagen, og drepte den gangen av israelittene ytterligere atten tusen menn; alle disse trakk sverdet.

    26Da dro alle israelittene, og hele folket, opp til Guds hus og gråt, og satt der foran Herren og fastet den dagen til kvelden, og ofret brennoffer og fredsoffer for Herren.

    27Og israelittene spurte Herren (for Guds paktsark var der på den tiden,

    28Og Pinehas, Eliesers sønn, Arons sønn, var der foran den i de dagene), og sa: Skal jeg igjen gå ut til kamp mot benjaminittene, min bror, eller skal jeg slutte? Og Herren sa: Gå opp; for i morgen vil jeg gi dem i din hånd.

    29Og Israel satte noen i bakhold rundt omkring Gibea.

    30Og israelittene gikk opp mot benjaminittene den tredje dagen og stilte opp slagorden mot Gibea, som de tidligere hadde gjort.

    31Og benjaminittene dro ut mot folket og ble ledet bort fra byen, og de begynte å slå og drepe av folket, som de tidligere hadde gjort, på veiene, hvor den ene går opp til Guds hus og den andre til Gibea i marken, omtrent tredve menn av Israel.

    32Og benjaminittene sa: De er slått ned foran oss, som i begynnelsen. Men israelittene sa: La oss flykte og trekke dem bort fra byen til veiene.

    33Og alle Israels menn reiste seg opp fra sitt sted og stilte opp slagorden ved Baal-Tamar; og de som lå i bakhold i Israel, kom ut fra sine steder, fra markene ved Gibea.

    34Og det kom mot Gibea ti tusen utvalgte menn fra hele Israel, og slaget ble heftig; men de visste ikke at ulykken var nær dem.

    35Og Herren slo Benjamin foran Israel; og israelittene ødela den dagen tjuefem tusen og ett hundre menn av benjaminittenes folk: alle disse bar sverd.

    36Så benjaminittene så at de var slått; for Israels menn ga plass til benjaminittene, fordi de stolte på bakholdet som de hadde satt ved siden av Gibea.

  • 39Og da Israels menn trakk seg tilbake i slaget, begynte benjaminittene å slå og drepe omkring tretti menn av Israel, for de sa: Sannelig, de er slått ned foran oss, som i det første slaget.

  • 77%

    14Men benjaminittene samlet seg fra byene til Gibea for å dra ut til krig mot israelittene.

    15Og benjaminittene ble på det tidspunktet talt opp fra byene, tjueseks tusen menn som bar sverd, foruten innbyggerne i Gibea, som utgjorde syv hundre utvalgte menn.

  • 21Israel og filisterne hadde stilt opp slagorden, hær mot hær.

  • 74%

    41Og da Israels menn vendte tilbake, ble benjaminittene forbløffet: for de så at ulykken hadde kommet over dem.

    42Derfor vendte de ryggen mot Israels menn og flyktet mot villmarkens vei, men slaget nådde dem; og de som kom ut av byene, ødela dem midt blant dem.

    43Slik omringet de benjaminittene, forfulgte dem og tråkket dem ned til letthet øst for Gibea mot solens oppgang.

    44Og det falt av Benjamin atten tusen menn; alle disse var tapre krigere.

    45Og de vendte seg og flyktet mot ødemarken til Rimmon-klippen: og de samlet opp av dem på veiene fem tusen menn; og forfulgte dem hardt til Gidom, og slo to tusen menn av dem.

    46Slik at alle som falt av Benjamin den dagen, var tjuefem tusen menn som bar sverd; alle disse var tapre krigere.

  • 73%

    10Og vi vil ta ti mann av hundre fra alle Israels stammer, og hundre av tusen, og tusen av ti tusen, for å skaffe mat til folket, slik at de kan gjøre slik når de kommer til Gibea i Benjamin, på grunn av all den tåpelighet de har utført i Israel.

    11Så alle Israels menn samlet seg mot byen, forenet som én mann.

    12Og Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som er gjort blant dere?

  • 73%

    1Da dro alle israelittene ut, og forsamlingen samlet seg som én mann, fra Dan til Beer-Seba, og også landet Gilead, framfor Herren i Mispa.

    2Og lederne for hele folket, alle Israels stammer, stilte seg fram i Guds folkeforsamling, fire hundre tusen fotsoldater som bar sverd.

  • 7Der ble Israels folk slått av Davids tjenere, og den dagen falt det tjue tusen mann i et stort slag.

  • 71%

    21Dessuten, de hebreere som tidligere hadde vært med filisterne, og som hadde gått opp med dem til leiren fra omkringliggende steder, også de sluttet seg til israelittene som var med Saul og Jonatan.

    22Alle de mennene i Israel som hadde gjemt seg på Efraims fjell, da de hørte at filisterne flyktet, fulgte også etter dem i slaget.

  • 12Og da israelittene hørte om det, samlet hele menigheten seg i Sjilo for å føre krig mot dem.

  • 2Saul og Israels menn samlet seg og slo leir i Ela-dalen, og stilte seg i slagorden mot filisterne.

  • 2Filisterne stilte seg opp i slagordning mot Israel, og da slaget begynte, ble Israel slått av filisterne. De drepte omtrent fire tusen menn fra hæren på marken.

  • 29De lå mot hverandre i sju dager. På den sjuende dagen begynte slaget, og Israels barn slo hundre tusen syriske fotfolk på en dag.

  • 48Og Israels menn vendte igjen mot benjaminittene, og slo dem med sverdets egg, både mennene i hver by, dyrene, og alt som kom for hånd: de satte også fyr på alle byene de kom til.

  • 23Israels menn samlet seg fra Naftali, Asjer og hele Manasse og forfulgte midianittene.

  • 13Vær modige, og la oss vise tapperhet for vårt folk og for våre Guds byer. Måtte Herren gjøre det som er godt i hans øyne.»

  • 9Vær modige og vær menn, dere filistere, så dere ikke blir treller for hebreerne, slik de har vært for dere. Vær menn og kjemp!

  • 25Da samlet Benjamins barn seg etter Abner og dannet en tropp, og stilte seg på toppen av en ås.

  • 3Og han skal si til dem: Hør, Israel, i dag skal dere møte deres fiender i kamp. La ikke hjertene deres bli motløse, frykt ikke og skjelv ikke, og vær ikke redde for dem.

  • 25Samle en hær lik den som du har tapt, hest for hest og vogn for vogn, og la oss kjempe mot dem i sletten. Sikkert vil vi være sterkere enn dem. Han hørte på dem og gjorde slik.

  • 12Vær modige, og la oss være sterke for vårt folk og for vår Guds byer. Må Herren gjøre det som er godt i hans øyne.

  • 15Folket angret det som hadde skjedd med Benjamin, for Herren hadde laget et brudd i Israels stammer.