Markus 5:43
Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og sa at hun skulle få noe å spise.
Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og sa at hun skulle få noe å spise.
Og han påla dem strengt at ingen måtte få vite det, og sa at hun skulle få noe å spise.
Og han forbød dem strengt å la noen få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.
Han bød dem strengt at ingen måtte få vite dette, og sa at hun skulle få noe å spise.
Og han påla dem strengt at ingen skulle vite om dette; og befalte at noe skulle gis henne å spise.
Og han befalte dem bestemt at ingen skulle vite om dette, og sa at hun skulle få noe å spise.
Og han befalte dem strengt at ingen skulle vite dette, og sa at noe skulle gis henne å spise.
Han påla dem sterkt at ingen måtte få vite dette, og sa at de skulle gi henne noe å spise.
Men han påla dem strengt at ingen skulle få vite om det, og sa at hun skulle få noe å spise.
Han forbød dem strengt å si noe om dette til noen, og sa at de skulle gi henne noe å spise.
Han ba dem inntrengende om at ingen skulle få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.
Han advarte dem strengt om at ingen skulle vite om det, og befalte at hun skulle få noe å spise.
Han ga dem streng beskjed om at ingen måtte få vite noe, og sa at hun skulle få noe å spise.
Han ga dem streng beskjed om at ingen måtte få vite noe, og sa at hun skulle få noe å spise.
Han ga dem streng beskjed om at ingen måtte få vite dette, og sa at de skulle gi henne noe å spise.
Jesus strictly ordered them not to let anyone know about this, and He told them to give her something to eat.
Han påla dem strengt å ikke la noen få vite dette, og sa at hun skulle få noe å spise.
Og han bød dem meget, at Ingen skulde faae dette at vide; og han sagde, at de skulde give hende at æde.
And he charged them strictly that no man should know it; and commanded that something should be given her to eat.
And he charged them straitly that no man should know it; and commanded that something should be given her to eat.
Han ba dem strengt om at ingen skulle få vite dette, og sa at hun skulle få noe å spise.
og han befalte dem strengt at ingen fikk vite det, og sa at de skulle gi henne noe å spise.
Han ga dem strengt beskjed om at ingen skulle få vite dette, og ba om at de skulle gi henne noe å spise.
Og han påla dem sterkt at ingen måtte få vite dette, og ba om at hun skulle få mat.
And he charged the straytely that no man shuld knowe of it and comaunded to geve her meate.
And he charged them strately, that no man shulde knowe of it, and sayde vnto them, that they shulde geue her to eate.
And he charged them straitly that no man should knowe of it, and commaunded to giue her meate.
And he charged them straytly, that no man shoulde knowe of it: and commaunded to geue her meate.
And he charged them straitly that no man should know it; and commanded that something should be given her to eat.
He strictly ordered them that no one should know this, and commanded that something should be given to her to eat.
and he charged them much, that no one may know this thing, and he said that there be given to her to eat.
And he charged them much that no man should know this: and he commanded that `something' should be given her to eat.
And he charged them much that no man should know this: and he commanded that [something] should be given her to eat.
And he gave them special orders that they were not to say anything of this; and he said that some food was to be given to her.
He strictly ordered them that no one should know this, and commanded that something should be given to her to eat.
He strictly ordered that no one should know about this, and told them to give her something to eat.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
53De lo av ham, for de visste at hun var død.
54Men han sendte dem alle ut, tok henne i hånden og ropte: Pike, stå opp!
55Hennes livsånde vendte tilbake, og hun reiste seg straks opp, og han befalte at de skulle gi henne noe å spise.
56Hennes foreldre ble forbløffet, men han befalte dem å ikke fortelle noen hva som hadde skjedd.
39Da han hadde gått inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere så mye ståk og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.
40Men de lo ham ut. Når han hadde sendt dem alle ut, tok han barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
41Og han tok barnet ved hånden og sa til henne: Talitha cumi, som betyr: Pike, jeg sier deg, stå opp.
42Og straks sto piken opp og gikk omkring, for hun var tolv år gammel. Og de ble overveldet av stor forundring.
21Og han påla dem strengt, og befalte dem å ikke fortelle noen om dette.
12Men han påla dem strengt at de ikke skulle gjøre ham kjent.
16Og han forbød dem å gjøre ham kjent,
30Han advarte dem mot å fortelle dette til noen.
30Og deres øyne ble åpnet; og Jesus befalte dem strengt: Se til at ingen får vite det.
36Jesus befalte dem at de ikke skulle fortelle det til noen, men jo mer han forbød dem, desto mere spredte de det.
30De dro derfra og reiste gjennom Galilea, men han ønsket ikke at noen skulle vite det.
43Jesus ga ham en streng advarsel og sendte ham straks bort.
44Han sa til ham: Se til at du ikke sier noe til noen, men gå, vis deg for presten og gi det offeret som Moses har befalt, som et vitnesbyrd for dem.
49Mens han ennå talte, kom en fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død; ikke bry mesteren mer.
50Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke; bare tro, så skal hun bli reddet.
51Og da han kom inn i huset, tillot han ingen å gå inn med seg unntatt Peter, Jakob og Johannes, samt barnets far og mor.
42for han hadde en eneste datter, omtrent tolv år gammel, og hun lå for døden. Men da han gikk, trengte mengden seg på ham.
43Og en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år, og hadde brukt opp alt hun eide på leger, uten å bli helbredet av noen,
25Men da folket var sendt ut, gikk han inn, tok henne ved hånden, og jenta sto opp.
31I mellomtiden ba disiplene ham og sa: Rabbi, spis.
32Men han sa til dem: Jeg har mat å spise som dere ikke vet om.
33Disiplene sa da til hverandre: Har noen brakt ham mat?
13Men han sa til dem: Gi dere dem noe å spise. De svarte: Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, med mindre vi skal gå og kjøpe mat til hele dette folket.
9Mens de gikk ned fra fjellet, befalte han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett før Menneskesønnen var oppstått fra de døde.
24Deretter dro han opp og gikk til grensen til Tyrus og Sidon. Han gikk inn i et hus og ville ikke at noen skulle vite det, men han kunne ikke holde seg skjult.
20Deretter befalte han disiplene at de ikke skulle si til noen at han var Jesus Kristus.
14Jesus formante ham om ikke å si det til noen, men å gå og vise seg for presten og ofre det Moses hadde påbudt, som et vitnesbyrd for dem.
32Han så seg omkring for å få øye på henne som hadde gjort det.
33Da kom kvinnen, skjelvende og redd, fordi hun visste hva som hadde skjedd med henne, og falt ned for ham og sa ham hele sannheten.
16Men Jesus sa til dem: De behøver ikke gå bort; gi dere dem noe å spise.
23Han bønnfalt ham innstendig og sa: Min lille datter ligger for døden. Kom og legg dine hender på henne, så hun kan bli frisk og leve.
18Mens han talte dette til dem, kom en viss leder og tilba ham, og sa: Min datter er nettopp død; men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.
15Han rørte ved hennes hånd, og feberen forlot henne, og hun sto opp og tjente dem.
13Jesus kom og tok brødet og ga dem, og også fisken.
31Han gikk bort til henne, tok henne i hånden og reiste henne opp, og straks forlot feberen henne, og hun betjente dem.
47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende fram og kastet seg ned for ham, og hun fortalte for hele folket hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks ble helbredet.
41Mens de ennå ikke kunne tro av glede og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her?
39Han bøyde seg over henne, truet feberen, og den forlot henne. Straks sto hun opp og tjente dem.
23Men han svarte henne ikke et ord. Og disiplene kom og ba ham: Send henne bort, for hun roper etter oss.
4Og Jesus sa til ham: Se til at du ikke sier det til noen, men gå og vis deg for presten, og bær frem den gaven som Moses har befalt, som et vitnesbyrd for dem.
28Da svarte Jesus og sa til henne: Å kvinne, stor er din tro! Det skal bli som du vil. Og fra den samme timen ble datteren helbredet.
35Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstandernes hus og sa: Din datter er død. Hvorfor besvære Mesteren lenger?
43Han tok det og spiste det foran dem.
37Men han svarte: Gi dere dem noe å spise. De sa til ham: Skal vi kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem noe å spise?
29Straks stanset hennes blødninger, og hun merket i sin kropp at hun var helbredet fra sin plage.
5Jesus sier til dem: "Barn, har dere noe å spise?" De svarte ham: "Nei."