Matteus 14:25

KJV 1769 norsk

Og i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 9:8 : 8 Han som alene brer ut himmelen og vandrer på havets bølger.
  • Matt 24:43 : 43 Men vit dette: Hadde husherren visst i hvilken nattevakt tyven ville komme, ville han ha våket og ikke latt huset bli brutt opp.
  • Mark 6:48 : 48 Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Omkring den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og han ville gå forbi dem.
  • Luk 12:38 : 38 Og om han kommer i andre nattevakt, eller i tredje, og finner dem våkne, er disse tjenerne salige.
  • Joh 6:19 : 19 Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tredve stadier, så de Jesus gå på sjøen nærme seg båten; og de ble redde.
  • Åp 10:2 : 2 Han hadde i hånden en liten bok som var åpen. Han satte sin høyre fot på havet og sin venstre fot på jorden.
  • Åp 10:5 : 5 Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet hånden mot himmelen
  • Åp 10:8 : 8 Og stemmen som jeg hørte fra himmelen, talte til meg igjen og sa: 'Gå og ta den lille boken som er åpen i hånda på engelen som står på havet og på jorden.'
  • Sal 93:3-4 : 3 Elvene har hevet seg, Herre, elvene har hevet sin røst; elvene løfter opp sine bølger. 4 Herren i det høye er mektigere enn bruset av mange vann, ja, enn de mektige bølgene i havet.
  • Sal 104:3 : 3 Du legger bjelkene til dine kamre i vannene; du gjør skyene til din vogn og ferdes på vindens vinger.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    47Da kvelden kom, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.

    48Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Omkring den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og han ville gå forbi dem.

    49Da de så ham gå på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de ropte ut.

    50For de så ham alle og ble skremt. Men umiddelbart snakket han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er jeg. Vær ikke redde.

    51Han steg opp i båten til dem, og vinden stilnet. De ble helt overveldet og forundret.

  • 88%

    26Og da disiplene så ham gå på sjøen, ble de skremt og sa: Det er et spøkelse. Og de ropte i frykt.

    27Men straks sa Jesus til dem: Vær ved godt mot; det er meg; frykt ikke.

    28Og Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, så byd meg å komme til deg på vannet.

    29Og han sa: Kom. Og da Peter var kommet ut av båten, gikk han på vannet for å komme til Jesus.

    30Men da han så vinden blåse hardt, ble han redd, og begynte å synke, han ropte og sa: Herre, redd meg.

    31Og straks rakte Jesus ut hånden og grep ham, og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?

    32Og da de kom inn i båten, løyet vinden.

    33Og de som var i båten kom og tilba ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.

    34Og da de hadde dratt over, kom de til landet Gennesaret.

  • 85%

    22Straks etterpå fikk Jesus disiplene sine til å gå inn i en båt og dra foran ham over til den andre siden, mens han sendte folkemengden bort.

    23Og når han hadde sendt folkemengden bort, gikk han opp i fjellet for seg selv for å be. Da det ble kveld, var han der alene.

    24Men båten var nå midt ute på sjøen, kastet hit og dit av bølgene, for vinden var imot.

  • 83%

    16Da det ble kveld, gikk disiplene ned til sjøen.

    17De gikk om bord i en båt og satte over sjøen mot Kapernaum. Det var blitt mørkt, og Jesus var ikke kommet til dem.

    18Og det gikk en kraftig vind, slik at havet begynte å bli urolig.

    19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tredve stadier, så de Jesus gå på sjøen nærme seg båten; og de ble redde.

    20Men han sa til dem: «Det er meg, vær ikke redde.»

    21Da tok de villig imot ham i båten, og straks var båten ved landet de skulle til.

    22Dagen etter så folket som stod på den andre siden av sjøen at det ikke hadde vært noen annen båt der enn den ene disiplene hadde gått om bord i, og at Jesus ikke hadde gått sammen med dem i båten, men at disiplene hadde reist alene.

  • 80%

    23Og da han gikk om bord i båten, fulgte disiplene hans ham.

    24Og se, det ble en voldsom storm på sjøen, slik at båten var dekket av bølgene, men han sov.

    25Da kom disiplene til ham, vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under!

    26Og han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble helt stille.

    27Mennene undret seg og sa: Hva slags mann er dette, at til og med vinden og sjøen adlyder ham.

  • 80%

    35Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.

    36Og da de hadde sendt bort folkemengden, tok de ham med i båten som han satt i. Og det var også andre små båter med ham.

    37Og en voldsom storm oppsto, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

    38Han selv lå akter i båten og sov på en pute. De vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: Stillhet, vær stille! Og vinden la seg, og det ble blikkstille.

    40Og han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere enda ikke tro?

    41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han, siden til og med vinden og sjøen lyder ham?

  • 78%

    22En dag gikk han inn i en båt med sine disipler, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av innsjøen. Og de satte av sted.

    23Men mens de seilte, falt han i søvn; og en storm kastet seg over innsjøen, og de ble fylt med vann og var i fare.

    24Og de kom til ham, vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Da sto han opp og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

    25Så sa han til dem: Hvor er deres tro? Og de ble redde og undret seg, og sa til hverandre: Hva slags mann er dette! For selv vinden og vannet befaler han, og de adlyder ham.

  • 4Da morgenen kom, stod Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var Jesus.

  • 74%

    36Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.

    37De ble skremte og redde, og trodde de så en ånd.

  • 1Og han begynte igjen å undervise ved sjøen, og en stor folkemengde samlet seg rundt ham, så han gikk ombord i en båt og satt i sjøen, mens hele folkemengden var på land ved sjøen.

  • 73%

    12Han svarte: «Ta meg og kast meg i havet, så vil det bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen er over dere.»

    13Likevel rodde mennene hardt for å få skipet til land, men de klarte det ikke, for havet stormet stadig sterkere mot dem.

  • 37Da han kom tilbake, fant han dem sovende, og han sa til Peter, Simon, sover du? Kunne du ikke våke én time?

  • 17Da det ble kveld, kom han dit med de tolv.

  • 27Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriahavet, trodde mannskapet ved midnatt at de nærmet seg land.

  • 7Men Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reis dere opp, og vær ikke redde.