Nehemja 13:25
Og jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av dem, rev av deres hår, og fikk dem til å sverge ved Gud, og sa: Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner, eller ta deres døtre til deres sønner eller for dere selv.
Og jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av dem, rev av deres hår, og fikk dem til å sverge ved Gud, og sa: Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner, eller ta deres døtre til deres sønner eller for dere selv.
Jeg tok dem hardt i rette, forbannet dem, slo noen av dem og rev dem i håret. Jeg fikk dem til å sverge ved Gud og sa: Dere skal ikke gi døtrene deres til deres sønner, og dere skal ikke ta deres døtre til sønnene deres eller til dere selv.
Jeg gikk i rette med dem og forbannet dem, jeg slo noen av mennene og rev dem i håret. Jeg tok dem i ed ved Gud: Dere skal ikke gi døtrene deres til sønnene deres, og dere skal ikke ta deres døtre til sønnene deres eller for dere selv.
Jeg tok dem hardt i rette, forbannet dem, slo noen av mennene og rev dem i håret, og jeg fikk dem til å sverge ved Gud: Dere skal ikke gi døtrene deres til deres sønner, og dere skal ikke ta noen av deres døtre til sønnene deres eller til dere selv.
Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av dem, og rev ut håret deres. Jeg tvang dem til å sverge ved Gud: 'Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner eller ta deres døtre til deres sønner eller dere selv.'
Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av dem og rev av dem håret, og lot dem sverge ved Gud, og sa: Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner, og heller ikke ta deres døtre til deres sønner eller dere selv.
Og jeg konfronterte dem, forbannet dem, og slo noen av dem, og rykket av dem håret, og fikk dem til å sverge ved Gud og sa, "Dere skal ikke gi døtrene deres til deres sønner, og heller ikke ta døtrene deres til deres sønner eller til dere selv."
Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av mennene og rev av dem håret. Jeg fikk dem til å sverge ved Gud: Dere skal ikke gi døtrene deres til deres sønner, og ikke ta deres døtre til deres sønner eller dere selv.
Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av mennene og rykket av dem håret, og jeg lot dem sverge ved Gud at de ikke skulle gi deres døtre til de fremmede sønnene eller ta deres døtre til sønnene sine eller seg selv.
Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av dem, og rev av dem håret, og fikk dem til å sverge ved Gud at de ikke skulle gi sine døtre til deres sønner, eller ta deres døtre til sine sønner eller for seg selv.
Jeg talte imot dem, forbannet dem, slo noen av dem, rev håret av dem og fikk dem til å sverge ved Gud: «Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner, eller ta deres døtre til deres sønner, eller til dere selv.»
Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av dem, og rev av dem håret, og fikk dem til å sverge ved Gud at de ikke skulle gi sine døtre til deres sønner, eller ta deres døtre til sine sønner eller for seg selv.
Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av mennene deres og rev ut håret deres. Jeg fikk dem til å avlegge en ed for Gud og sa: "Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner, eller ta deres døtre til deres sønner eller dere selv.
So I confronted them, cursed them, struck some of them, pulled out their hair, and made them swear by God: 'You must not give your daughters in marriage to their sons or take their daughters for your sons or yourselves.'
Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av dem og dro dem i håret. Jeg fikk dem til å sverge ved Gud: Dere skal ikke gi døtrene deres til deres sønner, ikke ta døtrenes deres til deres sønner eller for dere selv.
Og jeg trættede med dem og bandte dem, og slog (nogle) Mænd af dem og rev (Haar) af dem, og jeg tog en Ed af dem ved Gud, (sigende:) I skulle ikke give eders Døttre til deres Sønner, og ei tage af deres Døttre til eders Sønner eller til eder.
So I contended with them and cursed them, struck some of them and pulled out their hair, and made them swear by God, saying, You shall not give your daughters as wives to their sons, nor take their daughters for your sons or yourselves.
And I contended with them, and cursed them, and smote certain of them, and plucked off their hair, and made them swear by God, saying, Ye shall not give your daughters unto their sons, nor take their daughters unto your sons, or for yourselves.
Jeg tok det opp med dem, forbannet dem, slo noen av dem, rev av dem håret, og fikk dem til å sverge ved Gud ved å si: Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner, eller ta deres døtre for deres sønner eller for dere selv.
Jeg klandret dem, forbannet dem, slo noen av dem, og dro ut deres hår, og fikk dem til å sverge ved Gud: "Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner, og dere skal ikke ta deres døtre til deres sønner eller dere selv.
Jeg klandret dem, forbannet dem, slo noen av dem og rev av dem håret, og fikk dem til å sverge ved Gud: Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner, og ikke ta deres døtre for deres sønner eller dere selv.
Og jeg tok et oppgjør med dem, forbannet dem og slo noen av dem og rev ut håret deres; og jeg fikk dem til å sverge ved Gud og sa: Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner eller ta deres døtre til deres sønner eller dere selv.
And I reproued them, and cursed them, & smote certayne men of the, and plucte them vp, and toke an ooth of them by God: Ye shal not geue youre daughters vnto their sonnes, nether shal ye take their daughters vnto youre sonnes, or for youre selues.
Then I reprooued them, & cursed them, and smote certaine of them, and pulled off their heare, and tooke an othe of them by God, Yee shall not giue your daughters vnto their sonnes, neither shall ye take of their daughters vnto your sonnes, nor for your selues.
Then I reproued them, and cursed them, and smote certayne men of them, and made them bare: and toke an oth of them by God, Ye shall not geue your daughters vnto their sonnes, neither shall ye take their daughters vnto your sonnes, or for your selues.
And I contended with them, and cursed them, and smote certain of them, and plucked off their hair, and made them swear by God, [saying], Ye shall not give your daughters unto their sons, nor take their daughters unto your sons, or for yourselves.
I contended with them, and cursed them, and struck certain of them, and plucked off their hair, and made them swear by God, [saying], You shall not give your daughters to their sons, nor take their daughters for your sons, or for yourselves.
And I strive with them, and declare them vile, and smite certain of them, and pluck off their hair, and cause them to swear by God, `Ye do not give your daughters to their sons, nor do ye take of their daughters to your sons, and to yourselves.
And I contended with them, and cursed them, and smote certain of them, and plucked off their hair, and made them swear by God, `saying', Ye shall not give your daughters unto their sons, nor take their daughters for your sons, or for yourselves.
And I contended with them, and cursed them, and smote certain of them, and plucked off their hair, and made them swear by God, [saying], Ye shall not give your daughters unto their sons, nor take their daughters for your sons, or for yourselves.
And I took up the cause against them, cursing them and giving blows to some of them and pulling out their hair; and I made them take an oath by God, saying, You are not to give your daughters to their sons or take their daughters for your sons or for yourselves.
I contended with them, and cursed them, and struck certain of them, and plucked off their hair, and made them swear by God, [saying], "You shall not give your daughters to their sons, nor take their daughters for your sons, or for yourselves.
So I entered a complaint with them. I called down a curse on them, and I struck some of the men and pulled out their hair. I had them swear by God saying,“You will not marry off your daughters to their sons, and you will not take any of their daughters as wives for your sons or for yourselves!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23I de dager så jeg også jøder som hadde giftet seg med kvinner fra Asjdod, ammonittene og moabittene.
24Og deres barn snakket halvveis i asjdodittenes språk, og kunne ikke snakke jødenes språk, men etter det enkelte folks språk.
29De holdt seg til sine brødre, deres fornemme menn, og avla ed, og påtok seg en forbannelse, om å leve etter Guds lov, som var gitt ved Moses, Guds tjener, og følge og utøve alle Herrens, vår Guds, bud, hans lover og hans forskrifter;
30og vi lovet at vi ikke ville gi våre døtre til folkene i landet, eller ta deres døtre til våre sønner;
1Da dette var gjort, kom fyrstene til meg og sa: «Israels folk, prestene og levittene har ikke skilt seg fra folkene i landene, men praktiserer de samme avskyelige skikkene som kanaaneerne, hetittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene.»
2For de har tatt døtre fra disse folkene til seg selv og til sønnene sine, slik at den hellige ætten har blitt blandet med folkene i disse landene. Ja, fyrstene og lederne har vært de fremste i denne overtredelsen.
3Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker kappen og kappen min, rev av håret på hodet mitt og skjegget, og satt målløs ned.
12Derfor skal dere ikke gi deres døtre til deres sønner, heller ikke ta deres døtre til deres sønner, eller søke deres fred eller rikdom til evig tid, så dere kan være sterke, spise godt av landets frukt, og la det være en arv til deres barn for bestandig.
26Syndet ikke Israels konge Salomo i dette? Selv om det ikke var noen konge som ham blant mange nasjoner, og han var elsket av sin Gud, og Gud gjorde ham til konge over hele Israel. Likevel førte fremmede kvinner ham til synd.
27Skal vi da høre på dere for å gjøre dette store onde, ved å være troløse mot vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner?
28Og en av sønnene til Johjada, sønn av Yliashib, ypperstepresten, var svigersønn til Sanballat horonitten. Derfor drev jeg ham bort fra meg.
3Du skal heller ikke inngå ekteskap med dem. Du skal verken gi din datter til deres sønn eller ta deres datter til din sønn.
16Og du kan ta deres døtre til dine sønner, og deres døtre kan lokke dine sønner til å dyrke sine guder.
18Men vi kan ikke gi dem hustruer fra våre døtre, for Israels barn har sverget og sagt: Forbannet være den som gir en hustru til Benjamin.
1Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til en benjaminitisk mann.
6De tok deres døtre til koner og ga sine egne døtre til deres sønner, og de tilbad deres guder.
7Hvordan skal vi gi hustruer til dem som er igjen, når vi har sverget ved Herren at vi ikke vil gi dem våre døtre?
44Alle disse hadde tatt fremmede hustruer, og noen av dem hadde hustruer som hadde født dem barn.
2Og Sekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, svarte og sa til han: Vi har syndet mot vår Gud ved å ta fremmede kvinner fra folkene i landet. Likevel er det nå håp for Israel i denne saken.
3La oss nå inngå en pakt med vår Gud om å sende bort alle disse kvinnene og de barna som er født av dem, etter råd fra min herre og de som skjelver for Guds bud. La det gjøres i samsvar med loven.
17Da irettesatte jeg de fornemme i Juda og sa til dem: Hva er dette onde dere gjør, og vanhelliger sabbatsdagen?
14La våre ledere for hele forsamlingen nå tre frem, og la alle dem som har tatt fremmede hustruer i våre byer komme på fastsatte tider, sammen med byens eldste og dommere, til hans harme, vår Gud, for denne saken er blitt vendt bort fra oss.
24og min vrede skal flamme opp, og jeg vil drepe dere med sverdet; deres koner skal bli enker og deres barn farløse.
16Da vil vi gi våre døtre til dere og ta deres døtre til oss. Vi vil bo hos dere og bli ett folk.
6Og jeg ble svært sint da jeg hørte deres rop og disse ordene.
7Så rådførte jeg meg med meg selv, og irettesatte de edle og lederne, og sa til dem: Dere krever renter, hver av sin bror. Og jeg kalte sammen en stor forsamling mot dem.
8Og jeg sa til dem: Vi har etter evne kjøpt våre jødiske brødre fri, som var solgt til hedningene; og vil dere selge deres brødre, eller skal de selges til oss? Da tidde de stille og fant ikke noe å svare.
9Jeg sa også: Det er ikke bra det dere gjør; burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av hånet fra våre hedenske fiender?
10Presten sto opp og sa til dem: Dere har syndet ved å ta fremmede hustruer og dermed øke Israels skyld.
11Gjør nå bekjennelse for Herrens, deres fedres Guds, ansikt og gjør hans vilje: skill dere fra folkene i landet og de fremmede hustruene.
11Så irettesatte jeg lederne og sa: Hvorfor er Guds hus blitt forsømt? Og jeg samlet dem og satte dem på plass.
12Da sa de: Vi vil gi dem tilbake, og ikke kreve noe av dem; vi vil gjøre som du har sagt. Så kalte jeg prestene og lot dem avlegge ed på at de skulle gjøre etter dette løftet.
12Ellers, hvis dere vender tilbake, og holder dere til restene av disse nasjonene, de som blir igjen blant dere, og inngår ekteskap med dem, og går inn til dem, og de til dere,
21Da advarte jeg dem og sa til dem: Hvorfor setter dere opp leir ved muren? Om dere gjør det igjen, vil jeg legge hånd på dere. Fra da av kom de ikke mer på sabbaten.
19De ga sitt løfte om å sende bort sine hustruer, og som skyldige frembar de en vær fra flokken for sin overtredelse.
11Juda har handlet svikefullt, og en styggedom er begått i Israel og i Jerusalem. For Juda har vanhelliget Herrens hellighet, som han elsket, og har giftet seg med datteren av en fremmed gud.
25Og jeg vil sette min sjalusi mot deg, og de skal behandle deg rasende: de skal ta nesen og ørene dine bort; og din rest skal falle for sverdet: de skal ta dine sønner og døtre; og det som er igjen av deg skal fortæres av ild.
2Du skal ikke ta deg en kone, og du skal heller ikke få sønner eller døtre i dette stedet.
3Jeg skal få deg til å sverge ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, at du ikke skal ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaaneerne, blant dem jeg bor.
10Og nå har dere tenkt å undertrykke Judas og Jerusalems barn som slaver og slavinner for dere. Men er ikke dere også skyldige i synder mot Herren deres Gud?
37Min herre fikk meg til å sverge at jeg ikke skulle ta en kone til hans sønn fra døtrene til kanaaneerne, i hvis land jeg bor.
9Gifte dere med oss, gi oss deres døtre og ta våre døtre for dere.
10Nå har jeg i min hjertet å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, slik at hans harde vrede kan vende seg bort fra oss.
19Men alle lederne sa til hele menigheten: «Vi har sverget til dem ved Herrens Gud i Israel; nå kan vi derfor ikke røre dem.
13De sa til dem: «Dere skal ikke føre fangene hit, for allerede har vi syndet mot Herren, og nå har dere tenkt å legge enda mer til våre synder og vår skyld, for vår skyld er stor, og det er brennende vrede mot Israel.»
17De lot også sine sønner og døtre gå gjennom ilden, drev med spådomskunster og trolldom, og solgte seg selv for å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, for å vekke hans sinne.
27Derfor, se, jeg strakte ut min hånd over deg og reduserte din vedfangst. Jeg overga deg til dem som hater deg, filisternes døtre, som skammer seg over din skamløse ferd.