Johannes' åpenbaring 6:16
Og de sa til fjellene og klippene: Fall over oss, og skjul oss for ansiktet til han som sitter på tronen, og for Lammets vrede.
Og de sa til fjellene og klippene: Fall over oss, og skjul oss for ansiktet til han som sitter på tronen, og for Lammets vrede.
Og de sa til fjellene og klippene: Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede.
Og de sa til fjellene og klippene: Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede.
Og de sier til fjellene og klippene: «Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede.»
Og de sa til fjellene og klippene: "Fall på oss, og skjul oss fra ansiktet til ham som sitter på tronen, og fra Lammets vrede."
Og de sier til fjellene og steinene: "Fall over oss, og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og fra Lammets vrede;"
Og de sa til fjellene og klippene: Fall over oss, og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og fra vredens Lam.
og de sa til fjellene og klippene: Fall over oss og skjul oss for hans ansikt, han som sitter på tronen, og for Lammets vrede!
og de sa til fjellene og til klippene: Fall over oss og skjul oss fra ansiktet til ham som sitter på tronen, og fra vredens lam:
Og de sa til fjellene og klippene: 'Fall over oss og skjul oss for ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede.'
Og de sa til fjellene og klippene: Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede.
Og de ropte til fjellene og klippene: «Fall over oss og skjul oss for ham som sitter på tronen og for Lammet sin vrede.»
og de sa til fjellene og klippene: «Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede!
og de sa til fjellene og klippene: «Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede!
Og de sa til fjellene og klippene, Fall over oss og skjul oss fra ansiktet til ham som sitter på tronen, og fra Lammets vrede.
And they said to the mountains and the rocks, 'Fall on us and hide us from the face of the one seated on the throne and from the wrath of the Lamb!'
Og de ropte til fjellene og klippene: 'Fall over oss og skjul oss for han som sitter på tronen, og for Lammets vrede.'
og sagde til Bjergene og Klipperne: Styrter over os og skjuler os for hans Aasyn, som sidder paa Thronen, og for Lammets Vrede!
And said to the mountains and rocks, Fall on us, and hide us from the face of him who sits on the throne, and from the wrath of the Lamb:
And said to the mountains and rocks, Fall on us, and hide us from the face of him that sitteth on the throne, and from the wrath of the Lamb:
De sa til fjellene og steinene: "Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede,
Og de sa til fjellene og klippene: 'Fall over oss og skjul oss for ansiktet til Ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede,'
Og de sa til fjellene og klippene: Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede.
Og de ropte til fjellene og klippene: Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede.
and sayde to the hylles and rockes: fall on vs and hyde vs from the presence of him that sytteth on the seate and from the wrath of the lamb
and sayde to the hylles, and rockes: fall on vs, and hyde vs from the presence of him that sytteth on the seate, and from the wrath of the lambe,
And said to the mountaines & rocks, Fal on vs, and hide vs from the presence of him that sitteth on the throne, and from the wrath of the Lambe.
And sayde to the hylles & rockes, fall on vs, and hyde vs from the presence of him that sitteth on the throne, and from the wrath of the lambe:
And said to the mountains and rocks, Fall on us, and hide us from the face of him that sitteth on the throne, and from the wrath of the Lamb:
They told the mountains and the rocks, "Fall on us, and hide us from the face of him who sits on the throne, and from the wrath of the Lamb,
and they say to the mountains and to the rocks, `Fall upon us, and hide us from the face of Him who is sitting upon the throne, and from the anger of the Lamb,'
and they say to the mountains and to the rocks, Fall on us, and hide us from the face of him that sitteth on the throne, and from the wrath of the Lamb:
and they say to the mountains and to the rocks, Fall on us, and hide us from the face of him that sitteth on the throne, and from the wrath of the Lamb:
And they say to the mountains and to the rocks, Come down on us, covering us from the face of him who is seated on the high seat, and from the wrath of the Lamb:
They told the mountains and the rocks, "Fall on us, and hide us from the face of him who sits on the throne, and from the wrath of the Lamb,
They said to the mountains and to the rocks,“Fall on us and hide us from the face of the one who is seated on the throne and from the wrath of the Lamb,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Og da han åpnet det femte seglet, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt drept for Guds ords skyld, og for vitnesbyrdet de hadde.
10Og de ropte med høy røst, og sa: Hvor lenge, Herre, hellige og sanne, skal det vare før du dømmer og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
11Og hvite kapper ble gitt til hver enkelt av dem, og det ble sagt til dem at de skulle hvile enda en liten stund, til også deres medtjenere og brødre, som skulle bli drept slik de var, hadde nådd sitt mål.
12Og jeg så da han åpnet det sjette seglet, og se, det ble et stort jordskjelv, og solen ble svart som en sekk av hår, og månen ble som blod.
13Og stjernene på himmelen falt til jorden, som når et fikentre kaster sine umodne fiken når det blir ristet av en sterk vind.
14Og himmelen forsvant som når en bokrull rulles sammen, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted.
15Og kongene på jorden, de store menn, de rike menn, hærførerne, de mektige menn, hver slave og hver fri mann gjemte seg i hulene og i fjellenes klipper.
17For den store dagen for hans vrede er kommet, og hvem kan da stå?
30Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss, og til haugene: Skjul oss.
18Det kom lyn, stemmer og torden, og det ble et stort jordskjelv, så stort som det aldri har vært siden mennesker har vært på jorden.
19Den store byen ble delt i tre deler, og nasjonenes byer falt. Det store Babylon ble til minne for Gud, for at han skulle gi den kalken med sin vredes heftighet.
20Alle øyer forsvant, og fjellene ble ikke funnet.
21De skal flykte inn i kløfter i fjellene og inn i kløvede klipper av frykt for Herren og hans majestets herlighet, når han reiser seg for å ryste jorden voldsomt.
6For å bo i sprekkene i dalene, i jordens huler og i fjellene.
16da må de som er i Judea, flykte til fjellene.
11Og jeg så en stor hvit trone og han som satt på den; for hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det var ikke funnet noe sted for dem.
10Gå inn i fjellet og gjem deg i støvet for Herrens fryktinngytende nærvær og hans majestets herlighet.
10Og de ropte med høy røst: 'Frelsen tilhører vår Gud som sitter på tronen, og Lammet.'
18Folkene ble vred, din vrede er kommet, og tiden er inne for de døde til å bli dømt. Du vil gi lønn til dine tjenere, profetene, de hellige og dem som frykter ditt navn, små og store, og du skal ødelegge dem som ødelegger jorden.
19Guds tempel i himmelen ble åpnet, og hans paktsark ble sett i tempelet. Det var lyn, stemmer, torden, jordskjelv og kraftig hagl.
5Fjellene skjelver for ham, og åsene smelter, og jorden brenner ved hans nærvær, ja, verden og alle som bor der.
6Hvem kan stå foran hans vrede? Og hvem kan holde ut i hans brennende sinne? Hans varme er utøst som ild, og klippene styrtes ned av ham.
16De tjuefire eldste, som satt foran Gud på sine troner, falt på sine ansikter og tilba Gud.
19Mennesker skal flykte inn i klippehuler og jordens grotter av frykt for Herren og hans majestets herlighet, når han reiser seg for å ryste jorden voldsomt.
6Da disiplene hørte dette, falt de på sitt ansikt, fylt av frykt.
7som sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære; for timen for hans dom er kommet, og tilbe han som gjorde himmelen og jorden og havet og vannkildene.
6Og jeg hørte en stemme som lyden av en stor folkemengde, som lyden av mange vann og som lyden av mektige tordener, som sa: Halleluja! For Herren Gud, den allmektige, regjerer.
8De høye stedene i Avén, Israels synd, skal bli ødelagt; tornebusk og tistler skal komme opp på deres altere. De skal si til fjellene: Dekke oss! og til høydene: Falle over oss!
9Menneskene ble brent av den store heten, og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene; og de omvendte seg ikke for å gi ham ære.
1Og jeg så når Lammet åpnet det ene av seglene, og jeg hørte, som lyden av torden, en av de fire skapningene si: Kom og se.
1Og jeg hørte en høy røst fra tempelet som sa til de syv englene: Gå av sted og tøm skålene med Guds vrede over jorden.
21Da må de som er i Judea, flykte til fjellene, og de som er i byen, dra ut, og de som er på landet, må ikke dra inn i byen.
15Den dagen er en dag av vrede, en dag av trengsel og nød, en dag av ødeleggelse og fortapelse, en dag av mørke og tungsinn, en dag av skyer og tett mørke,
20Kom, mitt folk, gå inn i dine kamre og lukk dørene bak deg: skjul deg som det var for et øyeblikk, inntil vreden er over.
21For se, Herren kommer ut av sitt sted for å straffe jordens innbyggere for deres misgjerning; jorden skal også avsløre sitt blod og ikke lenger dekke over sine drepte.
15Derfor er de foran Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen skal bo blant dem.
14Når dere ser 'ødeleggelsens styggedom', som profeten Daniel har talt om, stå der den ikke skulle, (la den som leser dette forstå,) da skal de som er i Judea flykte til fjellene.
10Jorden skal skjelve foran dem, himmelen skal skjelve. Solen og månen skal bli mørke, og stjernene skal miste sin glans.
10skal han også drikke av Guds vredes vin, som er tømt ublandet i sin harmes beger; og han skal bli pint med ild og svovel i de hellige englers nærvær og i Lammets nærvær.
13Nasjonene skal ruse som bruset fra mange vannmasser, men Gud skal irettesette dem, og de skal flykte langt av sted, og bli jaget som agner på fjellene for vinden, og som en virvlende ting før stormen.
18Og det skal skje, at den som flykter fra fryktens skrik, skal falle i graven, og den som kommer opp fra graven, skal bli fanget i snaren. For himmelens luker er åpne, og jordens grunnvoller rister.
20Så fisken i havet, fuglene under himmelen, dyrene på marken, alle småkryp som kryper på jorden, og alle mennesker på jordens overflate skal skjelve for mitt nærvær. Fjellene skal bli kastet ned, bratte steder skal falle, og hver mur skal falle til jorden.
4Fjellene skal smelte under ham, og dalene skal splittes, som voks foran ilden, og som vann som strømmer nedover en bratt li.
16Han samlet dem sammen til stedet som på hebraisk kalles Harmageddon.
8Og alle som bor på jorden skal tilbe det, de som ikke har navn skrevet i livets bok tilhørende Lammet som ble slaktet fra verdens grunnleggelse.
2Derfor skal vi ikke frykte, selv om jorden skjelver og fjellene stuper i havet;
4Jeg hørte en annen stemme fra himmelen si: Kom ut fra henne, mitt folk, så dere ikke får del i hennes synder, og så dere ikke får del i hennes plager.
30Slik skal det være den dag da Menneskesønnen åpenbares.
6Og det åpnet sin munn i bespottelse mot Gud, for å spotte hans navn, hans bolig, og de som bor i himmelen.