1 Samuelsbok 25:32

Modernisert Norsk Bibel 1866

David sa til Abigail: Lovet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg for å møte meg i dag!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Luk 1:68 : 68 Lovet være Herren, Israels Gud, for han har besøkt og gjenløst sitt folk.
  • Sal 72:18 : 18 Lovet være Herren Gud, Israels Gud, han som alene gjør underfulle gjerninger!
  • 1 Mos 24:27 : 27 Og han sa: «Velsignet være Herren, min herres Abrahams Gud, som ikke har sluttet å vise sin godhet og trofasthet mot min herre. Når det gjelder meg, har Herren ledet meg på veien til min herres slektshus.
  • 2 Mos 18:10 : 10 Jetro sa: "Lovet være Herren, som har reddet dere fra egypternes og faraos hånd og han som har reddet folket fra å være undertrykt av egypterne!
  • Esra 7:27 : 27 Lovet være Herren, våre fedres Gud, som har satt noe slikt i kongens hjerte for å pryde Herrens hus i Jerusalem,
  • Sal 41:12-13 : 12 Slik forstår jeg at du har velbehag i meg, for min fiende skal ikke triumfere over meg. 13 Og meg, du holder meg oppe for min oppriktighets skyld, og setter meg foran ditt ansikt for alltid.
  • 2 Kor 8:16 : 16 Men Gud være takket, som la den samme ivrighet for dere i Titus' hjerte.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    33Velsignet er din klokskap, og velsignet være du, som har holdt meg fra å utøse blod i dag og fra å ta hevn med egen hånd!

    34For, så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg fra å skade deg, hadde du ikke skyndet deg og kommet for å møte meg, ville ingen mann i Nabals hus være i live ved daggry.

    35David tok det Abigail hadde brakt, og sa til henne: Dra i fred til ditt hjem. Jeg har hørt din bønn og vil oppfylle din anmodning.

    36Da Abigail kom tilbake til Nabal, hadde han et festmåltid som en konges gilde. Hans hjerte var beruset av drikk, så hun fortalte ham ingenting før morgenen.

  • 83%

    38Omtrent ti dager senere slo Herren ham, og han døde.

    39Da David hørte at Nabal var død, sa han: Lovet være Herren, som har forsvart min sak mot Nabal og holdt sin tjener borte fra det onde. Herren har latt Nabals ondskap komme over hodet hans selv. Og David sendte bud for å snakke med Abigail for å ta henne til kone.

    40Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, sa de til henne: David har sendt oss for å ta deg til sin hustru.

    41Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden, og sa: Se, din tjenerinne er her som en tjenestekvinne for å vaske Herrens tjeneres føtter.

    42Abigail gjorde seg raskt klar, steg opp på eselet, og med sine fem tjenestepiker fulgte hun Davids sendebud og ble hans hustru.

  • 79%

    30Og når Herren gjør alt det gode for min herre som han har lovet og setter deg som leder over Israel,

    31da skal ikke dette bli deg til en hindring eller et anstøt for ditt hjerte, at du har utøst uskyldig blod eller har hevnet deg selv. Når Herren gjør godt mot min herre, vær da så snill å huske på din tjener.

  • 14En av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: David sendte bud fra ørkenen for å ønske vår herre vel, men han svarte grovt.

  • 77%

    23Da Abigail så David, steg hun fort av eselet og kastet seg ned for ham med ansiktet mot jorden.

    24Hun falt ved føttene hans og sa: Min herre, la skylden bli på meg. La din tjener tillate å snakke til deg, og hør dine tjeners ord.

    25Min herre, bry deg ikke om denne onde mann, Nabal, for akkurat som hans navn er, slik er han. Nabal er navnet hans, og dårskap er i ham. Men jeg, din tjener, så ikke de unge menn du sendte.

    26Nå, min herre, så sant Herren lever, og så sant du lever, Herren har holdt deg fra blodskyld og fra å hevne deg med egen hånd. Måtte dine fiender og de som ønsker skade for min herre, bli som Nabal.

    27Her er gaven som din tjener har med til min herre, og la den bli gitt til de unge menn som følger min herre.

  • 76%

    4Da David i ørkenen hørte at Nabal klippet sauene sine,

    5sendte han ti unge menn og sa til dem: Gå opp til Karmel, og når dere kommer til Nabal, skal dere hilse ham i mitt navn.

    6Og dere skal si: Fred være med deg, fred være med ditt hus, og fred med alt du eier!

  • 10David lovet Herren for hele forsamlingen og sa: Velsignet være du, Herre, Israels Gud, vår far, fra evighet til evighet!

  • 4Han sa: Lovet være Herren, Israels Gud, som talte til min far David og nå har oppfylt det med sine hender, og sa:

  • 15Han sa: Lovet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David, og som nå har oppfylt det med sin hånd.

  • 74%

    17Da David hadde sagt dette til Saul, sa Saul: «Er dette din stemme, min sønn David?» Og Saul gråt høyt.

    18Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg. For du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.

    19I dag har du vist meg godhet, for Herren overga meg i dine hender, men du drepte meg ikke.

  • 74%

    8Spør de unge mennene dine, så vil de bekrefte det. La derfor de unge menn finne nåde i dine øyne, for vi har kommet på en festdag. Vær så snill å gi dine tjenere og din sønn David det du kan avse.

    9Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal slik som David hadde sagt, og deretter ventet de.

  • 25Saul sa til David: Velsignet være du, min sønn David! Du vil sikkert lykkes i det du gjør. Så dro David videre, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

  • 5Så sendte David bud til mennene i Jabes i Gilead og sa: Velsignet er dere av Herren fordi dere viste barmhjertighet mot deres herre Saul ved å begrave ham.

  • 21Saul svarte: 'Velsignet være dere av Herren for at dere viser medfølelse med meg.'

  • 48Og kongen sa også: Lovet være Herren, Israels Gud, som har gitt meg en etterfølger på tronen denne dag, så mine øyne kan se det!

  • 4Da kom Boas fra Betlehem og sa til innhøsterne: Herren være med dere! Og de svarte: Herren velsigne deg!

  • 17David gikk ut for å møte dem og sa: Kommer dere i fred til meg for å hjelpe meg, er mitt hjerte med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til fiender, til tross for at ingen urett finnes i mine hender, vil våre fedres Gud se det og straffe det.

  • 10Og David sa: 'Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Keila og ødelegge byen på grunn av meg.

  • 72%

    20Da hun red på eselet og kom ned langs fjellet i skjul, møtte hun David og hans menn, som kom ned mot henne.

    21David hadde nettopp sagt: Helt forgjeves har jeg voktet hvert eneste ting denne mannen eier i ørkenen, så intet har blitt borte. Likevel har han gjengjeldt meg ondt for godt.

  • 23Men David svarte: «Mine brødre, dere skal ikke gjøre slik med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne banden som kom mot oss i vår hånd.

  • 22Joab kastet seg ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg og velsignet kongen. Joab sa: «I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde for dine øyne, min herre konge, ettersom kongen har oppfylt sin tjeners bønn.»

  • 72%

    16For kongen vil høre det, for å redde sin tjenestekvinne fra den mannen som ønsker å ødelegge meg og min sønn fra Guds arv.

    17Din tjenestekvinne sa: ‘Må min herre kongens ord være til trøst, for min herre kongen er som en Guds engel til å høre godt og ondt. Må Herren din Gud være med deg.’

  • 28Ahimaas ropte til kongen: Fred! Han bøyde seg med ansiktet mot jorden for kongen og sa: Lovet være Herren din Gud, som har overgitt de menn som løftet hånden mot min herre, kongen!

  • 6Da kalte Akis på David og sa: Så sant Herren lever, du har vært pålitelig, og din opptreden med meg i leiren har vært god i mine øyne; jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra den dagen du kom til meg til nå. Men du er ikke godt likt av lederne.

  • 20Da sa David til hele forsamlingen: Nå, pris Herren deres Gud! Og hele forsamlingen priste Herren, sine fedres Gud, og de bøyde seg ned og tilba Herren og kongen.

  • 2Da spurte David Herren: 'Skal jeg dra og slå disse filisterne?' Og Herren svarte David: 'Dra, for du skal slå filisterne og redde Keila.'

  • 29at du ikke gjør oss noe ondt, som vi ikke har rørt deg, men bare gjort godt mot deg og latt deg dra bort i fred. Nå er du Herrens velsignede.

  • 7Da sa Natan til David: Du er den mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel og reddet deg fra Sauls hånd.

  • 10David sa til Saul: «Hvorfor hører du på menneskene som sier: ‘Se, David søker din ulykke’?

  • 17Eli svarte: "Gå i fred! Israels Gud gir deg det du har bedt om."

  • 9Lovet være Herren din Gud, som har hatt glede i deg og satt deg på Israels trone. Fordi Herren elsker Israel for alltid, har han satt deg til konge for å utøve rett og rettferdighet.»