Kongen spurte: «Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge! Det er ingen som kan gå til høyre eller venstre for det du har sagt, for din tjener Joab beordret meg det, og han la disse ordene i munnen til din tjenestekvinne.
Kongen sa: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Kvinnen svarte: Så sant du lever, min herre konge, ingen kan komme utenom noe av det min herre kongen har sagt; for din tjener Joab, det var han som ba meg, og han la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
Kongen sa: «Er Joabs hånd med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, ingen kan bøye til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt. Det var din tjener Joab som befalte meg; det var han som la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.»
Kongen sa: «Er Joabs hånd med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, ingen kan avvike til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt. Din tjener Joab, det var han som befalte meg; det er han som har lagt alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.»
Kongen spurte: «Har Joabs hånd noe med dette å gjøre?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, kan ingen avvike fra noen av de ordene du har sagt. Din tjener Joab befalte meg, og han la disse ordene i din tjenestinnes munn.»
Kongen sa: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Og kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, kan ingen vende seg til høyre eller venstre for noe som min herre kongen har talt. For din tjener Joab beordret meg, og han har lagt alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
Og kongen sa: "Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette?" Og kvinnen svarte: "Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan svare verken til høyre eller venstre for noe av det min herre konge har sagt; for din tjener Joab befalte meg, og han la ordene i munnen på din tjenerinne."
Kongen spurte: 'Er Joabs hånd med deg i alt dette?' Kvinnen svarte og sa: 'Så sant du lever, min herre konge, ingen kan vike verken til høyre eller til venstre fra det min herre kongen har sagt. Ja, det var din tjener Joab som gav meg befaling og la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
Og kongen sa: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Og kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan gå til høyre eller venstre fra alt det min herre kongen har talt; for din tjener Joab, han bød meg, og han la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
Kongen spurte: 'Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette?' Kvinnen svarte: 'Så sant du lever, min herre, konge, ingen kan avvike fra det du har sagt, for din tjener Joab befalte meg og satte alle disse ordene på min munn.'
Og kongen sa: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Og kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan gå til høyre eller venstre fra alt det min herre kongen har talt; for din tjener Joab, han bød meg, og han la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
Kongen spurte: «Har Joabs hånd vært med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre og konge, ingen kan vende seg til høyre eller venstre uten at min herre og konge merker det. Ja, det var din tjener Joab som instruerte meg, og han la alle ordene i munnen til din tjenerinne.»
The king asked, "Is the hand of Joab with you in all of this?" The woman answered, "As surely as you live, my lord the king, it is true. Your servant Joab instructed me and put all these words into the mouth of your servant."
Kongen spurte: 'Er Joabs hånd med deg i alt dette?' Kvinnen svarte og sa: 'Så sant du lever, min herre konge, ingen kan vike til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt. For din tjener Joab befalte meg, og han la alle disse ordene i din tjenerinnes munn.
And the king said, Is not the hand of Joab with thee in all this? And the woman answered and said, As thy soul liveth, my lord the king, none can turn to the right hand or to the left from ought that my lord the king hath spoken: for thy servant Joab, he bade me, and he put all these words in the mouth of thine handmaid:
Kongen spurte: "Er ikke Joabs hånd med i alt dette?" Kvinnen svarte: "Så sant du lever, min herre kongen, ingen kan vike til høyre eller venstre i noe av det min herre kongen har sagt, for din tjener Joab har bedt meg, og han la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
And the king said, Is not the hand of Joab with you in all this? And the woman answered and said, As your soul lives, my lord the king, no one can turn to the right hand or to the left from anything that my lord the king has spoken: for your servant Joab, he commanded me, and he put all these words in the mouth of your maidservant:
And the king said, Is not the hand of Joab with thee in all this? And the woman answered and said, As thy soul liveth, my lord the king, none can turn to the right hand or to the left from ought that my lord the king hath spoken: for thy servant Joab, he bade me, and he put all these words in the mouth of thine handmaid:
Kongen sa: Er Joabs hånd med deg i alt dette? Kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan vende seg til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt; for din tjener Joab, han beordret meg, og han la alle disse ordene i din tjenerinnes munn;
Kongen sa: 'Er Joabs hånd med deg i alt dette?' Kvinnen svarte: 'Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan gå til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt, for din tjener Joab har beordret meg, og han har lagt alle disse ordene i din tjenestekvinne sin munn.
Kongen sa: «Har Joabs hånd vært med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, ingen kan vike til høyre eller venstre fra noe min herre kongen har sagt. Din tjener Joab ga meg beskjed og la alle disse ordene i min munn, din tjenestekvinne.
Kongen spurte: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, kan ingen avvike til høyre eller venstre fra det som min herre kongen sier: Det var din tjener Joab som gav meg dette oppdraget og la disse ordene i min munn.
And the king said, Is the hand of Joab with thee in all this? And the woman answered and said, As thy soul liveth, my lord the king, none can turn to the right hand or to the left from aught that my lord the king hath spoken; for thy servant Joab, he bade me, and he put all these words in the mouth of thy handmaid;
And the king said, Is not the hand of Joab with thee in all this? And the woman answered and said, As thy soul liveth, my lord the king, none can turn to the right hand or to the left from ought that my lord the king hath spoken: for thy servant Joab, he bade me, and he put all these words in the mouth of thine handmaid:
The kynge sayde: Is not the hande of Ioab with the in all this? The woman answered and sayde: As truly as thy soule lyueth (my lorde O kynge,) there is els noman nether at the righte hande ner at ye lefte, but euen as my LORDE the kynge hath sayde, for thy seruaunt Ioab hath commaunded me, and he himselfe hath taughte thy handmayden all these wordes,
And the King said, Is not the hand of Ioab with thee in all this? Then the woman answered, and sayd, As thy soule liueth, my lord the King, I will not turne to the right hande nor to the left, from ought that my lorde the King hath spoken: for euen thy seruant Ioab bade mee, & he put all these wordes in the mouth of thine handmayde.
And the king sayd: Is not the hand of Ioab with thee in all this matter? The woman aunswered, and sayde: As thy soule liueth my lorde the king, I wil not turne to the right hande nor to the left from ought that my lorde the king hath spoke: for euen thy seruaunt Ioab bad me, and he put all these wordes in the mouth of thyne handmayde:
And the king said, [Is not] the hand of Joab with thee in all this? And the woman answered and said, [As] thy soul liveth, my lord the king, none can turn to the right hand or to the left from ought that my lord the king hath spoken: for thy servant Joab, he bade me, and he put all these words in the mouth of thine handmaid:
The king said, Is the hand of Joab with you in all this? The woman answered, As your soul lives, my lord the king, none can turn to the right hand or to the left from anything that my lord the king has spoken; for your servant Joab, he bade me, and he put all these words in the mouth of your handmaid;
And the king saith, `Is the hand of Joab with thee in all this?' And the woman answereth and saith, `Thy soul liveth, my lord, O king, none `doth turn' to the right or to the left from all that my lord the king hath spoken; for thy servant Joab he commanded me, and he put in the mouth of thy maid-servant all these words;
And the king said, Is the hand of Joab with thee in all this? And the woman answered and said, As thy soul liveth, my lord the king, none can turn to the right hand or to the left from aught that my lord the king hath spoken; for thy servant Joab, he bade me, and he put all these words in the mouth of thy handmaid;
And the king said, Is the hand of Joab with thee in all this? And the woman answered and said, As thy soul liveth, my lord the king, none can turn to the right hand or to the left from aught that my lord the king hath spoken; for thy servant Joab, he bade me, and he put all these words in the mouth of thy handmaid;
And the king said, Is not the hand of Joab with you in all this? And the woman in answer said, By the life of your soul, my lord the king, it is not possible for anyone to go to the right hand or to the left from anything said by the king: your servant Joab gave me orders, and put all these words in my mouth:
The king said, "Is the hand of Joab with you in all this?" The woman answered, "As your soul lives, my lord the king, no one can turn to the right hand or to the left from anything that my lord the king has spoken; for your servant Joab, he urged me, and he put all these words in the mouth of your handmaid;
The king said,“Did Joab put you up to all of this?” The woman answered,“As surely as you live, my lord the king, there is no deviation to the right or to the left from all that my lord the king has said. For your servant Joab gave me instructions. He has put all these words in your servant’s mouth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Nå har jeg kommet for å si dette til min herre kongen fordi folket har gjort meg redd. Din tjenestekvinne sa derfor: 'Jeg vil tale til kongen. Kanskje kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.'
16For kongen vil høre det, for å redde sin tjenestekvinne fra den mannen som ønsker å ødelegge meg og min sønn fra Guds arv.
17Din tjenestekvinne sa: ‘Må min herre kongens ord være til trøst, for min herre kongen er som en Guds engel til å høre godt og ondt. Må Herren din Gud være med deg.’
18Kongen svarte kvinnen: «Skjul ikke for meg det jeg vil spørre deg om.» Kvinnen sa: «La min herre konge spørre.»
20Joab gjorde dette for å endre sakens karakter. Men min herre har visdom som en Guds engel til å forstå alt som skjer på jorden.»
1Joab, sønn av Seruja, visste at kongens hjerte lente seg mot Absalom.
2Joab sendte bud til Tekoa og fikk en klok kvinne derfra. Han sa til henne: «Vær så snill og lat som om du sørger. Bruk sørgeklær og ikke bruk olje. Vær som en kvinne som har sørget lenge for en død.
3Gå så til kongen og snakk til ham på denne måten.» Joab la ordene i hennes munn.
4Kvinnen fra Tekoa talte til kongen, kastet seg ned på jorden med ansiktet først, og sa: «Hjelp, konge!»
5Kongen spurte: «Hva er det som plager deg?» Hun svarte: «Jeg er dessverre en enke; min mann er død.
6Din tjenestekvinne hadde to sønner. De begynte å slåss ute på marken, og det var ingen der til å skille dem. Den ene slo den andre og drepte ham.
7Nå har hele slekten vendt seg mot din tjenestekvinne og sier: ‘Gi oss mannen som slo sin bror, så vi kan drepe ham for å hevne hans blod og også utslette arvingen.’ Dermed vil de utslette den eneste glød som er igjen for meg, slik at min mann ikke får noe navn eller arv på jorden.»
8Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem, så skal jeg gi befalinger i saken din.»
9Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: «Min herre konge! Må misgjerningen falle over meg og min fars hus, mens kongen og hans trone er uskyldige.»
10Kongen sa: «Den som taler mot deg, skal bli brakt til meg, og han skal ikke plage deg mer.»
11Hun ba: «O konge, la din Gud huske på at blodhevnerne ikke skal fortsette å ødelegge, slik at de ikke skal utslette min sønn.» Han svarte: «Så sant Herren lever, ikke ett hår av din sønn skal falle til jorden.»
12Kvinnen sa: «La din tjenestekvinne få lov til å tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Snakk.»
13Kvinnen sa: «Hvorfor har du tenkt slik mot Guds folk? Når kongen har talt disse ordene, blir han selv skyldig, for han lar ikke den som er forvist komme tilbake.
16Da ropte en klok kvinne fra byen: «Hør, hør! Si til Joab: Kom nærmere, så jeg kan snakke med deg.»
17Da han kom nærmere, spurte kvinnen: «Er du Joab?» Han svarte: «Jeg er.» Hun sa: «Hør på din tjenestekvinnes ord.» Han svarte: «Jeg hører.»
5Joab gikk inn til kongen i hans hus og sa: I dag har du vannæret ansiktene til alle dine tjenere som i dag reddet ditt eget liv, dine sønners liv, dine døtres liv, dine hustruers liv og dine medhustruers liv.
20Joab svarte: «Langt derifra, langt derifra! Jeg ønsker ikke å ødelegge eller ødelegge byen.
21Slik er det ikke, men en mann fra Efraims fjell, ved navn Seba, Bikris sønn, har reist seg mot kongen, mot David. Gi ham til meg, så skal jeg forlate byen.» Kvinnen sa til Joab: «Hans hode skal kastes til deg over muren.»
3Men Joab sa: Må Herren legge til folket, som disse, hundre ganger så mange! Er de ikke, herre konge, alle Herrens tjenere? Hvorfor ønsker min herre dette? Hvorfor skulle dette være en skyld for Israel?
4Likevel vant kongens befaling over Joab; så Joab reiste ut og dro gjennom hele Israel, og kom tilbake til Jerusalem.
15Kongens tjenere svarte: 'Vi er dine tjenere, uansett hva min herre kongen bestemmer.'
13Gå inn til kong David og si: Har ikke du, min herre, konge, sverget til din tjenerinne at Salomo, din sønn, skal bli konge etter deg, og at han skal sitte på din trone? Hvorfor har da Adonja blitt konge?
24Joab kom til kongen og sa: Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg; hvorfor lot du ham gå slik at han fritt kunne dra?
17Hun sa til ham: Herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne at Salomo, din sønn, skal bli konge etter deg og sitte på tronen din.
39Da kongen passerte, ropte han: «Din tjener var i kampens midte og fikk en annen til å gi meg ansvaret for en mann, og sa: 'Hold denne mannen trygg. Hvis han mangler, skal ditt liv være i stedet for hans, eller du skal betale et talent sølv.'
40Men mens din tjener var opptatt her og der, var mannen borte.» Israels konge sa: «Så er din dom, du har felte den selv.»
20Samtidig venter hele Israel på deg, min herre konge, for å få vite hvem som skal sitte på tronen etter deg.
27Han baktalte din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en Guds engel, så gjør det som du synes er best.
22Den andre kvinnen sa: 'Det er ikke sant! Den levende er min sønn, og den døde er din.' Den første kvinnen svarte: 'Nei! Den døde er din sønn, den levende er min.' Slik kranglet de foran kongen.
10Så sant Herren din Gud lever, det finnes ingen nasjon eller rike min herre ikke har sendt for å lete etter deg. Hvis de svarte at du ikke var der, tok han en ed av dem.
27Er dette noe min herre kongen har bestemt uten å fortelle det til oss, om hvem som skal sitte på tronen etter ham?
21Ittai svarte kongen: 'Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, der min herre kongen er, enten til liv eller død, der vil også din tjener være.'
12Mannen svarte Joab: Selv om jeg hadde fått tusen sekel i hånden, ville jeg ikke løftet en finger mot kongens sønn. Vi hørte jo alle kongens befaling til deg, Abisjai og Itaj: Pass på den unge mannen, Absalom.
13Hvis jeg hadde handlet uredelig mot hans liv – ingenting forblir skjult for kongen – så ville du holdt deg unna.
27Joab svarte: Så sant Gud lever, hvis du ikke hadde ropt, ville mennene ha sluttet å forfølge brødrene sine i morges.
26Nå, min herre, så sant Herren lever, og så sant du lever, Herren har holdt deg fra blodskyld og fra å hevne deg med egen hånd. Måtte dine fiender og de som ønsker skade for min herre, bli som Nabal.
27Her er gaven som din tjener har med til min herre, og la den bli gitt til de unge menn som følger min herre.
28Tilgi, jeg ber deg, din tjenerens overtredelse, for Herren vil visselig gi min herre et varig hus, fordi min herre kjemper Herrens kamper. Ingen ondskap må finnes hos deg så lenge du lever.
4Slik vil Herren stadfeste sitt ord som han talte til meg, da han sa: Hvis dine barn følger sine veier og vandrer trofast for mitt ansikt av hele sitt hjerte og sjel, skal du aldri mangle en etterfølger på Israels trone.
30Kongen sa: Gå til side, og stå her. Så gikk han til side og sto der.
30Benaja kom til Herrens telt og sa til Joab: Kongen sier: Kom ut! Men Joab svarte: Nei, jeg vil dø her. Så gikk Benaja tilbake til kongen med denne beskjed.
31Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham i hjel og gravlegg ham, så du fjerner den uskyldige blodsbyrden Joab har utøst fra meg og fra min fars hus.
21Kvinnen kom til Saul og så hvor forskrekket han var. Hun sa: Din tjenerinne har lydt din røst. Jeg risikerte livet ved å adlyde deg.
19Hør nå, herre konge, din tjeners ord: Har Herren oppmuntret deg mot meg, så la ham dufte et offer. Men hvis det er mennesker som har gjort dette, må de være forbannet for Herrens ansikt, for de har jaget meg fra Herrens arv, som om de sa: Gå bort, tjen andre guder!
30Og når Herren gjør alt det gode for min herre som han har lovet og setter deg som leder over Israel,