2 Samuelsbok 2:27

Modernisert Norsk Bibel 1866

Joab svarte: Så sant Gud lever, hvis du ikke hadde ropt, ville mennene ha sluttet å forfølge brødrene sine i morges.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Ordsp 17:14 : 14 Å starte en krangel er som å åpne en demning; gi derfor opp før kampen bryter ut.
  • 2 Sam 2:14 : 14 Abner sa til Joab: La de unge mennene komme fram og duellere foran oss. Joab svarte: La dem komme fram.
  • Job 27:2 : 2 Så sant Gud lever, han som har fratatt meg min rett, og Den Allmektige, som har fylt min sjel med bitterhet,
  • Ordsp 15:1 : 1 Et mildt svar kan avverge sinne, men et krenkende ord vekker harme.
  • 1 Sam 25:26 : 26 Nå, min herre, så sant Herren lever, og så sant du lever, Herren har holdt deg fra blodskyld og fra å hevne deg med egen hånd. Måtte dine fiender og de som ønsker skade for min herre, bli som Nabal.
  • Ordsp 20:18 : 18 Planer lykkes ved råd, så før krig med kloke avgjørelser.
  • Ordsp 25:8 : 8 Ikke vær for rask til å gå til rettssak, for hva gjør du etterpå når din nabo har skammet deg ut?
  • Jes 47:7 : 7 Du sa: Jeg skal være dronning for alltid. Du la det ikke på hjertet, du husket ikke slutten på det.
  • Luk 14:31-32 : 31 Eller hvilken konge vil dra til krig mot en annen konge uten først å sette seg ned og vurdere om han kan møte fienden med ti tusen menn mot tjue tusen? 32 Hvis ikke, vil han sende et sendebud mens den andre ennå er langt unna, og forhandle om fred.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    28Så blåste Joab i hornet, og alle hans menn stanset, de forfulgte ikke Israel lenger og sluttet å kjempe.

    29Abner og hans menn marsjerte gjennom natten over sletten, krysset Jordan og fortsatte gjennom hele Bithron før de kom til Mahanaim.

    30Joab vendte tilbake fra å forfølge Abner, samlet hele hæren, og det manglet nitten av Davids menn foruten Asael.

  • 76%

    24Joab og Abisjai forfulgte Abner, og solen gikk ned da de nådde Ammas høyde, øst for Giah på veien til Gibeons ødemark.

    25Mennene fra Benjamin samlet seg bak Abner og formet en tett gruppe på toppen av en bakke.

    26Da ropte Abner til Joab: Skal sverdet fortsette å fortære? Vet du ikke at det ender bittert? Hvor lenge vil du la dine menn forfølge sine brødre?

  • 71%

    23Da Joab og hele hæren kom, fortalte de Joab: Abner, Ners sønn, kom til kongen, og han lot ham gå, og han dro i fred.

    24Joab kom til kongen og sa: Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg; hvorfor lot du ham gå slik at han fritt kunne dra?

  • 11En av Joabs menn sto der og sa: «Hvem som er for Joab, og hvem som er for David, følg Joab!»

  • 19Kongen spurte: «Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge! Det er ingen som kan gå til høyre eller venstre for det du har sagt, for din tjener Joab beordret meg det, og han la disse ordene i munnen til din tjenestekvinne.

  • 71%

    3Men Joab sa: Må Herren legge til folket, som disse, hundre ganger så mange! Er de ikke, herre konge, alle Herrens tjenere? Hvorfor ønsker min herre dette? Hvorfor skulle dette være en skyld for Israel?

    4Likevel vant kongens befaling over Joab; så Joab reiste ut og dro gjennom hele Israel, og kom tilbake til Jerusalem.

  • 71%

    13Hvis jeg hadde handlet uredelig mot hans liv – ingenting forblir skjult for kongen – så ville du holdt deg unna.

    14Joab sa: Jeg kan ikke kaste bort tid på dette med deg. Så tok han tre spyd og stakk dem i Absaloms hjerte mens han fortsatt levde i eiken.

  • 19Han sa: De var mine brødre, min mors sønner. Så sant Herren lever, hvis dere hadde spart dem, ville jeg ikke drept dere.

  • 16Joab blåste i hornet, og troppene sluttet å forfølge Israel, for Joab hadde stanset dem.

  • 39«Så sant Herren lever, som frelser Israel, selv om synderen er Jonathan, min sønn, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham.

  • 70%

    21Abner sa til ham: Sving av til høyre eller venstre, grip en av de unge mennene og ta våpenet hans. Men Asael ville ikke slippe Abner.

    22Abner sa igjen til Asael: Slutt å forfølge meg. Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se broren din Joab i øynene?

  • 13Og si til Amasa: Er ikke du mitt eget kjøtt og blod? Gud gjøre meg slik og mer til hvis du ikke skal bli sjef for hæren min i Joabs sted.

  • 70%

    5Joab gikk inn til kongen i hans hus og sa: I dag har du vannæret ansiktene til alle dine tjenere som i dag reddet ditt eget liv, dine sønners liv, dine døtres liv, dine hustruers liv og dine medhustruers liv.

    6Du elsker dem som hater deg, og hater dem som elsker deg. I dag har du gjort det klart at du ikke bryr deg om førerne og tjenerne, for jeg ser at hvis Absalom levde og vi alle var døde i dag, ville det vært bedre for deg.

    7Nå, stå opp, gå ut og snakk vennlig til dine tjenere. Jeg sverger ved Herren at hvis du ikke går ut, vil ingen bli hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn alle ulykker som har rammet deg fra din ungdom til nå.

  • 23Men David svarte: «Mine brødre, dere skal ikke gjøre slik med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne banden som kom mot oss i vår hånd.

  • 70%

    29La det komme over Joabs hode og hele hans fars hus. Må det alltid være noen i hans slekt som lider av utflod, spedalskhet, eller som støtter seg på krykke, faller for sverdet eller har mangel på brød.

    30Joab og hans bror Abisjai drepte Abner fordi han hadde drept Asael, deres bror, ved Gibeon i krigen.

  • 69%

    30Benaja kom til Herrens telt og sa til Joab: Kongen sier: Kom ut! Men Joab svarte: Nei, jeg vil dø her. Så gikk Benaja tilbake til kongen med denne beskjed.

    31Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham i hjel og gravlegg ham, så du fjerner den uskyldige blodsbyrden Joab har utøst fra meg og fra min fars hus.

  • 34For, så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg fra å skade deg, hadde du ikke skyndet deg og kommet for å møte meg, ville ingen mann i Nabals hus være i live ved daggry.

  • 18Joab sendte en melding til David med hele rapporten om krigen.

  • 20Joab svarte: «Langt derifra, langt derifra! Jeg ønsker ikke å ødelegge eller ødelegge byen.

  • 69%

    20Du kom i går, og skal jeg la deg vandre rundt med oss i dag? Jeg går dit jeg kan. Vend tilbake, ta med dine brødre. Måtte godhet og troskap være med deg!

    21Ittai svarte kongen: 'Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, der min herre kongen er, enten til liv eller død, der vil også din tjener være.'

  • 14Joab og folket som var med ham, rykket så fram for å møte arameerne i kamp, og de flyktet foran ham.

    15Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet også de foran Abisjai, hans bror, og gikk inn i byen. Da dro Joab tilbake til Jerusalem.

  • 13Så rykket Joab og folket som var med ham, frem til kamp mot arameerne, og de flyktet for ham.

  • 9Må Gud straffe Abner både nå og senere, om jeg ikke gjør for David som Herren har lovet:

  • 4Men kongens ord hadde mer tyngde enn Joab og hærens ledere, så Joab og hærens ledere dro fra kongens ansikt for å telle Israels folk.

  • 9Men David svarte Rechab og Baena, brødrene, sønner av Rimmon fra Beerot, og sa til dem: 'Så sant Herren lever, han som har forløst meg fra alle trengsler,

  • 11Joab sa til mannen som rapporterte det: Hvorfor slo du ham ikke i hjel der og da? Da ville jeg gitt deg ti sekel sølv og et belte.

  • 20Men Joab sa til ham: Du skal ikke bringe nyheten i dag. En annen dag kan du gjøre det, men i dag er det ikke en god nyhet, fordi kongens sønn er død.

  • 13Da han var fjernet fra veien, gikk alle mennene etter Joab for å forfølge Seba, Bikris sønn.

  • 15David sa til Abner: Er du ikke en mann? Hvem er som deg i Israel? Så hvorfor har du ikke voktet din herre kongen? Det har vært noen som kom for å drepe kongen, din herre.

  • 26Da Joab gikk ut fra David, sendte han bud etter Abner, og de hentet ham tilbake fra cisternen Sira uten at David visste det.

  • 10Og Absalom, som vi salvet til konge over oss, er død i krigen. Hvorfor henger dere der og gjør ingenting for å få kongen tilbake?

  • 22David og folket med ham sto opp og krysset Jordan, og ved morgengry hadde alle kommet over.

  • 20Hvis kongen blir sint og spør: Hvorfor kom dere så nær byen? Visste dere ikke at de ville skyte fra muren?