Apostlenes gjerninger 22:14
Han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje og se den rettferdige, og høre en stemme fra hans munn.
Han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje og se den rettferdige, og høre en stemme fra hans munn.
Han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg, for at du skal kjenne hans vilje, se Den Rettferdige og høre røsten fra hans munn.
Han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, til å se Den Rettferdige og til å høre en røst fra hans egen munn.
Da sa han: «Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, til å se Den Rettferdige og til å høre en røst fra hans munn.»
Og han sa: Vår fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, og se den rettferdige, og høre stemmen fra hans munn.
Og han sa: Vår fars Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, og til å se den Rettferdige, og til å høre en stemme fra hans munn.
Og han sa: Vår fars Gud har utvalgt deg, slik at du skal kjenne hans vilje, se den rettferdige og høre stemmen hans.
Og han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg, for at du skulle kjenne hans vilje og se den Rettferdige og høre en røst fra hans munn.
Han sa: Våre forfedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, å se Den Rettferdige, og å høre en røst fra hans munn.
Han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, og se Den Rettferdige, og høre hans stemme.
Han sa: Vår fedres Gud har utvalgt deg, slik at du skal få kjenne hans vilje, se den Enbårne og høre stemmen fra hans munn.
Han sa: 'Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, se Den Rettferdige og høre ord fra hans munn.'
Han sa: 'Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, se Den Rettferdige og høre ord fra hans munn.'
Deretter sa han: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje og til å se Den Rettferdige og høre hans stemme fra hans egen munn.
Then he said, 'The God of our ancestors has chosen you to know His will, to see the Righteous One, and to hear words from His mouth.
Og han sa: ‘Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, og til å se Den Rettferdige og til å høre røsten fra hans munn.
And he said, The God of our fathers hath chosen thee, that thou shouldest know his will, and see that Just One, and shouldest hear the voice of his mouth.
Han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, til å se den Rettferdige og til å høre stemmen fra hans munn.
And he said, The God of our fathers has chosen you, that you should know his will and see that Righteous One, and should hear the voice of his mouth.
And he said, The God of our fathers hath chosen thee, that thou shouldest know his will, and see that Just One, and shouldest hear the voice of his mouth.
Han sa: 'Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne sin vilje, og til å se Den Rettferdige og høre en stemme fra hans munn.
Og han sa: Våre fedres Gud har i forveien valgt deg til å kjenne hans vilje, se den Rettferdige, og høre en stemme fra hans munn,
Og han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, og å se Den Rettferdige, og å høre røsten fra hans munn.
Han sa: Våre forfedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, å se Den Rettferdige og høre stemmen fra hans munn.
And he sayde the God of oure fathers hath ordeyned the before that thou shuldest knowe his will and shuldest se that which is rightfull and shuldest heare the voyce of his mouth:
He sayde: The God of oure fathers hath ordeyned the before, that thou shuldest knowe his wyll, and se the thinge yt is rightfull, and heare the voyce out of his mouth:
And he sayd, The God of our fathers hath appointed thee, that thou shouldest knowe his wil, and shouldest see that Iust one, and shouldest heare the voyce of his mouth.
And he said: The God of our fathers hath ordeyned thee before, that thou shouldest knowe his wyll, and see that iuste one, and shouldest heare the voyce of his mouth.
And he said, The God of our fathers hath chosen thee, that thou shouldest know his will, and see that Just One, and shouldest hear the voice of his mouth.
He said, 'The God of our fathers has appointed you to know his will, and to see the Righteous One, and to hear a voice from his mouth.
and he said, The God of our fathers did choose thee beforehand to know His will, and to see the Righteous One, and to hear a voice out of his mouth,
And he said, The God of our fathers hath appointed thee to know his will, and to see the Righteous One, and to hear a voice from his mouth.
And he said, The God of our fathers hath appointed thee to know his will, and to see the Righteous One, and to hear a voice from his mouth.
And he said, You have been marked out by the God of our fathers to have knowledge of his purpose, and to see the Upright One and to give ear to the words of his mouth.
He said, 'The God of our fathers has appointed you to know his will, and to see the Righteous One, and to hear a voice from his mouth.
Then he said,‘The God of our ancestors has already chosen you to know his will, to see the Righteous One, and to hear a command from his mouth,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15For du skal være hans vitne for alle mennesker om hva du har sett og hørt.
12På grunn av dette dro jeg til Damaskus med myndighet og fullmakt fra yppersteprestene.
13Men midt på dagen, mens jeg var på veien, så jeg, konge, et lys fra himmelen, sterkere enn solens glans, som lyste rundt meg og dem som reiste med meg.
14Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som talte til meg på hebraisk: Saul! Saul! Hvorfor forfølger du meg? Det blir hardt for deg å sparke mot brodden.
15Jeg spurte: Herre, hvem er du? Han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
16Reis deg og stå på føttene; for derfor har jeg åpenbart meg for deg, for å utvelge deg til en tjener og et vitne både om det du har sett, og om det som jeg vil åpenbare for deg,
17idet jeg frir deg fra folket og hedningene, til hvem jeg nå sender deg,
6Men det skjedde da jeg reiste og kom nær Damaskus, at ved middagstid et sterkt lys fra himmelen plutselig omstrålte meg.
7Jeg falt til jorden og hørte en stemme si til meg: Saul! Saul! Hvorfor forfølger du meg?
8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, som du forfølger.
9De som var med meg, så lyset og ble skremte, men hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
10Jeg sa: Herre, hva skal jeg gjøre? Herren sa til meg: Stå opp, gå til Damaskus, og der skal du få vite alt som er bestemt for deg å gjøre.
11Siden synet mitt ble tatt fra meg av lysets glans, ble jeg ledet ved hånden av de som var med meg, og kom til Damaskus.
13kom til meg, sto ved min side og sa: Saul, bror, se opp! Og på samme tidspunkt fikk jeg igjen synet og så på ham.
10Det var en disippel i Damaskus ved navn Ananias. Herren sa til ham i et syn: Ananias! Og han svarte: Her er jeg, Herre.
11Herren sa: Reis deg og gå til gaten som kalles Den rette, og spør etter en som heter Saulus fra Tarsus i Judas hus, for han ber,
12og han har i et syn sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, så han skal få synet tilbake.
13Ananias svarte: Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
14Og her har han fullmakt fra øversteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.
15Men Herren sa til ham: Gå, for han er et utvalgt redskap for meg til å bære mitt navn fram for folkeslag, konger og Israels barn.
16Jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.
17Ananias gikk av sted, kom inn i huset, la hendene på ham og sa: Saul, bror! Herren, Jesus, som viste seg for deg på veien hit, har sendt meg for at du skal få synet tilbake og bli fylt med Den Hellige Ånd.
3Mens han reiste og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen rundt ham.
4Han falt til jorden og hørte en stemme si: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
5Han spurte: Hvem er du, Herre? Herren svarte: Jeg er Jesus, den du forfølger. Det vil være vanskelig for deg å kjempe imot.
6Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du jeg skal gjøre? Herren svarte: Reis deg og gå inn i byen, så skal det bli fortalt deg hva du skal gjøre.
7De som reiste med ham, stod forferdet; de hørte nok stemmen, men så ingen.
8Saulus reiste seg fra bakken, men da han åpnet øynene, kunne han ikke se. De tok ham da ved hånden og førte ham inn i Damaskus.
9Men Saulus, som også er kjent som Paulus, fylte med Den Hellige Ånd, så fast på ham og sa:
21Han sa til meg: Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
22De lyttet til ham inntil dette ord, så hevet de ropene sine og sa: Ta en slik mann bort fra jorden! Det er ikke riktig at han skal leve.
24De ba og sa: 'Herre, du som kjenner alles hjerter, vis hvem av disse to du har utvalgt'
55Men fylt av Den Hellige Ånd, så han opp mot himmelen og så Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd;
56og han sa: Se, jeg ser himlene åpnet og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd.
7Etter at det hadde vært mye diskusjon, reiste Peter seg og sa til dem: 'Brødre, dere vet at Gud for lenge siden valgte meg blant oss, slik at hedningene skulle høre evangeliets ord fra min munn og tro.'
14Han skal tale ord til deg som vil føre til frelse for deg og hele ditt hus.
1Menn, brødre og fedre! Hør nå på mitt forsvar for dere!
13Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus, som dere overgav og fornektet for Pilatus da han hadde bestemt å løslate ham.
27Barnabas tok ham med seg til apostlene og fortalte dem hvordan Saulus hadde sett Herren på veien og at Herren hadde talt til ham, og hvordan han modig hadde forkynt i Jesu navn i Damaskus.
18Jeg så ham, og han sa til meg: Skynd deg ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
19Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg fengslet og pisket dem i synagogene som trodde på deg;
15Men da det behaget Gud, som hadde utvalgt meg fra mors liv, og som kalte meg ved sin nåde,
7Han var hos landshøvdingen Sergius Paulus, en klok mann, som kalte Barnabas og Saulus til seg fordi han ønsket å høre Guds ord.
42Og han befalte oss å forkynne for folket og vitne om at han er den av Gud utnevnte dommer over levende og døde.
15Alle som satt i rådet stirret på ham, og de så at ansiktet hans var som en engels ansikt.
22Israelitiske menn, hør disse ord: Jesus fra Nasaret var en mann som Gud viste fram for dere med kraftige gjerninger, under og tegn, som Gud gjorde ved ham blant dere, slik dere selv vet.
11Den natten sto Herren foran ham og sa: Vær frimodig, Paulus! Som du har vitnet om meg i Jerusalem, skal du også vitne i Roma.
33Derfor sendte jeg straks bud etter deg, og det er godt at du kom. Nå er vi alle her for å høre alt som er befalt deg av Gud.
2Mens de holdt gudstjeneste og fastet, sa Den Hellige Ånd: «Skill ut Barnabas og Saulus til det arbeidet jeg har kalt dem til.»
19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett for Gud at vi skal adlyde dere mer enn Gud;