Verse 26

Dette er betydningen av det: Mene, Gud har talt ditt rikes dager og gjort dem til ende.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

Referenced Verses

  • Jer 27:7 : 7 Alle folk skal tjene ham, hans sønn og hans sønnesønn, inntil hans lands tid kommer; da skal mange nasjoner og mektige konger gjøre ham til sin tjener.
  • Jer 50:1-9 : 1 Det ord som Herren talte mot Babylon gjennom profeten Jeremia: 2 Fortell det blant nasjonene og la det bli kjent. Hev banneret og la det bli hørt, skjul det ikke, si: Babylon er erobret, Bel er ydmyket, Marduk er nedbrutt, deres avguder er gjort til skamme, deres motbydelige bilder er knust. 3 For et folk fra nord har dratt opp mot det, de skal gjøre landet øde, og ingen skal bo der, både mennesker og dyr har flyktet bort. 4 På den tiden, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen, vandrende og gråtende, mens de søker Herren sin Gud. 5 De skal spørre etter veien til Sion, med ansiktene vendt den veien, og si: Kom, la oss slutte oss til Herren med en evig pakt som aldri skal glemmes. 6 Mitt folk var som tapte får, deres hyrder hadde ført dem vill; de hadde ledet dem bort på fjellene. De gikk fra fjell til høyde og glemte sitt hvilested. 7 Alle som fant dem, fortærte dem, og deres fiender sa: Vi har ikke syndet, fordi de har syndet mot Herren, den rettferdiges bolig, deres fedres håp, Herren. 8 Flytt bort fra Babel og dra ut fra kaldeernes land, vær som geiter foran flokken. 9 For se, jeg oppviser en stor samling av nasjoner fra nord mot Babel, og de skal stille seg opp mot det; derfra skal det bli tatt. Deres piler er som en dyktig krigers, ingen vender tomhendt tilbake. 10 Kaldea skal bli til bytte; alle som plyndrer det, skal bli mette, sier Herren. 11 Fordi dere gledet dere, fordi dere jublet over min arv da dere plyndret den, fordi dere hoppet som en kalv på beite og vrinsket som sterke hester. 12 Deres mor skal bli dypt til skamme, hun som fødte dem, skal bli skamfull. Se, hun blir den siste av nasjonene, ørken, tørt land og øde mark. 13 På grunn av Herrens vrede skal den ikke være bebodd og være fullstendig ødelagt; alle som går forbi Babylon, skal bli sjokkert og hvese på grunn av alle dens plager. 14 Still dere rundt om Babylon, alle som spenner buen. Skyt mot det, spar ikke på pilene, for det har syndet mot Herren. 15 Rop mot det fra alle kanter, det har overgitt seg, grunnvollene har falt, murene er revet ned; for dette er Herrens hevn. Hevn dere på det, som det har gjort, gjør det mot det. 16 Utrydd såmannen fra Babylon og den som svinger sigden i innhøstningstiden; la dem vende tilbake, hver til sitt eget folk, for overgriperens sverd, la dem flykte, hver til sitt eget land. 17 Israel var som spredte sauer, løver hadde jaget dem bort; først fortærte Assyrias konge dem, og til sist, Nebukadnesar, Babylons konge, brøt deres bein i stykker. 18 Derfor, sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil straffe Babylons konge og hans land, slik jeg straffet Assyrias konge. 19 Og jeg vil bringe Israel tilbake til sin bolig, og de skal beite på Karmel og Basan, og de skal bli mette på Efraims og Gileads fjell. 20 I de dager og på den tid, sier Herren, skal ingen finne Israels skyld mer, og Judas synder skal ikke bli funnet, for jeg vil tilgi dem som jeg lar bli igjen. 21 Gå opp mot landet som heter Merataim, mot dem som bor i Pekod; ødelegg og forbann dem, sier Herren, og gjør alt jeg har befalt deg. 22 Det er lyden av krig i landet, stor ødeleggelse. 23 Hvordan har Babels hammer blitt brutt i stykker og knust! Hvordan har det blitt en ødeleggelse blant nasjonene? 24 Jeg satte feller for deg, og du er fanget, Babylon, uten at du visste det; du er funnet og tatt, fordi du har kjempet mot Herren. 25 Herren har åpnet sitt våpenlager og tatt fram sine raseriets våpen, for dette er Herrens, hærskarenes Guds, verk i kaldeernes land. 26 Kom mot den fra alle kanter, åpne dens korngulv, kast den opp som kornhauger og ødelegg den fullstendig, la ingen rester bli igjen. 27 Slakt alle dens unge okser og før dem ned til slaktingen, ve dem! For deres dag er kommet, deres tid for straff. 28 De som har flyktet og unnsluppet fra Babylons land, roper ut i Sion Herrens vår Guds hevn, hans tempels hevn. 29 Kall til våpen mot Babylon, alle bueskyttere! Leir dere rundt det, la ingen unnslippe, gjør gjengjeld etter dets gjerning. Gjør mot det som det har gjort, for det har vært hovmodig mot Herren, Israels Hellige. 30 Derfor skal dets unge menn falle i gatene, og alle dets soldater skal bli utslettet den dagen, sier Herren. 31 Se, jeg kommer mot deg, du hovmodige, sier Herren, hærskarenes Gud, for din dag er kommet, tiden da jeg vil straffe deg. 32 Den hovmodige skal snuble og falle, og ingen skal reise seg opp; jeg vil sette ild til hans byer, og den skal fortære alt rundt ham. 33 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israels barn er undertrykt, og Judas barn også, og alle som førte dem i fangenskap, nekter å la dem gå. 34 Deres forløser er sterk, hans navn er Herren, hærskarenes Gud. Han skal føre saken for å gi landet fred og få Babylons innbyggere til å skjelve. 35 Et sverd kommer mot kaldeerne, sier Herren, mot Babylons innbyggere, mot dets fyrster og vismenn. 36 Et sverd mot de løgnaktige, de skal bli tåpelige. Et sverd mot dets krigere, de skal knuses. 37 Et sverd mot dets hester og vogner, mot alle blandede mennesker i dets midte, de skal bli som kvinner. Et sverd mot dets skatter, de skal bli plyndret. 38 Tørke over dets vann, de skal tørke ut; for det er et land med utskårne bilder, de roser seg over redselsfulle avguder. 39 Ørkendyret skal bo der og strutsene skal bo der, det skal aldri mer bebos og ingen skal bo der fra slekt til slekt. 40 Som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra og deres nabo byer, sier Herren, skal ingen bo der og ingen menneskesønn oppholde seg der. 41 Se, et folk kommer fra nord, et stort folk, mange konger vekkes opp fra jordens ytterpunkter. 42 De griper bue og spyd, de er grusomme og gir ingen nåde, deres rop bruser som havet, og de rir på hester, alle rustet som krigere mot deg, Babylons datter. 43 Kongen av Babylon har hørt deres rykte, og hendene hans synker, han er fylt med angst og smerte som en kvinne som skal føde. 44 Se, han kommer opp som en løve fra Jordans tette kratt til den faste boligen, plutselig skal jeg jage dem bort, og hvem er den valgte som jeg skal sette over det? For hvem er som meg, hvem kan stille meg til ansvar, og hvem er hyrden som kan stå for mitt ansikt? 45 Hør derfor Herrens raad, som han har tenkt mot Babylon, og hans tanker som han har mot kaldeernes land: De minste av flokken skal dra dem bort. Sprer ut hennes bolig sammen med dem. 46 Ved lyden av Babylons fall skal jorden skjelve, og det høres rop blant nasjonene.
  • Dan 9:2 : 2 I det første året han regjerte, forstod jeg, Daniel, gjennom skriftene at tiden for Jerusalems ødeleggelse, som Herren hadde talt om gjennom profeten Jeremia, var sytti år.
  • Apg 15:18 : 18 Gud kjenner alle sine gjerninger fra evighet av.
  • Job 14:14 : 14 Når en mann dør, kan han da leve igjen? Jeg ville da vente alle mine stridsdager til min forandring kommer.
  • Jes 13:1-9 : 1 En byrde om Babel, som Esaias, Amos' sønn, så: 2 Reis et banner på et høyt fjell, løft stemmen til dem; vink med hånden, så de kan gå inn gjennom stormaktens porter. 3 Jeg har befalt mine innviede, ja, kalt mine sterke til å utføre min vrede, de som gleder seg over min storhet. 4 Det er lyden av en mengde på fjellene, som et stort folk, lyden av støyende folkeslag; Herren, hærskarenes Gud, mønstrer sin krigshær. 5 De kommer fra et fjern land, fra himmelens ende, Herren og hans vredes våpen, for å ødelegge hele landet. 6 Rop høyt, for Herrens dag er nær, den kommer som en ødeleggelse fra Den Allmektige. 7 Derfor vil alle hender bli slappe, og hvert menneskes hjerte vil smelte. 8 De vil bli grepet av frykt, smerter og kvaler vil ta dem, de vil føle redsel som en fødende kvinne; de vil undres over hverandre, med ansikter som flammer. 9 Se, Herrens dag kommer, grusomme, med harme og stor vrede, for å gjøre landet til en ørken og utrydde synderne fra det. 10 For himmelens stjerner og deres stjernebilder skal ikke gi lys; solen blir mørk når den stiger opp, og månen vil ikke gi sitt lys. 11 Jeg vil straffe verdens ondskap, og ugjerningsmenns misgjerninger, jeg vil stoppe de stoltes hovmod og ydmyke voldsmenns stolthet. 12 Jeg vil gjøre mennesker sjeldnere enn fint gull, mer verdifulle enn gull fra Ofir. 13 Derfor vil jeg få himmelen til å skjelve, og jorden vil bæve fra sitt sted, på hærskarenes Herres harme dag, i hans brennende vrede. 14 Som en jaget gasell, som et får ingen samler, vil de vende seg til sitt eget folk, og flykte til sitt eget land.
  • Jes 21:1-9 : 1 En byrde over ørkenen ved havet: Som virvelvinder kommer fra sør, slik kommer det fra ørkenen, fra et forferdelig land. 2 For meg er et hardt syn åpenbart: Den troløse handler svikefullt, og ødeleggeren ødelegger; Dra opp, Elam, beleir dem, Madai! Jeg har gjort at all deres klage skal opphøre. 3 Derfor er mine innvoller fulle av angst, smerter har tatt meg, som fødselssmerter; Jeg vred meg over å høre det, jeg ble forferdet ved å se det. 4 Mitt hjerte ble forvirret, frykt har forferdet meg, skumringen jeg hadde glede i, har blitt til skrekk for meg. 5 Gjør bordet klart, be vakten passe på, spis, drikk! Gjør dere klare, dere fyrster, og smør skjoldet! 6 For Herren sa til meg: Gå, sett ut en vakt, la ham si fra om det han ser. 7 Og han så vogner med to ryttere i hver, vogner trukket av esler, vogner trukket av kameler; og han la nøye merke til det med stor oppmerksomhet. 8 Og han ropte som en løve: Herre, jeg står alltid på vakt om dagen, jeg står på post alle nettene. 9 Og se, her kommer det vogner med folk, med to ryttere i hver; og en svarte og sa: Babylon er falt, den er falt, og alle dets gudebilder er knust til jorden. 10 Mitt treskeverk og kornet i min lade! Det jeg har hørt fra Herren Sebaot, Israels Gud, har jeg kunngjort for dere.
  • Jes 47:1-9 : 1 Stig ned og sett deg i støvet, du datter av Babylon, som en jomfru! Sett deg på bakken, for du har ingen trone, du kaldeeres datter! Du skal ikke lenger bli kalt øm og kresen. 2 Ta møllesteinen og mal kornet; blott ditt hode, løft opp kjolen, blott hoftene, vass over elvene. 3 Din nakenhet skal bli avslørt, din skam skal bli synlig; jeg vil ta hevn uten å skåne som om jeg var et menneske. 4 Vår gjenløser heter Herren, hærskarenes Gud, Israels Hellige. 5 Sitt stille og gå inn i mørket, du kaldeeres datter! For du skal ikke lenger bli kalt dronning over rikene. 6 Jeg ble vred på mitt folk, vanhelliget min eiendom og overga dem i dine hender. Du viste dem ingen barmhjertighet, du gjorde ditt åk svært tungt for de gamle. 7 Du sa: Jeg skal være dronning for alltid. Du la det ikke på hjertet, du husket ikke slutten på det. 8 Så hør nå dette, du som lever i lyst og trygget sier i ditt hjerte: Jeg er den eneste, utenom meg er ingen annen; jeg skal ikke bli enke og ikke tape barn. 9 Men disse to ting skal komme over deg plutselig, på én dag, barnløshet og enkestand. De skal ramme deg fullt ut på grunn av mengden av din trolldom og på grunn av dine mektige besvergelser. 10 For du stolte på din ondskap og sa: Det er ingen som ser meg; din visdom og kunnskap har fordreid deg, og du sa i ditt hjerte: Jeg er den eneste, utenom meg er ingen annen. 11 Derfor skal ulykken komme over deg, du vil ikke vite hvordan den kommer tidlig, og en ulykke skal ramme deg, du vil ikke kunne avverge den; ødeleggelsen skal plutselig komme over deg, uten at du vet om det. 12 Stå nå frem med dine besvergelser og mengden av din trolldom, som du har arbeidet med siden ungdommen, om du kanskje kan ha noen nytte av det, om du kan bruke makt til å utrette noe. 13 Du er utslitt av de mange råd; la nå stjernetyderne, de som ser på stjernene, de som varsler etter nymånene, tre frem og redde deg fra det som skal komme over deg. 14 Se, de er som halm, en ild skal brenne dem opp, de kan ikke redde seg fra flammens glød; det skal ikke være en glo igjen å varme seg ved, eller en ild å sitte foran. 15 Slik er de blitt for deg, de som du har slitt med, dine handelsmenn fra ungdommen av; de skal fare vilkår, hver til sin vei, ingen skal redde deg.
  • Jer 25:11-12 : 11 Og hele dette landet skal bli til en ødemark, ja, til en forskrekkelse; og disse folkene skal tjene Babels konge i sytti år. 12 Og når sytti år er gått, vil jeg straffe Babels konge og folket der for deres misgjerninger, sier Herren, og kaldeernes land, og jeg skal gjøre det til evige ødeleggelser.