Verse 9

Når du er i leir mot fiendene dine, skal du holde deg borte fra alt som er ondt.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

Referenced Verses

  • Jos 6:18 : 18 Bare pass på at dere ikke rører noe som er viet til ødeleggelse, så dere selv ikke blir forbannet mens dere tar av det som er forbannet; for da vil dere bringe forbannelse over Israels leir og skape ulykke.
  • Jos 7:11-13 : 11 Israel har syndet. De har overtrådt min pakt, som jeg befalte dem. De har tatt av det bannlyste godset, stjålet, løyet og gjemt det blant sine eiendeler. 12 Israels barn vil ikke kunne holde stand mot sine fiender. De må vende ryggen til fiendene sine fordi de selv er under bann. Jeg vil ikke være med dere lenger med mindre dere ødelegger det bannlyste fra blant dere. 13 Reis deg, innvi folket og si: Innvi dere til i morgen! For slik sier Herren, Israels Gud: Det er bann i blant dere, Israel. Du kan ikke stå for dine fiender før dere har fjernet det bannlyste fra blant dere.
  • Dom 20:26 : 26 Hele Israels hær, ja alle folkets menn, dro opp til Betel og gråt, og ble der for Herrens ansikt og fastet den dagen til kvelden. De ofret brennoffer og fredsoffer for Herrens ansikt.
  • 2 Krøn 19:4 : 4 Josafat ble værende i Jerusalem, men dro ut blant folket fra Beer-Sheba til Efraims fjell, og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
  • 2 Krøn 31:20-32:22 : 20 Slik gjorde Hizkia i hele Juda; han gjorde det som var godt, rett og sant for Herrens, hans Guds åsyn. 21 I alt arbeidet han begynte på i tjenesten for Guds hus og i loven og budene, for å søke sin Gud, gjorde han helhjertet, og han hadde suksess. 1 Etter disse hendelsene og denne troskapen, kom Sankerib, kongen av Assyria, og invaderte Juda. Han beleiret de befestede byene med tanke på å erobre dem. 2 Da Hiskia så at Sankerib kom og hadde til hensikt å føre krig mot Jerusalem, 3 rådførte han seg med sine ledere og sine mektige menn om å stenge vannkildene utenfor byen, og de hjalp ham. 4 En stor mengde folk samlet seg og stengte alle kildene og bekken som rant midt i landet, og sa: Hvorfor skulle kongen av Assyria komme og finne mye vann? 5 Han styrket seg og gjenoppbygde hele muren som var revet ned, førte den opp til tårnene, og bygde en annen mur utenfor. Han styrket Millo i Davids by og produserte våpen og skjold i mengder. 6 Han satte hærførere over folket, samlet dem på plassen ved byporten, og talte vennlig til dem og sa: 7 Vær modige og sterke, frykt ikke og vær ikke redde for kongen av Assyria og hele den hæren som er med ham, for det er mer med oss enn med ham. 8 Med ham er en menneskelig arm, men med oss er Herren vår Gud for å hjelpe oss og kjempe våre kamper. Og folket stolte fullt på Hiskias, kongen av Juda. 9 Deretter sendte Sankerib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem, mens han selv lå i krig mot Lakis med hele sin styrke, til Hiskia, kongen av Juda, og til hele Juda i Jerusalem og sa: 10 Så sier Sankerib, kongen av Assyria: Hva setter dere deres lit til, siden dere bor i de befestede murene i Jerusalem? 11 Lurer ikke Hiskia dere for å la dere dø av sult og tørst, ved å si: Herren vår Gud vil redde oss fra kongen av Assyrias hånd? 12 Er det ikke denne Hiskia som har fjernet hans høyder og altere, og sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette ene alteret og brenne røkelse på det? 13 Vet dere ikke hva jeg og mine forfedre har gjort mot alle folkene i landene? Har noen av folkenes guder i landene kunnet redde sitt land fra min hånd? 14 Hvilken blant disse folkenes guder, som mine forfedre har ødelagt, har greid å redde sitt folk fra min hånd, så at deres Gud skulle kunne redde dere fra min hånd? 15 La derfor ikke Hiskia narre dere eller overtale dere på denne måten, og tro ikke på ham. For ingen gud for noe folk eller kongerike har kunnet redde sitt folk fra min hånd eller mine forfedres hender. Hvor mye mindre kan da deres Gud redde dere fra min hånd? 16 Hans tjenere talte også ytterligere mot Herren Gud og mot Hans tjener Hiskia. 17 Han skrev også brev for å håne Herren, Israels Gud, og tale mot Ham, og sa: Liksom folkenes guder i landene, som ikke reddet sitt folk fra min hånd, slik skal heller ikke Hiskias Gud redde sitt folk fra min hånd. 18 De ropte med høy røst på hebraisk til innbyggerne i Jerusalem som var på muren, for å skremme og skremme dem til å overgi byen. 19 Og de snakket om Jerusalems Gud som om folkenes guder på jorden, som var menneskehenders verk. 20 Men kong Hiskia og profeten Jesaja, Amos' sønn, ba om dette, og de ropte til himmelen. 21 Og Herren sendte en engel som utryddet alle de sterke krigerne, lederne og offiserene i kongen av Assyrias leir. Så dro han skamfull tilbake til sitt eget land, og da han gikk inn i sin guds tempel, drepte de ham der med sverd, de som hadde kommet ut av hans kropp. 22 Så frelste Herren Hiskia og Jerusalems innbyggere fra Sankeribs, kongen av Assyrias, hånd og fra alle andre, og ledet dem på alle sider.
  • Luk 3:14 : 14 Også soldatene spurte ham: Hva skal vi gjøre? Han svarte: Utpress ikke noen med vold, anklag ingen falskt, og vær tilfredse med lønnen deres.
  • Åp 19:11-14 : 11 Og jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest! Og han som satt på den kalles trofast og sannferdig, og han dømmer og kjemper med rettferdighet. 12 Hans øyne var som flammende ild, og på hodet hadde han mange kroner; han har et navn skrevet som ingen kjenner unntatt han selv. 13 Han var kledd i en kappe dyppet i blod, og hans navn kalles: Guds ord. 14 Og hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester, kledd i rent, hvitt linned.
  • 2 Krøn 20:3-9 : 3 Josafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren og forkynte en faste for hele Juda. 4 Juda samlet seg for å be Herren om hjelp, og de kom sammen fra alle Judeas byer for å søke Herren. 5 Josafat stod frem i forsamlingen av Juda og Jerusalem i Herrens hus foran den nye forgården. 6 Han sa: Herre, våre fedres Gud, er ikke du Gud i himmelen? Du hersker over alle folkenes riker. I din hånd er styrke og makt, og ingen kan stå imot deg. 7 Har ikke du, vår Gud, drevet ut dette lands innbyggere for ditt folk Israel og gitt det til Abrahams, din venns, etterkommere for evig tid? 8 De har bodd der og bygget en helligdom for ditt navn, og sagt: 9 «Om ulykke kommer over oss, som svøpe, pest eller hungersnød, skal vi stå foran dette huset og for ditt ansikt, for ditt navn er i dette huset. Vi skal rope til deg i vår nød, og du vil høre og frelse.» 10 Se nå, Ammons barn, Moab og de fra Seir-fjellet, som du ikke lot Israel angripe da de kom fra Egypt, men de gikk utenom dem og ødela dem ikke. 11 Nå belønner de oss ved å komme og drive oss bort fra din eiendom, som du har gitt oss til arv. 12 Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store hæren som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg. 13 Hele Juda sto for Herrens ansikt, sammen med deres små barn, koner og sønner.