På den tredje dagen tok Esther på seg sine kongelige klær og stilte seg i forgården foran kongens hus, med ansiktet vendt mot tronsalen der kongen satt på sin kongelige trone.

Og det skede paa den tredie Dag, da iførte Esther sig kongelige Klæder, og stod i Kongens Huses inderste Forgaard mod Kongens Huus; og Kongen sad paa sin kongelige Throne i det kongelige Huus, mod Døren paa Huset.

Da kongen så dronning Esther stå i forgården, vant hun hans gunst, og kongen rakte gullstaven ut mot henne. Esther nærmet seg og rørte ved staven.

Og det skede, der Kongen saae Esther, Dronningen, staae i Forgaarden, da fik hun Naade for hans Øine, og Kongen udrakte til Esther Guldspiret, som var i hans Haand; da kom Esther frem og rørte ved Spidsen paa Spiret.

Kongen spurte: Hva ønsker du, dronning Esther? Hva er ditt ønske? Selv om det er halve riket, skal det gis deg.

Da sagde Kongen til hende: Hvad fattes dig, Dronning Esther, og hvad er din Begjæring? (var det) indtil Halvdelen af mit Rige, da skulde det gives dig.

Esther svarte: Hvis det behager kongen, la kongen og Haman komme i dag til det gjestebud jeg har forberedt for ham.

Og Esther sagde: Dersom (det synes) Kongen godt, saa komme Kongen og Haman idag til det Gjæstebud, som jeg haver tillavet for ham.

Kongen befalte: La Haman skynde seg å gjøre som Esther har sagt. Så kom kongen og Haman til gjestebudet Esther hadde ordnet.

Og Kongen sagde: Lader Haman skynde sig at gjøre efter Esthers Ord; og Kongen og Haman kom til Gjæstebudet, som Esther havde, tillavet.

Mens de drakk vin under gjestebudet, spurte kongen Esther: Hva er din bønn? Den skal innfris. Hva er ditt ønske? Om det så er halve riket, skal det gis deg.

Da sagde Kongen til Esther under Gjæstebudet ved Vinen: Hvad er din Bøn? og den skal gives dig, og hvad er din Begjæring? (var det) indtil Halvdelen af Riget, da skal det skee.

Esther svarte: Min bønn og mitt ønske er dette:

Da svarede Esther og sagde: Min Bøn og min Begjæring er:

Hvis jeg har funnet nåde for kongens øyne og det behager kongen å oppfylle min bønn og mitt ønske, la kongen og Haman komme til gjestebudet jeg vil lage til dem i morgen; da vil jeg gjøre som kongen befaler.

Dersom jeg haver fundet Naade for Kongens Øine, og dersom (det synes) Kongen godt at give (mig) min Bøn og at gjøre min Begjæring, saa komme Kongen og Haman til det Gjæstebud, som jeg vil lave til dem; saa vil jeg gjøre imorgen efter Kongens Ord.

Den dagen gikk Haman glad og ved godt mot. Men da han så Mordekai ved kongens port, som verken reiste seg eller viste ham aktelse, ble Haman fylt av harme mot Mordekai.

Da gik Haman den samme Dag ud, glad og ved et godt Mod; men som Haman saae Mardochæus i Kongens Port, at han stod ikke op, ei heller rørte sig for ham, da blev Haman opfyldt med Hastighed mod Mardochæus.

Men han beholdt fatningen, dro hjem og hentet sine venner og sin kone Seres.

Men Haman holdt sig, og han kom til sit Huus; og han sendte (Bud) og lod hente sine Venner og Seres, sin Hustru.

Haman skrøt av sin store rikdom, sine mange sønner og all æren kongen hadde vist ham ved å opphøye ham over fyrstene og tjenestemennene.

Og Haman fortalte dem sin Rigdoms Herlighed, og om sine mange Sønner, og altsammen, hvorledes Kongen havde gjort ham stor, og at han havde ophøiet ham over Fyrsterne og Kongens Tjenere.

Haman fortsatte: Selv dronning Esther inviterte ingen andre enn meg til gjestebudet sammen med kongen, og jeg er også invitert igjen i morgen.

Og Haman sagde: Ogsaa Dronning Esther lod Ingen komme med Kongen til det Gjæstebud, som hun havde tillavet, uden mig, og jeg er ogsaa indbuden af hende til imorgen med Kongen.

Men alt dette betyr ingenting så lenge jeg ser Mordekai, den jøden, sitte ved kongens port.

Men alt dette er mig ikke nyttigt, al den Tid jeg seer Mardochæus, den Jøde, siddende i Kongens Port.

Hans kone Seres og alle hans venner sa til ham: La dem bygge en galge femti alen høy, og be kongen om morgenen om å henge Mordekai på den. Så kan du gå glad til gjestebudet med kongen. Denne planen behaget Haman, og han fikk reist galgen.

Da sagde Seres, hans Hustru, og alle hans Venner til ham: Lad dem lave et Træ til, halvtredsindstyve Alen høit, og siig imorgen til Kongen, at de maae hænge Mardochæus derpaa, og kom (saa) glad til Gjæstebudet med Kongen; og dette Ord syntes Haman vel om, og han lod tillave Træet.