1 Mosebok 3:19
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden. For av den er du tatt; støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden; for av den er du tatt. For støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden. For av den er du tatt; støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. For støv er du, og til støv skal du vende tilbake.»
Med svette i ansiktet skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt; for jord er du, og til jord skal du vende tilbake.
Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød til du vender tilbake til jorden, for du er tatt av støv. For støv er du, og til støv skal du bli.
Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød til du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake."
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden; for av den er du tatt. Jord er du, og til jord skal du vende tilbake.»
I ditt ansattes svette skal du vinne brød, inntil du vender tilbake til jorden, for du er tatt derfra; for du er støv, og til støv skal du vende tilbake.
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden; for av den er du tatt. Jord er du, og til jord skal du vende tilbake.»
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød til du vender tilbake til jorden. For av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake."
By the sweat of your brow you will eat your bread until you return to the ground, because from it you were taken; for dust you are, and to dust you will return.
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, helt til du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Du er støv, og til støv skal du vende tilbake.»
In the sweat of thy face shalt thou eat bread, till thou return unto the ground; for out of it wast thou taken: for dust thou art, and unto dust shalt thou return.
I ditt ansikts svette skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake."
In the sweat of your face you shall eat bread, till you return to the ground, for out of it you were taken; for dust you are, and to dust you shall return.
In the sweat of thy face shalt thou eat bread, till thou return unto the ground; for out of it wast thou taken: for dust thou art, and unto dust shalt thou return.
Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. For du er støv, og til støv skal du vende tilbake.»
Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Av støv er du, og til støv skal du bli igjen."
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, helt til du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
Med svette skal du spise ditt brød inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du bli.
In the swete of thy face shalt thou eate brede vntill thou returne vnto the erth whece thou wast take: for erth thou art ad vnto erth shalt thou returne.
In the sweate of thy face shalt thou eate thy bred, tyll thou be turned agayne vnto earth, whece thou art take: for earth thou art, and vnto earth shalt thou be turned agayne.
In the sweate of thy face shalt thou eate bread, till thou returne to the earth: for out of it wast thou taken, because thou art dust, and to dust shalt thou returne.
In the sweatte of thy face shalt thou eate thy breade, tyll thou be turned agayne into the ground, for out of it wast thou taken: For dust thou art, and into dust shalt thou be turned agayne.
In the sweat of thy face shalt thou eat bread, till thou return unto the ground; for out of it wast thou taken: for dust thou [art], and unto dust shalt thou return.
By the sweat of your face will you eat bread until you return to the ground, for out of it you were taken. For you are dust, and to dust you shall return."
by the sweat of thy face thou dost eat bread till thy return unto the ground, for out of it hast thou been taken, for dust thou `art', and unto dust thou turnest back.'
in the sweat of thy face shalt thou eat bread, till thou return unto the ground; for out of it wast thou taken: for dust thou art, and unto dust shalt thou return.
in the sweat of thy face shalt thou eat bread, till thou return unto the ground; for out of it wast thou taken: for dust thou art, and unto dust shalt thou return.
With the hard work of your hands you will get your bread till you go back to the earth from which you were taken: for dust you are and to the dust you will go back.
By the sweat of your face will you eat bread until you return to the ground, for out of it you were taken. For you are dust, and to dust you shall return."
By the sweat of your brow you will eat food until you return to the ground, for out of it you were taken; for you are dust, and to dust you will return.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre din smerte stor når du blir gravid: med smerte skal du føde barn. Din lengsel skal til din mann, men han skal herske over deg.
17Til Adam sa han: Fordi du hørte på kvinnen og spiste av treet jeg forbød deg å spise av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med strev skal du spise av den alle dine livsdager.
18Den skal bære torner og tistler for deg, og du skal spise markens urter.
20Adam ga sin hustru navnet Eva, for hun ble mor til alle som lever.
21Gud Herren laget klær av skinn for Adam og hans hustru, og kledde dem.
22Gud Herren sa: Se, Adam har blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt. Nå må han ikke rekke ut hånden og ta av livets tre også, spise og leve evig.
23Så sendte Gud Herren ham ut av Edens hage for å dyrke jorden han var tatt av.
11"Og nå er du forbannet mer enn jorden som tok imot din brors blod fra din hånd."
12"Når du dyrker jorden, skal den ikke lenger gi deg sin grøde. Du skal være en flyktning og vandrer på jorden."
19For det som hender menneskene, hender også dyrene. Det er det samme for dem; som dyrene dør, slik dør menneskene. Alle har samme livspust, og menneskene er ikke bedre enn dyrene, for alt er forgjeves.
20Alle går til samme sted. Alle er av støv, og alle vender tilbake til støvet.
21Hvem vet om menneskenes ånd stiger oppover, og dyrenes ånd går nedover i jorden?
7da støvet vender tilbake til jorden slik det var, og ånden vender tilbake til Gud som ga den.
15alt kjøtt ville gi fra seg ånden samtidig, og mennesket ville bli til støv igjen.
29Skjuler du ditt ansikt, blir de redde; tar du deres ånd tilbake, dør de og blir til støv igjen.
6Og det steg opp damp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
7Og Herren Gud formet mennesket av støv fra jorden og blåste livets ånde i nesen hans; og mennesket ble en levende sjel.
11Gud spurte: Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet jeg forbød deg å spise av?
12Adam svarte: Kvinnen du satte her hos meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste.
13Da sa Gud Herren til kvinnen: Hva er det du har gjort? Kvinnen svarte: Slangen bedraget meg, så jeg spiste.
14Gud Herren sa til slangen: Fordi du har gjort dette, skal du være forbannet blant alle husdyr og blant alle villdyr, på buken skal du krype, og støv skal du spise alle dine livsdager.
15Og Herren Gud tok mennesket og satte det i Edens hage for å dyrke og ta vare på den.
16Og Herren Gud ga mennesket et påbud og sa: Du kan fritt spise av alle trær i hagen.
17Men av kunnskapens tre om godt og ondt, av det skal du ikke spise; for den dagen du spiser av det, skal du dø.
3Du lar mennesket vende tilbake til støv og sier: Kom tilbake, dere menneskebarn!
15Dette er også en ond plage: at han skal fare bort på samme måte som han kom. Hva får han ut av all sin strev for vinden?
9Gud Herren ropte på Adam og sa til ham: Hvor er du?
2For du skal spise frukten av ditt arbeid; salig er du, og det skal gå deg godt.
3Men om treet i midten av hagen sa Gud: Dere skal ikke spise av det og heller ikke røre ved det, så dere ikke skal dø.
23Da sa Adam: Denne gang er det bein av mine bein, og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles kvinne, for hun er tatt av mannen.
24Derfor skal mannen forlate sin far og mor og bli hos sin kvinne, og de skal bli ett kjød.
23Da går mennesket ut til sitt arbeid og sin gjerning til kvelden.
29Gud sa: Se, jeg har gitt dere alle planter som bærer frø på hele jorden, og alle trær med frukt som bærer frø. De skal være til føde for dere.
4Når deres ånd går ut, vender de tilbake til jorden; den samme dagen faller alle deres planer sammen.
4Da skal du bli ydmyket, du skal tale fra jorden, din stemme skal hviske fra støvet, som en ånd fra jorden vil du mumle dine ord.
19Og Herren Gud formet av jorden alle ville dyr på marken og alle fugler under himmelen og førte dem til mennesket for å se hva han ville kalle dem; og alt det mennesket kalte dem, det ble deres navn.
11og du skal klage på slutten når kroppen din er utslitt,
15Når det gjelder mennesket, er dagene som gress; som blomsten på marken, slik blomstrer det.
5Gud vet nemlig at den dagen dere spiser av det, vil øynene deres åpnes, og dere vil være som Gud, og kjenne godt og ondt.
6Kvinnen så at treet var godt å spise, at det var vakkert å se på, og ønsket om forståelse gjorde at hun tok av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin som var med henne, og han spiste.
24For alt kjød er som gress, og all menneskelig prakt som gressets blomst; gresset visner og blomsten faller av,
1Et menneske, født av en kvinne, lever en kort tid og fylles med uro.
21Han sa: «Naken kom jeg fra min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake. Herren gav, og Herren tok, velsignet være Herrens navn!»
9Og Herren Gud lot alle slags trær vokse opp fra jorden, behagelige å se på og gode å spise av, og livets tre midt i hagen, og kunnskapens tre om godt og ondt.
9Husk at du skapte meg som leire, og nå vil du gjøre meg til støv igjen.
5Jorden gir oss brød, men under den er den som omvendt av ild.
19Forbannet skal du være når du går inn, og forbannet skal du være når du går ut.