Da Rachel så at hun ikke fikk barn med Jakob, ble hun misunnelig på sin søster og sa til Jakob: Gi meg barn, ellers dør jeg.

Og Rachel saae, at hun ikke fødte Jakob (Børn); da bar Rachel Avind mod sin Søster og sagde til Jakob: Skaf mig Børn, og hvis ikke, da døer jeg.

Jakob ble veldig sint på Rachel og svarte: Er det min feil at Gud har nektet deg livets frukt?

Og Jakob blev saare vred paa Rachel og sagde: Mon jeg være i Guds Sted, som formener dig Livsens Frugt?

Da sa hun: Se, her er min tjenestepike Bilha. Gå til henne, så kan hun føde barn for meg også, så jeg kan bli oppreist gjennom henne.

Da sagde hun: See, der er min Tjenestepige Bilha, gak til hende, at hun maa føde over mine Knæ, at ogsaa jeg maa opbygges af hende

Så ga hun ham Bilha, sin tjenestepike, som hustru, og Jakob var med henne.

Saa gav hun ham Bilha, sin Pige, til Hustru, og Jakob gik til hende.

Bilha ble gravid og fødte en sønn for Jakob.

Og Bilha undfik og fødte Jakob en Søn.

Rachel sa: Gud har dømt meg og hørt min stemme, og derfor har han gitt meg en sønn. Derfor kalte hun ham Dan.

Da sagde Rachel: Gud haver dømt mig og hørt ogsaa min Røst, og givet mig en Søn; derfor kaldte hun hans Navn Dan.

Bilha, Rachels tjenestepike, ble gravid igjen og fødte en annen sønn for Jakob.

Og Bilha, Rachels Pige, undfik endnu og fødte, Jakob en anden Søn.

Rachel sa: Jeg har kjempet en stor kamp med min søster og har seiret. Derfor kalte hun ham Naphthali.

Da sagde Rachel: Jeg haver kjæmpet en meget stor Kamp med min Søster, jeg haver og faaet Overhaand; og hun kaldte hans Navn Naphthali.

Lea så at hun ikke lenger fødte, så hun tok sin tjenestepike Silpa og ga henne til Jakob som hustru.

Og Lea saae, at hun havde holdt op at føde, og hun tog Silpa, sin Pige, og gav Jakob hende til Hustru.

Silpa, Leas tjenestepike, fødte en sønn for Jakob.

Og Silpa, Leas Tjenestepige, fødte Jakob en Søn.

Lea sa: Nå kommer lykken, og hun kalte ham Gad.

Da sagde Lea: Her kommer en Hær, og hun kaldte hans Navn Gad.

Silpa, Leas tjenestepike, fødte enda en sønn for Jakob.

Og Silpa, Leas Tjenestepige, fødte Jakob en anden Søn.

Lea sa: Til min glede, for kvinnene kaller meg velsignet, og hun kalte ham Aser.

Da sagde Lea: Til min Lyksalighed, thi Døttre prise mig salig; og hun kaldte hans Navn Aser.

I hvetetiden gikk Ruben ut og fant alrunebær på marken, som han brakte til sin mor Lea. Rachel sa til Lea: Vær så snill, gi meg noen av din sønns alrunebær.

Og Ruben gik i de Dage, man høstede Hvede, og fandt Dudaim paa Marken, og bar dem til Lea, sin Moder; da sagde Rachel til Lea: Kjære, giv mig af din Søns Dudaim.

Lea svarte: Er det ikke nok at du har tatt min mann? Skal du nå også ta min sønns alrunebær? Rachel sa: Derfor kan han ligge med deg i natt i bytte for din sønns alrunebær.

Og hun sagde til hende: Er det en ringe Ting, at du haver taget min Mand, og du tager ogsaa min Søns Dudaim? og Rachel sagde: Derfor maa han ligge hos dig i denne Nat, for din Søns Dudaim.

Da Jakob kom hjem fra markene om kvelden, gikk Lea ham i møte og sa: Du skal komme til meg, for jeg har leid deg for min sønns alrunebær. Så lå han hos henne den natten.

Der Jakob kom af Marken om Aftenen, da gik Lea ud mod ham og sagde: Til mig skal du komme, thi jeg haver aldeles leiet dig for min Søns Dudaim; saa laae han hos hende den samme Nat.

Gud hørte Lea, og hun ble gravid igjen og fødte Jakob en femte sønn.

Og Gud hørte Lea, og hun undfik og fødte Jakob den femte Søn.

Lea sa: Gud har belønnet meg fordi jeg ga min mann min tjenestepike, og hun kalte ham Isakar.

Og Lea sagde: Gud haver givet mig min Løn, for jeg gav min Mand min Tjenestepige; og hun kaldte hans Navn Isaschar.

Lea ble gravid igjen og fødte Jakob en sjette sønn.

Og Lea undfik endnu og fødte Jakob den sjette Søn.

Lea sa: Gud har gitt meg en god gave, nå vil min mann bo hos meg, for jeg har født ham seks sønner. Derfor kalte hun ham Sebulon.

Og Lea sagde: Gud haver givet mig, ja mig en god Gave, denne Gang skal min Mand boe hos mig, thi jeg haver født ham sex Sønner; og hun kaldte hans Navn Sebulon.

Senere fødte hun en datter og kalte henne Dina.

Og siden fødte hun en Datter og kaldte hendes Navn Dina.

Da husket Gud Rachel, hørte hennes bønn og gjorde henne fruktbar.

Og Gud ihukom Rachel, og Gud hørte hende og gjorde hende frugtsommelig.

Hun ble gravid og fødte en sønn, og sa: Gud har tatt bort min skam.

Og hun undfik og fødte en Søn, og sagde: Gud haver borttaget min Forsmædelse.

Hun kalte ham Josef og sa: Må Herren gi meg enda en sønn!

Saa kaldte hun hans Navn Joseph og sagde: Herren tillægge mig en anden Søn!

Da Rachel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: La meg dra, så jeg kan reise til mitt eget land.

Og det skede, der Rachel havde født Joseph, da sagde Jakob til Laban: Lad mig fare, og jeg vil gaae til mit Sted og til mit Land.

Gi meg mine koner og barn som jeg har tjent for hos deg, så jeg kan dra, for du vet hvor mye jeg har arbeidet for deg.

Giv mig mine Hustruer og mine Børn, for hvilke jeg haver tjent dig, og jeg vil vandre; thi du, du veed min Tjeneste, som jeg haver tjent dig.

Laban sa: Om jeg har funnet nåde for dine øyne, bli hos meg, for jeg har merket at Herren har velsignet meg på grunn av deg.

Da sagde Laban til ham: Kjære, dersom jeg haver fundet Naade for dine Øine, (da bliv hos mig;) jeg haver erfaret, at Herren haver velsignet mig for din Skyld.

Han sa: Si meg hva din lønn skal være, så vil jeg gi deg det.

Og han sagde: Nævn din Løn for mig, og den vil jeg give dig.

Jakob svarte: Du vet selv hvordan jeg har arbeidet for deg, og hvordan det har gått med buskapen din i min varetekt.

Og han sagde til ham: Du veed selv, hvormed jeg haver tjent dig, og hvad dit Fæ haver været hos mig.

Det du hadde før jeg kom, var lite, men nå har det økt betydelig, og Herren har velsignet deg siden jeg kom. Men nå ønsker jeg også å gjøre noe for mitt eget hus.

Thi det var lidet, som du havde, før jeg (kom), men nu er det mangfoldeligen udbredt, og Herren haver velsignet dig ved min Fod; og nu, naar skal jeg ogsaa gjøre Noget for mit eget Huus?

Laban spurte: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du trenger ikke gi meg noe, men hvis du gjør dette for meg, vil jeg fortsatt passe flokken din.

Og han sagde: Hvad skal jeg give dig? og Jakob sagde: Du skal ikke give mig Noget; dersom du vil gjøre mig dette Stykke, saa vil jeg fremdeles føde og vogte dine Faar.

La meg i dag gå gjennom hele flokken din og skille ut alle de flekkete og spraglete dyrene, og alle de svarte blant lammene, og det skal være min lønn.

Jeg vil idag gaae igjennem al din Hjord og skille derfra alle spættede og spraglede Faar, og alle sorte Faar iblandt Lammene, og spraglede og spættede iblandt Gjederne; og dette skal være min Løn.

Så skal min rettferdighet vitne for meg i fremtiden når det gjelder lønnen min hos deg; hva som ikke er flekket eller spraglet blant geitene, og ikke svart blant lammene, det skal regnes som stjålet hos meg.

Saa skal min Retfærdighed svare for mig idag eller imorgen, naar det kommer til min Løn for dit Aasyn; hvad, som ikke er spættet og spraglet iblandt Gjederne, og sort iblandt Lammene, det (skal agtes) stjaalet hos mig.

Laban sa: La det bli som du har sagt!

Da sagde Laban: See, gid det maa være, som du haver sagt!

Samme dag skilte han ut de stripete og spraglete bukkene og alle de flekkete og spraglete geitene—alt som hadde noe hvitt på seg—and all the svart blant lammene, og han overlot dem til sine sønner.

Og samme Dag skilte han de brogede og spraglede Bukke, og alle spættede og spraglede Gjeder, alt det, som havde noget Hvidt paa sig, og alt Sort iblandt Lammene; og han gav det i sine Børns Hænder.

Han satte en avstand på tre dagers reise mellom seg og Jakob, mens Jakob fortsatt gjette Labans gjenværende flokk.

Og han gjorde tre Dages Reise imellem sig og Jakob; og Jakob vogtede Labans Hjorde, som overbleve.

Jakob tok seg staver av friske poppeltrær, hassel og kastanje, og skavet av barken så hvite striper ble synlige.

Og Jakob tog sig Kjeppe af grønt Poppeltræ og Hassel og Kastanie, og udskavede hvide Streger paa dem, saa det Hvide blev bart, som var paa Kjeppene.

Han la stavene i vannrennene foran flokken når sauene kom for å drikke, slik at de ble påvirket når de var i brunst ved å se stavene.

Og han lagde Kjeppene, som han havde udskavet, i Renderne, i Vandtrugene, der, hvor Faarene skulde komme til at drikke, ret for Faarene; og de undfik, der de kom til at drikke.

Følgene var at sauene ble gravide ved stavene, og de fødte stripete, flekkete og spraglete lam.

Og Faarene undfik ved Kjeppene, og Faarene fødte Brogede, Spættede og Spraglede.

Jakob skilte de unge lammene ut og fikk flokkens ansikt til å vende mot de stripete dyrene og alt det svarte i Labans flokk. Han hadde sine egne flokker, og lot dem ikke blande seg med Labans.

Saa lod Jakob skille Lammene ad, og skikkede Faarenes Ansigter mod det Brogede og alt det Sorte iblandt Labans Faar, og gjorde sig Hjorde for sig alene, og dem lod han ikke komme til Labans Hjord.

Når de sterke dyrene parret seg, la Jakob stavene i rennene foran dem, slik at de unnfanget ved synet av stavene.

Og det skede, der al den tidlige Faarenes Løb var, da lagde Jakob Kjeppene for Faarenes Øine i Renderne, at de skulde undfange ved Kjeppene.

Men når de svake dyrene parret seg, la han ikke stavene fram, slik at de svake gikk til Laban og de sterke til Jakob.

Men for dem, som løb silde af Faarene, lagde han ikke; saa bleve de sildefødte Labans, og de tidligfødte Jakobs.

På denne måten ble Jakob svært rik og fikk mange sauer, tjenestejenter, tjenere, kameler og esler.

Deraf blev Manden overmaade rig, saa at han havde mange Faar og Piger og Svende og Kameler og Asener.