Verse 7
Jerusalem minnes i sine elendighets- og forfølgelsesdager alle sine kostbare skatter fra gamle dager, da hennes folk falt for fiendens hånd, uten noen til å hjelpe. Fienden så på henne og lo av hennes ødeleggelse.
Quality Checks
- Oversettelseskvalitet - Utmerket
Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.
Other Translations
GT, oversatt fra Hebraisk
Jerusalem husker sin nød og hjemløshet, og alle de herligheter hun hadde i fortiden, da hennes folk falt for fiendens hånd, og ingen hjalp henne. Fiender så henne og lo av hennes undergang.
Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst
Jerusalem husker i sine lidelsers dager og sin karrighet alle de herlige tingene hun hadde i gamle dager, da folket hennes falt i fiendens hånd og ingen hjalp henne. Motstanderne så henne og lo av hennes sabbater.
Norsk King James
Jerusalem husker i tider med lidelse og elendighet alle sine gode dager, da hennes folk falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne; motstanderne så henne og hånte hennes hviledager.
Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål
Jerusalem minnes i sin nød og sine lidelser, alle de herlighetene hun hadde i gamle dager, før folket falt for fienden og ingen hjalp dem. Fiendene så på henne og lo av hennes fall.
Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611
Jerusalem minnes i sin nød og sin elendighet alle sine herligheter som hun hadde i gamle dager, da folket hennes falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne; fiendene så henne og spottet hennes sabbater.
o3-mini KJV Norsk
Jerusalem husket i sine nødens og elendighetens dager alle de gledelige tingene hun en gang hadde, da hennes folk falt i fiendens hender og ingen var der for å hjelpe; motstanderne så henne og hånet hennes sabbater.
En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)
Jerusalem minnes i sin nød og sin elendighet alle sine herligheter som hun hadde i gamle dager, da folket hennes falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne; fiendene så henne og spottet hennes sabbater.
Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst
Jerusalem minnes sitt liv i nød og landflyktighet, hvordan hun hadde store skatter i eldgamle dager. Da hennes folk falt for fienden, og ingen hjalp henne, så fiendene på henne og lo av hennes fall.
Linguistic Bible Translation from Source Texts
In the days of her affliction and wandering, Jerusalem remembers all the treasures that were hers in days of old. When her people fell into the hand of the enemy, there was no one to help her. Her enemies saw her and mocked her downfall.
biblecontext
{ "verseID": "Lamentations.1.7", "source": "זָֽכְרָ֣ה יְרוּשָׁלִַ֗ם יְמֵ֤י עָנְיָהּ֙ וּמְרוּדֶ֔יהָ כֹּ֚ל מַחֲמֻדֶ֔יהָ אֲשֶׁ֥ר הָי֖וּ מִ֣ימֵי קֶ֑דֶם בִּנְפֹ֧ל עַמָּ֣הּ בְּיַד־צָ֗ר וְאֵ֤ין עוֹזֵר֙ לָ֔הּ רָא֣וּהָ צָרִ֔ים שָׂחֲק֖וּ עַ֥ל מִשְׁבַּתֶּֽהָ׃ ס", "text": "*zāḵərāh* *yərûšālaim* *yəmê* her *ʿānəyāh* *û*-her *mərûḏeyhā*, all her *maḥămuddeyhā* which *hāyû* from *yəmê* *qeḏem*; when *binp̄ōl* her *ʿammāh* in *yaḏ*-*ṣār* *wə*-*ʾên* *ʿôzēr* to her; *rāʾûhā* *ṣārîm*, *śāḥăqû* upon her *mišbatteyhā*.", "grammar": { "*zāḵərāh*": "qal perfect, 3rd feminine singular - she remembered", "*yərûšālaim*": "proper noun - Jerusalem", "*yəmê*": "noun, masculine plural construct - days of", "*ʿānəyāh*": "noun, masculine singular with 3rd feminine singular suffix - her affliction", "*û*": "conjunction - and", "*mərûḏeyhā*": "noun, masculine plural with 3rd feminine singular suffix - her homelessness", "*kōl*": "noun, construct - all of", "*maḥămuddeyhā*": "noun, masculine plural with 3rd feminine singular suffix - her precious things", "*ʾăšer*": "relative pronoun - which/that", "*hāyû*": "qal perfect, 3rd plural - they were", "*mîmê*": "preposition + noun, masculine plural construct - from days of", "*qeḏem*": "noun, masculine singular - ancient times/old", "*binp̄ōl*": "preposition + qal infinitive construct - when falling", "*ʿammāh*": "noun, masculine singular with 3rd feminine singular suffix - her people", "*bəyaḏ*": "preposition + noun, feminine singular construct - in hand of", "*ṣār*": "noun, masculine singular - adversary", "*wə*": "conjunction - and", "*ʾên*": "particle of negation - there is no", "*ʿôzēr*": "qal participle, masculine singular - helper", "*lāh*": "preposition with 3rd feminine singular suffix - to her", "*rāʾûhā*": "qal perfect, 3rd plural with 3rd feminine singular suffix - they saw her", "*ṣārîm*": "noun, masculine plural - adversaries", "*śāḥăqû*": "qal perfect, 3rd plural - they laughed", "*ʿal*": "preposition - upon", "*mišbatteyhā*": "noun, feminine plural with 3rd feminine singular suffix - her cessations/downfall" }, "variants": { "*zāḵərāh*": "she remembered/she recalled", "*yəmê*": "days of/times of", "*ʿānəyāh*": "her affliction/her misery/her suffering", "*mərûḏeyhā*": "her homelessness/her wanderings/her distress", "*maḥămuddeyhā*": "her precious things/her desirable things/her treasures", "*qeḏem*": "ancient times/old/formerly", "*binp̄ōl*": "when falling/when collapsing/at the downfall of", "*ʿammāh*": "her people/her nation", "*ṣār*": "adversary/enemy/foe", "*ʿôzēr*": "helper/one who aids", "*rāʾûhā*": "they saw her/they beheld her", "*ṣārîm*": "adversaries/enemies/foes", "*śāḥăqû*": "they laughed/they mocked/they derided", "*mišbatteyhā*": "her cessations/her downfall/her destruction/her ruin" } }
GT, oversatt fra hebraisk Aug2024
Jerusalem minnes i sine nødens og hjemløshetens dager alle de herlige ting som hun hadde i gamle dager. Da folket hennes falt i fiendens hender, var det ingen til å hjelpe henne. Fiendene så på henne og lo over hennes fall.
King James Version 1769 (Standard Version)
Jerusalem remembered in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that she had in the days of old, when her people fell into the hand of the enemy, and none did help her: the adversaries saw her, and did mock at her sabbaths.
KJV 1769 norsk
Jerusalem mintes i sine elendighetsdager alle de gode tingene hun hadde i gamle dager, da hennes folk falt i fiendens hender, og ingen hjalp henne: motstanderne så henne og spottet hennes sabbater.
KJV1611 - Moderne engelsk
Jerusalem remembers in the days of her affliction and her miseries all her pleasant things that she had in the days of old, when her people fell into the hand of the enemy, and none helped her: the adversaries saw her and mocked at her sabbaths.
King James Version 1611 (Original)
Jerusalem remembered in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that she had in the days of old, when her people fell into the hand of the enemy, and none did help her: the adversaries saw her, and did mock at her sabbaths.
Norsk oversettelse av Webster
Jerusalem husker i dagene av sin nød og elendighet all den herlighet hun hadde i gamle dager: Når hennes folk falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne, Fiendene så henne, de spottet hennes ødeleggelse.
Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation
Jerusalem husker i tider med nød og sorg alle de verdifulle tingene fra gamle dager, da hennes folk falt i hånden til en fiende og hun hadde ingen hjelper. Hennes fiender så henne og lo av hennes fall.
Norsk oversettelse av ASV1901
Jerusalem minnes i sine dager av lidelse og ulykker alle sine gamle, gode ting: Da hennes folk falt i fiendens hender, og ingen hjalp henne, Så fiendene henne og lo av hennes ødeleggelse.
Norsk oversettelse av BBE
Jerusalem minnes i sine sorgfulle og omvandrende dager alle de ønskelige tingene hun hadde i tidligere dager; da hennes folk kom under hennes fiendes makt og hun ingen hjelper hadde, så angriperne sin vilje oppfylt over henne og gjorde narr av hennes ødeleggelse.
Coverdale Bible (1535)
Now doth Ierusalem remembre the tyme of hir misery & disobedience, yee the ioye & pleasure yt she hath had in tymes past: seynge hir people is brought downe thorow the power of their enemie, & there is no man for to helpe her: hir enemies stode lokinge at her and laugh hir Sabbath dayes to scorne.
Geneva Bible (1560)
Ierusalem remembred the dayes of her affliction, and of her rebellion, and all her pleasant things, that shee had in times past, when her people fell into the hande of the enemie, and none did helpe her: the aduersarie sawe her, and did mocke at her Sabbaths.
Bishops' Bible (1568)
Nowe Hierusalem remembred in the tyme of her miserie and bare estate all her ioy & pleasure that she hath had in tymes past, seyng her people is brought downe vnder the power of their enemies, and there is no man for to helpe her: her enemies stande lokyng at her, and laugh her Sabbath daies to scorne.
Authorized King James Version (1611)
Jerusalem remembered in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that she had in the days of old, when her people fell into the hand of the enemy, and none did help her: the adversaries saw her, [and] did mock at her sabbaths.
Webster's Bible (1833)
Jerusalem remembers in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that were from the days of old: When her people fell into the hand of the adversary, and none did help her, The adversaries saw her, they did mock at her desolations.
Young's Literal Translation (1862/1898)
Remembered hath Jerusalem `In' the days of her affliction and her mournings, all her desirable things that were from the days of old, In the falling of her people into the hand of an adversary, And she hath no helper; Seen her have adversaries, They have laughed at her cessation.
American Standard Version (1901)
Jerusalem remembereth in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that were from the days of old: When her people fell into the hand of the adversary, and none did help her, The adversaries saw her, they did mock at her desolations.
Bible in Basic English (1941)
Jerusalem keeps in mind, in the days of her sorrow and of her wanderings, all the desired things which were hers in days gone by; when her people came into the power of her hater and she had no helper, her attackers saw their desire effected on her and made sport of her destruction.
World English Bible (2000)
Jerusalem remembers in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that were from the days of old: when her people fell into the hand of the adversary, and none did help her, The adversaries saw her, they did mock at her desolations.
NET Bible® (New English Translation)
ז(Zayin) Jerusalem remembers, when she became a poor homeless person, all her treasures that she owned in days of old. When her people fell into an enemy’s grip, none of her allies came to her rescue. Her enemies gloated over her; they sneered at her downfall.
Referenced Verses
- Sal 77:5-9 : 5 Du holdt øynene mine våkne, jeg var bekymret og sa ikke noe. 6 Jeg tenkte på de gamle dager, på årene fra fortiden. 7 Jeg minnet strengeleken min om natten, jeg tenkte i mitt hjerte, og min ånd gransket. 8 Vil Herren forkaste for alltid og aldri mer vise velvilje? 9 Er hans miskunnhet slutt for alltid? Har hans løfter fått en ende fra slekt til slekt?
- Sal 79:4 : 4 Vi har blitt til spott for våre naboer, til hån og spott for dem som er rundt oss.
- Sal 42:4 : 4 Min gråt er blitt min mat dag og natt, mens folk sier til meg hele dagen: 'Hvor er din Gud?'
- Sal 77:3 : 3 Jeg søkte Herren på min trengselsdag, min hånd var utstrakt om natten og ga seg ikke, min sjel nektet å la seg trøste.
- 5 Mos 4:7-8 : 7 For hvilket stort folk har guder så nær seg som Herren vår Gud er for oss, hver gang vi påkaller ham? 8 Og hvilket stort folk har så rettferdige lover og regler som hele denne lov, som jeg i dag gir dere?
- 5 Mos 4:34-37 : 34 Eller har Gud prøvd å komme for å ta seg et folk midt ut av et folk ved prøvelser, tegn, undergjerninger, krig, sterk hånd, utstrakt arm og store skremmende ting, slik Herren deres Gud gjorde for dere i Egypten rett foran øynene deres? 35 Du har fått se dette så du kan vite at Herren, han er Gud; det er ingen annen enn ham alene. 36 Fra himmelen har han latt deg høre sin røst for å veilede deg, og på jorden har han latt deg se sin store ild, og du har hørt hans ord ut fra ilden. 37 Fordi han elsket dine forfedre, valgte han ut deres etterkommere etter dem, og han førte deg ut av Egypten med sitt nærvær, ved sin store kraft,
- 5 Mos 8:7-9 : 7 For Herren din Gud leder deg inn i et godt land, et land med bekker, kilder og dype vann, som flyter fram i dalene og ved fjellene, 8 et land med hvete og bygg, vinranker og fikentrær og granatepler, et land med olivenolje og honning, 9 et land hvor du ikke skal spise brød i fattigdom, hvor du ikke mangler noe, et land hvis steiner er jern, og fra fjellene kan du hugge ut kobber.
- Job 29:2-30:1 : 2 Om jeg bare var som i de tidligere måneder, som i de dagene da Gud voktet over meg! 3 Da han lot sitt lys skinne over hodet mitt, da jeg gikk gjennom mørket ved hans lys; 4 akkurat som i min ungdoms dager, da Guds hemmelighet hvilte over teltet mitt; 5 da Den Allmektige fortsatt var med meg, da guttene mine var rundt meg; 6 da jeg vasset i smør, og klippen ved min side lot oljestrømmer renne; 7 da jeg gikk til byens port, da jeg fikk min plass klar på gaten; 8 da de unge menn så meg og gjemte seg, og de eldre reiste seg og ble stående; 9 da lederne sluttet å snakke og la hånden på munnen; 10 da fyrstene stoppet å snakke, og tungen klistret til ganen. 11 Når et øre hørte meg, velsignet det meg, og når et øye så meg, ga det meg vitnesbyrd. 12 For jeg reddet den fattige som ropte om hjelp, og den farløse som var uten støtte. 13 Velsignelsen fra den som kunne ha gått til grunne, kom over meg, og jeg gjorde enkene glade. 14 Jeg kledde meg i rettferdighet, og den var min drakt; min rettferdighet var som kappe og krone. 15 Jeg var øyne for den blinde og føtter for den lamme. 16 Jeg var far for de fattige, og den sak jeg ikke kjente, gransket jeg nøye. 17 Jeg knuste tennene til den urettferdige og fikk ham til å slippe byttet fra munnen. 18 Jeg sa: 'Jeg vil dø i mitt rede og leve mange dager.' 19 Mine røtter var utstrakt ved vannet, og dugg overnattet på mine grener. 20 Min ære fornyet seg, og buen min ble sterk i hånden. 21 De lyttet til meg med forventning, og ventet stille på mitt råd. 22 Da jeg talte, sa de ikke noe mer, og ordene mine falt som dråper. 23 De ventet på meg som på regn, og åpnet munnene som for et ettersommersliv. 24 Selv om jeg smilte til dem, trodde de det ikke, og de dempet ikke lysstyrken fra ansiktet mitt. 25 Da jeg valgte deres vei, satt jeg som leder, jeg bodde blant dem som en konge i hæren, som en som trøster de som sørger. 1 Nå ler de av meg, de som er yngre enn meg, hvis fedre jeg ikke ville satt sammen med gjeterhundene mine.
- Sal 137:3-4 : 3 For de som holdt oss fanget krevde at vi skulle synge, og de som fikk oss til å klage, ba om glede, og sa: 'Syng for oss noen av Sions sanger.' 4 Hvordan kan vi synge Herrens sang i et fremmed land?
- Sal 147:19-20 : 19 Han har vist Jakob sine ord, Israel sine lover og forskrifter. 20 Han har ikke gjort slik med noe annet folk, og hans forskrifter kjenner de ikke. Halleluja!
- Jes 5:1-4 : 1 Nå vil jeg synge om min kjære, min elskedes sang om hans vingård: Min kjære hadde en vingård på en fruktbar høyde. 2 Han bygde et gjerde rundt den, fjernet steinene fra den, plantet edle vinstokker, bygde et tårn midt i den, og hogget ut en vinpresse der også. Han håpet at den skulle bære gode druer, men den bar ville druer. 3 Og nå, dere Jerusalems innbyggere og menn fra Juda, jeg ber dere dømme mellom meg og min vingård. 4 Hva mer kunne man gjøre for min vingård enn det jeg har gjort for den? Hvorfor ventet jeg gode druer, og den bar ville?
- Jer 37:7 : 7 «Så sier Herren, Israels Gud: Si til kongen av Juda, som sendte dere for å spørre meg: Se, faraos hær som kom for å hjelpe dere, skal snart vende tilbake til sitt eget land, til Egypt.
- Klag 2:15-16 : 15 Alle som gikk forbi veien klappet av glede, de plystret og ristet hodet over Jerusalems datter: Er dette byen man kalte fullkomment skjønn, all landets glede? 16 Alle dine fiender åpnet sin munn mot deg, plystret og gnisset med tennene; de sa: Vi har fortært; ja, dette er den dagen vi ventet på, vi har funnet, vi har sett den.
- Klag 4:17 : 17 Våre øyne svinner bort mens vi ser forgjeves etter hjelp, mens vi venter på en nasjon som ikke kan redde oss.
- Hos 2:7 : 7 Hun skal jage etter elskerne sine, men ikke nå dem, søke etter dem, men ikke finne dem. Da skal hun si: Jeg vil vende tilbake til min første mann, for jeg hadde det bedre før enn nå.
- Mika 4:11 : 11 Nå har mange folkeslag samlet seg mot deg, de sier, «La henne bli vanæret, så våre øyne kan se på Sion!»
- Luk 15:17 : 17 Men da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange av min fars leiefolk har nok brød, mens jeg her går til grunne av sult.
- Luk 16:25 : 25 Men Abraham sa: Barn, husk at du i din levetid fikk dine gode ting mens Lasarus fikk onde. Nå trøstes han her, mens du pines.