Markus 14:40

Modernisert Norsk Bibel 1866

Han kom tilbake og fant dem igjen sovende; øynene deres var tunge, og de visste ikke hva de skulle svare ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 44:16 : 16 Juda svarte: Hva skal vi si til min herre? Hva kan vi si? Hvordan kan vi rettferdiggjøre oss? Gud har oppdaget dine tjeneres synd. Vi er alle min herres slaver nå, både vi og han som koppen ble funnet hos.
  • Mark 9:33-34 : 33 De kom til Kapernaum. Da de var i huset, spurte han dem: Hva diskuterte dere på veien? 34 De tidde, for på veien hadde de diskutert hvem som var den største.
  • Rom 3:19 : 19 Men vi vet at alt det loven sier, sier den til dem som er under loven, for at hver munn skal bli lukket og hele verden skyldig for Gud.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    36Da kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og sa til disiplene: Sett dere her mens jeg går bort for å be.

    37Han tok Peter og de to Sebedeus-sønner med seg, og begynte å bli bedrøvet og engstelig.

    38Så sa han til dem: Min sjel er meget bedrøvet, like til døden; bli her og våk med meg.

    39Han gikk litt lenger frem, falt på ansiktet sitt og ba: Min Far! Om det er mulig, la denne kalken gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.

    40Han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, og sa til Peter: Så dere kunne ikke våke en time med meg?

    41Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse; ånden er villig, men kroppen er svak.

    42Han gikk bort igjen, for andre gang, og ba: Min Far! Hvis det ikke er mulig at denne kalken går forbi meg uten at jeg må drikke den, la din vilje skje.

    43Han kom igjen og fant dem sovende, for øynene deres var tynget av søvn.

    44Han lot dem være, gikk igjen bort og ba tredje gang med de samme ordene.

    45Så kom han til disiplene og sa: Sover dere fremdeles og hviler? Se, timen er nær, og Menneskesønnen blir overgitt i synderes hender.

  • 86%

    32Så kom de til et sted som het Getsemane, og han sa til disiplene sine: Sett dere her mens jeg ber.

    33Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og han begynte å bli urolig og tung til sinns.

    34Han sa til dem: Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden; bli her og våk.

    35Han gikk et lite stykke frem, kastet seg til jorden og bad at, om mulig, den time måtte gå forbi ham.

    36Han sa: Abba, Far, alt er mulig for deg! Ta denne kalken fra meg, men ikke hva jeg vil, men hva du vil.

    37Han kom tilbake og fant dem sovende, og han sa til Peter: Simon, sover du? Kunne du ikke våke én time?

    38Våk og be at dere ikke kommer i fristelse; ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.

    39Han gikk bort igjen og bad, og sa de samme ordene.

  • 84%

    41Han kom for tredje gang og sa til dem: Sover dere fortsatt og hviler dere? Nok nå, timen er kommet. Nå blir Menneskesønnen overgitt i synderes hender.

    42Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.

  • 82%

    43En engel fra himmelen viste seg for ham og styrket ham.

    44I sin dødskamp ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som blodsdråper som falt til jorden.

    45Da han reiste seg fra bønnen og kom tilbake til disiplene, fant han dem sovende, overveldet av sorg.

    46Og han sa til dem: Hvorfor sover dere? Reis dere og be om at dere ikke må komme i fristelse.

  • 32Peter og de som var med ham, var tunge av søvn. Da de våknet, så de hans herlighet og de to mennene som sto ved siden av ham.

  • 36for at han ikke, når han plutselig kommer, skal finne dere sovende.

  • 73%

    39Så gikk han ut som vanlig til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.

    40Da de kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må komme i fristelse.

    41Han gikk et lite stykke unna, falt på kne og ba:

  • 34Men de forsto ingenting av dette; ordene var skjult for dem, og de forsto ikke hva som ble sagt.

  • 72%

    12Da sa disiplene: Herre, hvis han sover, blir han frisk igjen.

    13Jesus hadde talt om hans død; men de trodde at han snakket om vanlig søvn.

  • 13og sa: Si at hans disipler kom om natten og stjal ham mens vi sov.

  • 38Men han lå bak i båten og sov på en pute; de vekket ham og sa: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

  • 6For han visste ikke hva han skulle si, for de var veldig redde.

  • 32De forstod ikke dette, men våget ikke å spørre ham.

  • 16Men øynene deres var hindret fra å kjenne ham igjen.

  • 24Og se, en voldsom storm reiste seg på sjøen, så båten ble dekket med bølger; men han sov.

  • 6Og de kunne ikke svare ham på det.

  • 5Mens brudgommen ventet, slumret de alle inn.

  • 21Så sa han til dem: Hvordan kan dere da fortsatt ikke forstå?

  • 12På den tiden gikk Jesus opp i fjellet for å be, og han tilbrakte natten i bønn til Gud.

  • 48Han så at de strevde med å ro, for vinden var imot dem. Rundt den fjerde nattevakt kom han til dem gående på sjøen, og han ville passere forbi dem.

  • 48Da svarte Jesus og sa til dem: Er dere kommet ut med sverd og stokker som mot en røver for å gripe meg?

  • 15Peter svarte: Forklar oss denne lignelsen.

  • 49De som var omkring ham, så hva som ville skje, og sa: Herre, skal vi slå til med sverd?

  • 40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?

  • 45Men de forsto ikke dette utsagnet; det var skjult for dem, så de ikke skjønte det, og de fryktet for å spørre ham om det.

  • 8Og de husket hans ord.

  • 25I den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.