Salmenes bok 102:23
når folkene samles, og rikene tjener Herren.
når folkene samles, og rikene tjener Herren.
Han har brutt min styrke på veien, han har forkortet mine dager.
når folkene samles, både folkeslag og riker, for å tjene Herren.
når folkene samles, og rikene, for å tjene Herren.
når folkeslagene er samlet, og kongeriker kommer sammen for å tjene Herren.
Han svekket min styrke i veien; han forkortet mine dager.
Han svekket min styrke på veien; han kuttet mine dager.
når folkene er samlet sammen, og riker for å tjene Herren.
Han svekket min styrke på veien; han forkortet mine dager.
Han har gjort min vei tung ved å svekke min styrke og forkorte mine dager.
Han svekket min styrke på veien; han forkortet mine dager.
Når folkene samles sammen, og rikene for å tjene Herren.
when peoples and kingdoms gather together to serve the LORD.
Når folkene og rikene er samlet til å tjene HERREN.
He weakened my strength in the way; he shortened my days.
Han svekket min styrke underveis; han forkortet mine dager.
He weakened my strength in the way; he shortened my days.
He weakened my strength in the way; he shortened my days.
Han svekket min styrke på veien. Han forkortet mine dager.
Han har ydmyket min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
Han svekket min styrke på veien; han forkortet mine dager.
Han har tatt min styrke fra meg på veien; han har forkortet mine dager.
He hath brought downe my strength in my iourney, and shortened my dayes.
He abated my strength in the way, and shortened my dayes.
he afflicted my strength in the way, he shortened my dayes.
¶ He weakened my strength in the way; he shortened my days.
He weakened my strength along the course. He shortened my days.
He hath humbled in the way my power, He hath shortened my days.
He weakened my strength in the way; He shortened my days.
He weakened my strength in the way; He shortened my days.
He has taken my strength from me in the way; he has made short my days.
He weakened my strength along the course. He shortened my days.
He has taken away my strength in the middle of life; he has cut short my days.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Han svekket min styrke på veien, han forkortet mine dager.
10For jeg spiser aske som brød og blander drikken min med tårer,
11på grunn av din vrede og harme, for du har løftet meg opp og kastet meg ned.
10Jeg sa: I min beste alder må jeg gå bort til dødsrikets porter; jeg mister resten av mine år.
10Herre, vær nådig mot meg, for jeg er i angst; mitt øye er blitt svak av sorg, og min sjel og kropp.
12Mitt livs løpetid er tatt bort, revet bort fra meg som et hyrdetelt. Jeg har rullet sammen mitt liv som en vever, og du river meg bort fra veven. Fra dag til natt lar du meg ende.
13Jeg ventet med tålmodighet til morgenen. Som en løve knuser han alle mine ben. Fra dag til natt lar du meg ende.
45Du har stoppet hans prangende glans, kastet hans trone til bakken.
15Jeg er utøst som vann, og alle mine bein skilles fra hverandre; hjertet mitt er som voks, det smelter inne i meg.
11Han ledet meg bort fra stiene og slo meg i stykker, la meg øde.
3Ja, han vendte seg mot meg, han vendte sin hånd mot meg hele dagen.
4Han gjorde mitt kjøtt og min hud gammel, han knuste mine ben.
11Mine dager har passert, tankene som fylte mitt hjerte er rykket opp.
3Skjul ikke ansiktet ditt for meg på den dagen jeg er i nød. Lytt til meg når jeg roper, skyv ikke unna min bønn.
4Mine dager svinner bort som røyk, og mine bein er brent som aske.
20Er ikke mine dager få? Hold opp, la meg være, så jeg kan ha litt trøst,
4Hjertet mitt ble hett i meg, mens jeg tenkte begynte ilden å brenne. Da talte jeg med tungen min:
5Herre, la meg få vite slutten på mine dager og hvor mange dager jeg har igjen, så jeg forstår hvor forgjengelig jeg er.
47Hvor lenge, Herre, vil du skjule deg for alltid? Skal din vrede brenne som ild?
18Jeg sa: Min seier er borte, og mitt håp fra Herren.
10Herre, all min lengsel ligger åpen for deg, mine sukk er ikke skjult for deg.
7Sannelig, nå har han gjort meg trett; du har ødelagt hele min flokk.
8At du har gitt meg rynker, er et vitne imot meg, og min avmagring reiser seg mot meg, og gir sitt svar.
13Han sendte ild fra det høye, ned i beina mine, og behersket den. Han spente et nett for føttene mine, førte meg tilbake. Han gjorde meg ensom og svak hele dagen.
9Han har sperret mine veier med hugde steiner, han har snudd mine stier.
9Kast meg ikke bort i alderdommens tid; forlat meg ikke når min styrke svikter.
13Herre, hør min bønn, og vend øret ditt til mitt rop. Vær ikke taus når jeg gråter, for jeg er en fremmed hos deg, en gjest som alle mine forfedre.
22Lovet være Herren, for han har vist sin underfulle kjærlighet mot meg, som i en befestet by.
2Hva skulle jeg med deres styrke? Deres kraft har svunnet hen med alderen.
7Derfor er øynene mine mørke av harme, og alle lemmene mine er som en skygge.
25Mine dager flyr raskere enn en løper, de passerer uten å se noe godt.
1Min ånd er knust, dagene mine er slukket, gravene venter på meg.
10Jeg forble stille, åpnet ikke munnen, for det var du som gjorde det.
16Derfor utgyder nå min sjel seg i meg, nødens dager overmanner meg.
11Hva er min styrke, at jeg skulle håpe? Og hva er min ende, at jeg skulle forlenge mitt liv?
3Fienden forfulgte min sjel og knuste mitt liv til jorden. Han tvang meg til å sitte i mørket, lik de døde i verden.
4Derfor er ånden min knekt i meg, og hjertet mitt er forferdet i meg.
10Har Gud glemt å være nådig, eller har han lukket sine barmhjertigheter i vrede? Sela.
2Selv i dag anses min klage som trass, den hånd som trykker meg, er tyngre enn mitt sukk.
6Dagene mine farer av sted raskere enn en vevskyttel, og de er forbi uten håp.
16For Gud har gjort mitt hjerte mykt, og Den Allmektige har skremt meg,
17fordi jeg ikke er utslettet før mørket kom, og han har ikke skjult mørket for meg.
6Han lot meg bli i mørke som de døde i verden.
24Kneene mine svikter av faste, og mitt kjøtt er magert og uten fett.
9For alle våre dager går bort i din vrede; vi avslutter våre år som en tanke.
10Våre leveår er sytti år, og hvis noen har styrke, åtti år, men det meste av dem er slit og sorg; for de forsvinner raskt, og vi flyr bort.
9Han har tatt fra meg min ære og fjernet kronen fra mitt hode.
2Men jeg må innrømme at jeg nesten snublet, beina mine var nær ved å gli ut av veien.
27Å frykte Herren forlenger dagene, men de ugudeliges år blir forkortet.
28Min sjel gråter av sorg; reis meg opp etter ditt ord.