Johannes' åpenbaring 1:17
Da jeg så ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa:
Da jeg så ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa:
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Og da jeg så ham, falt jeg for hans føtter som død. Og han la sin høyre hånd på meg og sa til meg: Frykt ikke; jeg er den første og den siste.
Og da jeg så ham, falt jeg ned foran føttene hans som død. Og han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke; jeg er den første og den siste;
Og da jeg så ham, falt jeg ned som død ved hans føtter. Og han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke; jeg er den første og den siste.
Og da jeg så ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Og han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke, jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned ved hans føtter som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Og han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke; jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg dødslig om ved hans føtter. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste.
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke; jeg er den første og den siste,
When I saw Him, I fell at His feet as though dead. Then He placed His right hand on me and said, 'Do not be afraid; I am the First and the Last,
Da jeg så ham, falt jeg ned som død for hans føtter. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
And when I saw him, I fell at his feet as dead. And he laid his right hand upon me, saying unto me, Fear not; I am the first and the last:
Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste.
And when I saw him, I fell at his feet as dead. And he laid his right hand on me, saying to me, Do not be afraid; I am the first and the last:
And when I saw him, I fell at his feet as dead. And he laid his right hand upon me, saying unto me, Fear not; I am the first and the last:
Da jeg så ham, falt jeg som død ned for hans føtter. Han la sin høyre hånd på meg og sa, "Frykt ikke. Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg som død for hans føtter, men han la sin høyre hånd på meg og sa: Vær ikke redd. Jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke, jeg er den første og den siste,
Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
And when I sawe him I fell at his fete even as deed. And he layde hys ryght honde apon me sayinge vnto me: feare not. I am the fyrst and the last
And when I sawe him, I fell at his fete, euen as deed. And he layde his right honde vpon me, sayenge vnto me: feare not. I am the fyrst, and the laste,
And when I saw him, I fell at his feete as dead: then he laid his right hand vpon me, saying vnto me, Feare not: I am that first and that last,
And when I sawe hym, I fell at his feete euen as dead: And he layde his ryght hande vpon me, saying vnto me, feare not, I am the first and the last,
And when I saw him, I fell at his feet as dead. And he laid his right hand upon me, saying unto me, ‹Fear not; I am the first and the last:›
When I saw him, I fell at his feet like a dead man. He laid his right hand on me, saying, "Don't be afraid. I am the first and the last,
And when I saw him, I did fall at his feet as dead, and he placed his right hand upon me, saying to me, `Be not afraid; I am the First and the Last,
And when I saw him, I fell at his feet as one dead. And he laid his right hand upon me, saying, Fear not; I am the first and the last,
And when I saw him, I fell at his feet as one dead. And he laid his right hand upon me, saying, Fear not; I am the first and the last,
And when I saw him, I went down on my face at his feet as one dead. And he put his right hand on me, saying, Have no fear; I am the first and the last and the Living one;
When I saw him, I fell at his feet like a dead man. He laid his right hand on me, saying, "Don't be afraid. I am the first and the last,
When I saw him I fell down at his feet as though I were dead, but he placed his right hand on me and said:“Do not be afraid! I am the first and the last,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet! Amen. Jeg har nøklene til døden og dødsriket.
19Skriv det du har sett: både det som er nå, og det som skal skje etter dette,
20hemmeligheten med de sju stjernene som du har sett i min høyre hånd, og de sju gulllysestakene. De sju stjernene er de sju menigheters engler, og de sju lysestakene er de sju menighetene.
7Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomboret ham, og alle jordens slekter skal jamre seg over ham. Ja, Amen!
8Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og slutten, sier Herren Gud, han som er, som var, og som kommer, Den Allmektige.
9Jeg, Johannes, deres bror og deltar i trengselen, riket, og Jesu Kristi tålmodighet, var på øya som kalles Patmos på grunn av Guds ord og Jesu Kristi vitnesbyrd.
10Jeg ble grepet av ånden på Herrens dag, og jeg hørte bak meg en høy røst som en basun, som sa:
11Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste. Det du ser, skriv det i en bok og send det til de sju menighetene i Asia: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.
12Jeg vendte meg for å se røsten som talte til meg, og da jeg vendte meg, så jeg sju gulllysestaker,
13og midt blant de sju lysestakene, en som liknet en menneskesønn, kledd i en lang kjortel med et belte av gull om brystet.
14Hans hode og hår var hvitt som ull, som snø, og hans øyne som flammet av ild,
15og hans føtter var lik messing, som om de glødet i en ovn, og hans røst var som lyden av mange vann.
16I sin høyre hånd hadde han sju stjerner, og fra hans munn gikk det ut et skarpt tveegget sverd, og hans ansikt var som solen når den skinner i all sin glans.
8Jeg, Johannes, er den som har sett og hørt dette. Da jeg hadde hørt og sett det, falt jeg ned for å tilbe ved føttene til engelen som viste meg dette.
9Men han sa til meg: Gjør det ikke! Jeg er en medtjener som deg og dine brødre, profetene, og de som holder fast ved ordene i denne boken. Tilbe Gud!
13Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og slutten, den første og den siste.
8Skriv til engelen for menigheten i Smyrna: Dette sier den første og den siste, han som var død og er blitt levende:
10Og jeg falt ned for hans føtter for å tilbe ham; men han sa til meg: Gjør det ikke! Jeg er bare en medtjener sammen med deg og dine brødre som har Jesu vitnesbyrd; tilbe Gud; for Jesu vitnesbyrd er profetiens ånd.
11Og jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest! Og han som satt på den kalles trofast og sannferdig, og han dømmer og kjemper med rettferdighet.
12Hans øyne var som flammende ild, og på hodet hadde han mange kroner; han har et navn skrevet som ingen kjenner unntatt han selv.
1Åpenbaringen av Jesus Kristus, som Gud ga ham for å vise sine tjenere hva som snart skal skje. Han sendte sin engel for å gjøre det kjent for sin tjener Johannes,
2som har vitnet om Guds ord og Jesu Kristi vitnesbyrd, alt han har sett.
3Salig er den som leser, og de som hører profetiens ord og holder fast på det som er skrevet i den, for tiden er nær.
4Johannes, til de sju menigheter i Asia: Nåde være med dere og fred fra han som er, som var, og som kommer, og fra de sju ånder som er foran hans trone,
5og fra Jesus Kristus, det trofaste vitne, den førstefødte av de døde og herskeren over jordens konger. Han som elsket oss og vasket oss fra våre synder med sitt blod,
1Og jeg så en annen mektig engel komme ned fra himmelen, innhyllet i en sky, med en regnbue over hodet, og ansiktet hans var som solen, og føttene som ildstøtter.
2Han hadde en liten bok, som var åpen, i hånden, og han satte sin høyre fot på havet, og den venstre på jorden.
1Deretter så jeg, og se, en dør var åpnet i himmelen, og den første stemmen, som jeg hadde hørt, som en basun som talte til meg, sa: Kom opp hit, så skal jeg vise deg hva som skal skje etter dette.
2Straks ble jeg grepet av Ånden, og se, en trone sto i himmelen, og en satt på tronen.
1Og jeg så i hans høyre hånd, han som satt på tronen, en bok, skrevet både inni og utenpå, og forseglet med sju segl.
2Og jeg så en mektig engel som ropte med høy stemme: Hvem er verdig til å åpne boken og bryte dens segl?
12Hør på meg, Jakob, og du Israel, min utvalgte! Jeg er den samme, jeg er den første, og også den siste.
17Han kom nær stedet hvor jeg sto, og jeg ble så redd at jeg falt med ansiktet mot jorden. Men han sa til meg: "Vær oppmerksom, menneskesønn, for synet gjelder endens tid."
1Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer.
28Som fargen på regnbuen når den er i skyen på en regnværsdag, slik var utseendet til den strålende omgivelsen rundt. Dette var synet av Herrens herlighets liknelse; og jeg så det, og jeg falt på mitt ansikt, og jeg hørte en stemme som talte.
6Og jeg så, midt mellom tronen og de fire skapningene, og midt mellom de eldste, et lam som så slaktet ut, med sju horn og sju øyne, som er de sju Guds ånder sendt ut over hele jorden.
7Og det kom og tok boken fra hans høyre hånd, han som satt på tronen.
1Og jeg så at Lammet åpnet et av de syv segl, og jeg hørte en av de fire skapninger si med en røst som torden: Kom og se!
5Og han som satt på tronen sa: Se, jeg gjør alle ting nye. Og han sa til meg: Skriv, for disse ordene er troverdige og sanne.
6Og han sa til meg: Det er skjedd. Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Til den tørste vil jeg gi av kilden med livets vann for intet.
1Skriv til engelen for menigheten i Efesos: Dette sier han som holder de syv stjerner i sin høyre hånd, han som vandrer blant de syv gull-lampestakene:
10da faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og kaster kronene sine ned for tronen, og sier:
14Og de fire skapningene sa: Amen! Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.
1Og jeg så, og se, Lammet sto på fjellet Sion, og sammen med det var det hundre og førtifire tusen som hadde sin Fars navn skrevet på pannene.
1Deretter så jeg en engel komme ned fra himmelen med stor makt, og jorden ble opplyst av hans herlighet.
6Så sier Herren, Israels konge og hans gjenløser, Herren, hærskarenes Gud: Jeg er den første, og jeg er den siste, og uten meg er det ingen Gud.
14Og jeg så, og se, en hvit sky, og på skyen satt en som lignet en menneskesønn, med en gullkrone på hodet og en skarp sigd i hånden.
5Og engelen jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
11Jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. For hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og det fantes ikke rom for dem.
6Da han sa: «Det er meg,» trakk de seg tilbake og falt til jorden.