Verse 1
Og Hannah ba, og sa: Mitt hjerte gleder seg i HERREN, mitt horn er hevet i HERREN; min munn er utvidet over mine fiender; fordi jeg gleder meg over din frelse.
Verse 2
Det er ingen hellig som HERREN; for det er ingen ved siden av deg; heller ikke finnes det noen klippe som vår Gud.
Verse 3
Snakk ikke mer så hovmodig; la ikke stolthet komme ut av munnen deres; for HERREN er en kunnskapsrik Gud, og ved ham veies handlinger.
Verse 4
Bøylene til de mektige er knust, og de som snublet, er kledd i styrke.
Verse 5
De som var mette har solgt seg for brød; og de sultne har nå fått slutt på sin nød: den barnløse har født syv; og hun som hadde mange barn, er blitt svak.
Verse 6
HERREN slår ihjel og gir liv; han fører ned til graven, og han fører opp.
Verse 7
HERREN gjør fattig og gjør rik; han senker og hever opp.
Verse 8
Han reiser opp den fattige fra støvet, og løfter opp tiggeren fra dungen, for å sette dem blant prinsene og la dem arve herlighetens trone; for jordens pilarer tilhører HERREN, og han har satt verden på dem.
Verse 9
Han vil bevare føttene til sine hellige, men de ugudelige skal være stumme i mørket; for ved styrke skal ingen seire.
Verse 10
HERRENS motstandere skal bli knust; fra himmelen skal han tordne mot dem: HERREN skal dømme jordens ender; og han skal gi styrke til sin konge, og heve hornet til sin salvede.
Verse 11
Og Elkanah gikk til Rama til sitt hus. Og barnet tjente HERREN foran Eli, presten.
Verse 12
Nå var Eli svært gammel, og hørte alt det sønnene hans gjorde mot hele Israel; og hvordan de hadde omgang med kvinnene som samlet seg ved inngangen til samlingshuset.
Verse 13
Og prestens vane med folket var, at når noen mann ofret et offer, kom prestens tjener mens kjøttet ble kokt, med en kjøttgaffel med tre tenner i hånden;
Verse 14
Og han stakk den i pannen, eller kjelen, eller gryten; alt det kjøttet gaffelen hentet opp, tok presten for seg selv. Så gjorde de i Shilo til alle israelittene som kom dit.
Verse 15
Også før de brant fettet, kom prestens tjener og sa til mannen som ofret: Gi rått kjøtt til steking for presten; for han vil ikke ha kokt kjøtt av deg, men rått.
Verse 16
Og hvis noen mann sa til ham: La dem ikke unngå å brenne fettet med en gang, og så ta så mye som du ønsker; da ville han svare ham: Nei, du skal gi det til meg nå; og hvis ikke, vil jeg ta det med makt.
Verse 17
Derfor var synden til de unge mennene meget stor foran HERREN; for folk avskydde HERRENs offer.
Verse 18
Men Samuel tjente foran HERREN, som barn, iført en linned efod.
Verse 19
I tillegg laget moren hans en liten kappe og bragte den til ham hvert år, når hun kom opp med mannen sin for å ofre det årlige offeret.
Verse 20
Og Eli velsignet Elkanah og hans kvinne, og sa: HERREN gi deg av denne kvinnen for lånet som er gitt til HERREN. Og de dro til sitt eget hjem.
Verse 21
Og HERREN besøkte Hannah, slik at hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Og barnet Samuel vokste opp foran HERREN.
Verse 22
Nå var Eli veldig gammel, og hørte alt det sønnene hans gjorde mot hele Israel; og hvordan de hadde omgang med kvinnene som samlet seg ved inngangen til samlingshuset.
Verse 23
Og han sa til dem: Hvorfor gjør dere slike ting? For jeg hører om deres onde handlinger av hele dette folket.
Verse 24
Nei, mine sønner; for det er ikke et godt rykte jeg hører: dere får HERRENs folk til å synde.
Verse 25
Hvis en mann synder mot en annen, skal dommeren dømme ham; men hvis en mann synder mot HERREN, hvem skal be for ham? De hørte imidlertid ikke på stemmen til sin far, fordi HERREN ville dømme dem.
Verse 26
Og barnet Samuel vokste opp, og fikk både HERREN og menneskenes velvilje.
Verse 27
Og det kom en mann av Gud til Eli, og sa til ham: Slik sier HERREN: Visste jeg ikke klart for huset til din far, da de var i Egypt, i Faraos hus?
Verse 28
Og valgte jeg ham ut av alle Israels stammer til å være min prest, til å ofre på mitt alter, til å brenne røkelse, til å ha på seg en efod foran meg? Og ga jeg ikke huset til din far alle brennofertene fra Israels barn?
Verse 29
Hvorfor forakter dere mitt offer og min gave, som jeg har befalt i min bolig; og ære deres sønner mer enn meg, for å gjøre dere fete med det beste av alle brennoffere fra mitt folk Israel?
Verse 30
Derfor sier HERREN, Israels Gud: Jeg sa faktisk at huset ditt og huset til din far skulle gå foran meg for evig; men nå sier HERREN: La det være langt borte fra meg; for dem som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli lett ansett.
Verse 31
Se, dager kommer, da jeg vil kutte av din makt og din fars hus, slik at det ikke skal være noen gammel mann i ditt hus.
Verse 32
Og du skal se en fiende i min bolig, i all den rikdom som Gud skal gi Israel: og det skal ikke være en gammel mann i ditt hus for evig.
Verse 33
Og mannen i din slekt, som jeg ikke skal kutte av fra mitt alter, skal bli en byrde for deg og sørge over ditt hjerte: og all økningen av huset ditt skal dø i sin beste alder.
Verse 34
Og dette skal være et tegn til deg, som skal komme over dine to sønner, på Hophni og Phinehas; i en dag skal de dø begge to.
Verse 35
Og jeg vil heve opp en trofast prest for meg, som skal gjøre i samsvar med det som er i mitt hjerte og sinn: og jeg vil bygge ham et sikkert hus; og han skal gå foran min salvede for alltid.
Verse 36
Og det skal skje, at enhver som blir igjen i ditt hus, skal komme og bøye seg for ham for en bit sølv og en smakbit brød, og skal si: Sett meg, vær så snill, inn i en av prestens embeder, så jeg kan spise litt brød.