2 Korinterbrev 1:8
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår nød som kom over oss i Asia, for vi ble kraftig presset, over vår styrke, så vi til og med mistet motet til livet:
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår nød som kom over oss i Asia, for vi ble kraftig presset, over vår styrke, så vi til og med mistet motet til livet:
Vi vil nemlig ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den nøden som kom over oss i Asia: Vi ble presset ut over mål, over vår kraft, så vi til og med fortvilte om livet.
Vi vil nemlig ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen som rammet oss i Asia: Vi ble tyngt i overmål, over vår kraft, så vi endog fortvilte om livet.
For vi vil ikke, søsken, at dere skal være uvitende om den trengsel som kom over oss i Asia: vi ble tyngt utover evne, så vi til og med mistet håpet om å leve.
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår nød som hendte oss i Asia, at vi ble overmåte tungt presset, over vår styrke, slik at vi til og med mistet motet til livet:
For vi ønsker ikke at dere skal være uvitende, brødre, om den nød vi opplevde i Asia; vi ble så tungt belastet at det overgikk vår styrke, så vi mistet nesten håpet om livet:
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår trengsel som kom over oss i Asia, at vi var svært nedtynget utover vår styrke, slik at vi til og med tvilte på livet.
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår trengsel som skjedde oss i Asia, at vi ble så overveldende belastet, utover vår styrke, slik at vi endog fortvilet over livet:
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår nød som kom over oss i Asia, at vi ble overveldet utover vår evne, så vi tvilte til og med på livet.
Vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den nød som kom over oss i Asia, at vi var under så stort press, ut over vår styrke, at vi til og med fortvilte over livet:
For, brødre, vil vi ikke at dere skal være uvitende om det trengsel som rammet oss i Asia, da vi ble overveldet, utover vår styrke, så mye at vi nærmest mistet lysten til å leve:
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen vi ble utsatt for i Asia; at vi ble belastet langt utover vår evne og styrke, slik at vi til og med mistet håpet om å berge livet.
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen vi ble utsatt for i Asia; at vi ble belastet langt utover vår evne og styrke, slik at vi til og med mistet håpet om å berge livet.
For vi vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om vår trengsel som vi opplevde i Asia, hvordan vi ble så overmåtelig tynget utover vår egen kraft, at vi endog var i villrede om vårt liv.
For we do not want you to be unaware, brothers and sisters, of the trouble we experienced in the province of Asia. We were under great pressure, far beyond our ability to endure, so that we despaired of life itself.
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengsel som kom over oss i Asia, at vi ble overveldende tynget utover vår evne, så vi til og med tvilte på å overleve.
Thi vi ville ikke, Brødre! at I skulle være uvidende om vor Trængsel, som os er vederfaren i Asia, at vi vare overmaade besværede over Evne, saa at vi endog mistvivlede om Livet.
For we would not, brethren, have you ignorant of our trouble which came to us in Asia, that we were pressed out of measure, above strength, insomuch that we despaired even of life:
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår nød som traff oss i Asia, at vi ble overbelastet utover våre krefter, slik at vi til og med mistet håpet om livet.
For we would not, brethren, have you ignorant of our trouble which came to us in Asia, that we were pressed beyond measure, above strength, so much that we despaired even of life.
Vi vil ikke at dere skal være uvitende, søsken, om vår nød som vi opplevde i Asia; vi ble overveldet, over vår evne til å bære, så mye at vi fortvilet selv om livet.
For vi vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om vår trengsel som kom over oss i Asia, at vi ble overmåte tynget utover vår egen styrke, slik at vi mistet håpet til livet selv;
Vi vil nemlig ikke at dere skal være uvitende, brødre, om vår trengsel i Asia, hvordan vi ble så overveldet utover vår egen krefter, at vi mistet livsmotet:
For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den nød som kom over oss i Asia, at det var mer enn vi kunne bære, så vi til og med mistet håpet om livet:
Brethren I wolde not have you ignoraut of oure trouble which happened vnto vs in Asia. For we were greved out of measure passynge strength so greatly that we despeared even of lyfe.
Brethren we wolde not haue you ignoraunt of oure trouble, which happened vnto vs in Asia, for we were greued out off measure passynge strength, so that we euen dispared of life,
For brethren, we woulde not haue you ignorant of our affliction, which came vnto vs in Asia, howe we were pressed out of measure passing strength, so that we altogether doubted, euen of life.
For we woulde not brethren haue you ignoraunt of our trouble, whiche came vnto vs in Asia: For we were greeued out of measure, passyng strength, so greatly, that we dispayred euen of lyfe.
For we would not, brethren, have you ignorant of our trouble which came to us in Asia, that we were pressed out of measure, above strength, insomuch that we despaired even of life:
For we don't desire to have you uninformed, brothers,{The word for "brothers" here and where context allows may also be correctly translated "brothers and sisters" or "siblings."} concerning our affliction which happened to us in Asia, that we were weighed down exceedingly, beyond our power, so much that we despaired even of life.
For we do not wish you to be ignorant, brethren, of our tribulation that happened to us in Asia, that we were exceedingly burdened above `our' power, so that we despaired even of life;
For we would not have you ignorant, brethren, concerning our affliction which befell `us' in Asia, that we were weighed down exceedingly, beyond our power, insomuch that we despaired even of life:
For we would not have you ignorant, brethren, concerning our affliction which befell [us] in Asia, that we were weighed down exceedingly, beyond our power, insomuch that we despaired even of life:
For it is our desire that you may not be without knowledge of our trouble which came on us in Asia, that the weight of it was very great, more than our power, so that it seemed that we had no hope even of life:
For we don't desire to have you uninformed, brothers, concerning our affliction which happened to us in Asia, that we were weighed down exceedingly, beyond our power, so much that we despaired even of life.
For we do not want you to be unaware, brothers and sisters, regarding the affliction that happened to us in the province of Asia, that we were burdened excessively, beyond our strength, so that we despaired even of living.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Men vi hadde dødsdommen i oss selv, for ikke å stole på oss selv, men på Gud som oppreiser de døde:
10Han som har utfridd oss fra så stor en død, og som frelser nå; i ham stoler vi på at han fortsatt vil frelse oss:
7Men vi har denne skatten i jordkar, for at kraftens overflod skal være av Gud, og ikke av oss.
8Vi er presset fra alle kanter, men ikke knust; vi er forvirret, men ikke fortvilet;
9Forfulgt, men ikke forlatt; kastet ned, men ikke ødelagt;
10Vi bærer alltid med oss i kroppen Jesu død, så livet til Jesus kan bli åpenbart i vår kropp.
11For vi som lever, blir alltid overgitt til døden for Jesu skyld, så livet til Jesus kan bli åpenbart i vårt dødelige legeme.
12Så da virker døden i oss, men livet i dere.
7Derfor, brødre, ble vi trøstet av deres tro i all vår trengsel og nød:
8For nå lever vi, dersom dere står fast i Herren.
4Som trøster oss i all vår trengsel, slik at vi kan trøste dem som er i enhver nød, med den trøst som vi selv får fra Gud.
5For ettersom Kristi lidelser strømmer over oss, strømmer også vår trøst over oss gjennom Kristus.
6Og om vi blir kraftig presset, så er det for deres trøst og frelse, som virker gjennom utholdelsen av de samme lidelsene som vi også lider; eller om vi blir trøstet, så er det for deres trøst og frelse.
7Og vårt håp for dere er fast, idet vi vet at ettersom dere er deltakere i lidelsene, vil dere også være deltakere i trøsten.
3Slik at ingen av dere skulle rystes av disse lidelsene; for dere vet selv at vi er bestemt til dette.
4For virkelig, da vi var sammen med dere, ga vi dere en tidlig advarsel om at vi måtte møte trengsel;
5Av denne grunn, da jeg ikke lenger kunne holde ut, sendte jeg bud for å høre om troen deres, for å hindre fristeren fra å ha fristet dere, og vårt arbeid skulle ikke bli forgjeves.
4Så vi roser dere i Guds menigheter for deres tålmodighet og tro i alle deres forfølgelser og lidelser dere står overfor:
3Jeg sier ikke dette for å dømme dere; som jeg har sagt før, dere er i hjertet mitt for å dele liv og død med dere.
4Stor er min frimodighet overfor dere, jeg er veldig glad i dere: jeg er fylt med trøst, jeg er utrolig glad i all vår trengsel.
5For da vi kom til Makedonia, fikk vi ikke hvile; men vi møtte utfordringer fra alle sider; utenfor var det kamper, innvendig var det frykt.
1For dere, brødre, vet at vår inntreden blant dere ikke var forgjeves.
2Men etter at vi hadde lidt mye på forhånd og blitt dårlig behandlet, slik dere vet, i Filippi, var vi modige i vår Gud til å forkynne Guds evangelium til dere på tross av stor motstand.
8Så, med stor kjærlighet til dere, var vi villige til å dele ikke bare Guds evangelium med dere, men også våre egne liv, fordi dere betyr så mye for oss.
9For dere husker, brødre, vårt arbeid og slit: vi arbeidet natt og dag, for ikke å være til byrde for noen av dere, mens vi forkynte Guds evangelium.
9Som ukjente, men dog kjente; som døende, og se, vi lever; som blitt slått, men ikke drepte;
8Verken spiste vi noens brød uten å betale; vi arbeidet hardt natt og dag for ikke å bli en byrde for noen av dere:
9Ikke fordi vi ikke har makt, men for å gjøre oss selv til et eksempel for dere å følge.
1Derfor, siden vi har denne tjenesten og har fått miskunn, gir vi ikke opp.
13Derfor ønsker jeg at dere ikke skal miste motet på grunn av mine lidelser for dere, som er deres ære.
5For vårt evangelium kom ikke bare til dere med ord, men også med kraft, i Den Hellige Ånd, og i stor visshet; som dere vet hvordan vi opptrådte blant dere for deres skyld.
6Og dere ble etterfølgere av oss og av Herren, da dere tok imot ordet i mye motgang, men også med glede fra Den Hellige Ånd.
1Dessuten, brødre, vil vi gjerne at dere vet om den nåde som Gud har gitt menighetene i Makedonia.
2Hvordan de, midt i en stor lidelse, har opplevd glede i overflod, og til tross for dyp fattigdom, har vist stor gavmildhet.
8Vær derfor ikke skamfull over vitnesbyrdet om vår Herre, eller over meg, hans fange; men del i lidelsene for evangeliet ved Guds kraft.
12For vi fremmer ikke oss selv på nytt for dere, men gir dere anledning til å rose oss, så dere kan ha noe å svare dem som skryter av det ytre, og ikke av hjertet.
13For om vi handler impulsivt, er det for Gud; eller hvis vi er edru, så er det for deres skyld.
4De bad oss ivrig om å ta imot denne gaven og være med i tjenesten for de hellige.
5Og dette gjorde de, ikke som vi hadde håpet, men først ga de seg selv til Herren, og deretter til oss i henhold til Guds vilje.
10Vi er for Kristus' skyld tåper, men dere er kloke i Kristus; vi er svake, men dere er sterke; dere er ærefulle, men vi er foraktede.
11Selv inntil nå lider vi både sult og tørst, vi er nakne og blir slått, og vi har ikke noe fast bosted;
16Derfor mister vi ikke motet; men om det ytre mennesket går til grunne, så blir det indre mennesket fornyet dag for dag.
17For vår lette trengsel, som bare varer en kort stund, virker for oss en overmåte stor og evig vekt av herlighet.
17Men vi, brødre, som ble skilt fra dere for en kort tid i legemet, men ikke i hjertet, lengtet enda mer etter å se dere ansikt til ansikt.
1Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, mente vi det var best å bli igjen alene i Aten;
4Men i alt viser vi oss som Guds tjenere, med mye tålmodighet, i prøvelser, i nød, i vanskelige situasjoner,
27For han var faktisk syk, nær døden: men Gud hadde barmhjertighet over ham; og ikke bare over ham, men også over meg, så jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
12For vår glede er dette, vitnesbyrdet fra vår samvittighet, at vi i enkelhet og gudsfrykt, ikke med kjødelig visdom, men ved Guds nåde, har hatt vår ferd i verden, og enda mer overfor dere.
4For med mye affliction og tårer skrev jeg til dere; ikke for at dere skulle bli triste, men for at dere skulle forstå den kjærligheten jeg har for dere.
10Derfor gleder jeg meg over svakheter, vanærelser, behov, forfølgelser og trengsler for Kristi skyld; for når jeg er svak, da er jeg sterk.